Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 24. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24. JULI 1930
MM “BT T Nr. 30
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE .INGENIØR, M. N. I. F.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII1IIIIIIIIIIIII IN N HOLD Z n 11 n ■■ il 111 in 11 il 11 r ii ii ni ir 111 mm 1111 lim ii
Telegrafdirektørstillingen. — Dødsfall: Prof. dr, H. H. Rode. — Ny professor ved N. T. H. — Drammens tekniske, forenings jubileumsskrift 1880—
1930. — Verdenskraftkonferansen i Berlin. —Trykkhøidetap i ledninger med kontinuerlig foranderlig tversnitt. — Nye verktøimaskiner i Kværner
brugs maskinverksted. — Elektroteknikken på Leipzigermessen. — Litteratur. — Personalia. — Notiser.
TELEGRAFDIREKTØRSTILLINGEN
er i disse dager avertert ledig, og spørsmålet om hvem
der fremtidig skal beklæ denne viktige offentlige stilling
beskjeftiger selvsagt alle dem hvem vårt telegraf- og
telefonvesens utvikling og fremgang ligger på hjertet.
Når det gjelder besettelsen av lederstillingen for
denne tekniske etat, biir interessen så meget større .som
denne hittil — i motsetning til andre offentlige tekniske
vesener — alltid har vært besatt med menn uten
særlige tekniske kvalifikasjoner. Det har enten vært
politiske eller opportunitetshensyn som har vært avgjørende;
tanken om å få en mann som på grunnlag av teknisk
utdannelse og innstilling hadde forutsetninger for en
rasjonell teknisk-økonomisk ledelse av etaten, en sådan
tanke synes alltid å ha vært fjern for de besettende
myndigheter. Legmannskjønnet har her som på så
mange andre områder vært foretrukket for
sakkyndigheten.
I våre andre store offentlige tekniske etater har
forholdet vært et annet. De senere sjefer for statens
veivesen f. eks. har vært ingeniører med livslang innsikt og
erfaring i vejbygningen og vejdriften — teknisk
såvel-Som økonomisk og adminstrativt. Det vil vel nu bli
almindelig innrømmet at almenheten har Vcert vel tjent
med det. — Generaldirektørstillingen for Statsbanene har
siden 1924 vært beklædt av en ingeniør som har stått i
spissen for ledelsen i en for jernbanevesenet
overordentlig vanskelig periode, på en måte som har vunnet
almindelig anerkjennelse. — Vårt havnevesen har også
gjen-nem årrekker vært utmerket ledet av teknisk utdannede
menn.
Men Telegraf- og telefonvesenet, denne kompliserte
tekniske organisme, som er bygget op på et for
ikke-fagfolk lite tilgjengelig teknisk-videnskapelig grunnlag,
og på en teknisk praksis som i konsekvens hermed er
meget komplisert — og som dessuten på grunn av dets
intime sammenheng med det internasjonale telegraf- og
telefonvesen krever et inngående kjennskap til andre
lands teknikk på dette område — for dette vesen har
man hittil funnet å kunne nøje sig med sjefer uten
inge-niørutdanelse. — Der gjør sig innen almenheten en
vrangforestilling gjeldende, som utvilsomt henger igjen
fra telegrafens’og telefonens barndom, da de første
primitive telegraf- og telefoninnretninger blev tatt i bruk
— at disse tekniske innretninger var et slags leketøi,
som det ikke krevdes nogen større teknisk innsikt til å
stelle med.
Det faktiske forhold er imidlertid at særlig under og
efter verdenskrigen har telegraf- og telefonvesenet
gjen-nemgått en enorm utvikling, hvorunder der etterhvert
har dannet sig en telegrafteknikk og en telefonteknikk
som hver for sig efter selvstendige linjer har tatt i bruk
en rekke av de nyeste opdagelser og opfinnelser i den
moderne fysiske og elektrotekniske videnskap. Særlig
på telefonteknikkens område har også en storindustrien
masseproduksjon måttet tre til for på en rasjonell og
økonomisk måte å kunne tilveiebringe det ytterst
kompliserte elektriske maskineri som denne teknikk krever.
Og radioteknikken er kommet til som en ny faktor,
hvis utvikling ennu bare er i sin begynnelse. Hvilke
fremtidsmuligheter radiotelegrafi og -telefoni,
kringkasting av ord og billeder, fjernsyn o.s.v. kan ha, skal
vi ikke her forsøke å oprulle, men det er klart at disse
nye grener av teknikken vil stille stadig større krav
til den øverste leders tekniske innsikt og kyndige
beslutningsevne.
De opgaver som nu og fremtidig foreligger til
løsning innen vårt telegraf- og telefonvesen,. vil stille så
store og mangeartede krav i denne henseende til den
øverste leder, at det vil være uriktig nu ikke å ta hensyn
hertil ved besettelsen av telegrafdirektørstillingen.
Også for en tidsmessig ledelse av det store
personale som etaten nu omfatter, og hvis arbeide i
helt overveiende grad er av teknisk art eller tjener
tekniske formål, vil det være av vital betydning å ha
en teknisk kyndig mann i spissen. Han vil bedre enn
en ikke-ingeniør kunne bedømme betydningen og
rekkevidden av de disposisjoner som treffes, både teknisk og
økonomisk, og hans tekniske skjønn og innsikt vil gjøre
det lettere for ham å forhandle med de utenlandske
fagfolk om de vanskelige teknisk-økonomiske spørsmål i
forbindelse med vårt telefonnetts tilpasning til det store
kontinentale telefonnett.
Selvsagt må den nye måmi også ha andre
personlige egenskaper enn de rent tekniske kvalifikasjoner,
men vi nærer ikke tvil om at den habile mann kan
finnes, hvis man vil sette noget inn på det.
77 . ÅRGANG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
