Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 24. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
330
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 30 - 1930
DØDSFALL
PROFESSOR DR. ING. H. H. RODE
ved Norges tekniske hoiskole er omkommet ved en sørgelig
bilulykke i Tirol på hjemvei fra en feriereise. Både
professoren og hans hustru, født Frost, blev drept, idet deres
bil styrtet ut for veien og ned i en elv.
Professor Rodes død er et meget beklagelig tap for vår
tekniske høiskole. Hans fag, ingeniørmekanikken, er
utvilsomt et av Højskolens centrale fag, og den bidrar på mange
måter til å skape den standard hvorefter Højskolens viden-
skapelige nivà vil bedømmes. Der er vel heller neppe en
høiskolestudent uten at han direkte eller indirekte kommer
i berøring med mekanikk-professoren, hvilket fag han enn
tilhører.
Da Rode blev utnevnt til dette professorat, hadde man
hatt adskillige vanskeligheter å kjempe med for å opnå
en tilfredsstillende ordning av denne lærestol, og de store
forventninger man stillettilden nye mann, blev ikke skuffet.
Professor Rode inntok en meget fremskutt plass ved
Højskolen, han var en utmerket lærer og han har utført et meget
verdifullt videnskapelig arbeide. På sitt spesialområde,
brobygning, nød han anseelse som en fremragende kapasitet
langt utenfor vårt lands grenser. Ved bygningen av et par
kjempebroer i Amerika blev han tilkaldt som sakkyndig.
— I Studentersamfundet i Trondhjem inntok han en
fremtredende posisjon og han var medlem av studentenes
eksklusive ridderskap.
Nedenstående biografiske data er hentet fra vår omtale
av Rode, da han var blitt utnevnt til professor.
Hans Henrik Rode var født pà Røros i 1885. Han tok
artium på reallinjen i 1903 og forberedende prøve i 1904.
I 1903—04 studerte han dessuten ren og anvendt
matematikk ved universitetet under professorene Guldberg,
Stønner og Thue. — I 1908 avla han diplomprøve i
bygningsfag ved den tekniske høiskole i Hannover med
utmerkelse. Derefter var han et år ansatt hos firmaet Louis Eilers
i Hannover og var samtidig assistent i mekanikk m. m. ved
den tekniske høiskole.
Fra 1909 til 1912 var Rode leder av ingeniør
Linden-thais konstruksjonsbyrà i New York. Fra september 1912
var han påny nogen måneder assistent ved den tekniske
høiskole i Hannover i jernbetong og brobygning, og
privatassistent hos professor Otzen, og var derefter til sommeren
1914 ansatt som overingeniør i jern- og brobygningsfirmaet
Steffens & Nölle, Berlin.
I 1914—16 opholdt han sig med offentlig stipendium
ved den tekniske høiskole i Berlin. Våren 1916 erhvervet
har graden dr. ing. med utmerkelse.
Av videnskapelige arbeider kan nevnes hans
doktoravhandling om kneknings- og svingningsproblemcr. Der
finnes også fra Rodes hånd en rekke mindre arbeider i
„Zeitseln. d. Hannov. Arkitekten-und Ingeniøren Vereins",
„Teknisk ukeblad" m. fl.
NY PROFESSOR VED N. T. H.
DR. ING. NILS LEFRING
er utnevnt til professor i mekanisk teknologi. Dette
professorat har stått ledig siden professor Gjessings død
i 1922.
Dr. ing. Lefring er født 1888 i Finnmark, tok eksamen
artium i Bodø 1911 og avgangseksamen ved Norges
tekniske høiskole 1916 med hovedkarakter 1,1 «særdeles
tilfredsstillende med innstilling».
I 1917 blev ingeniør Lefring ansatt ved Thunes mek.
verksted. Ved siden av denne stilling fungerte Lefring
fra 1919 som lærer og konsulent i driftsmaskineri ved
Statens teknologiske institutt. Fra 1922 var han også
lærer i maskinlære ved maskinistskolenes aftenkurser og
ved Vaterlands tekniske aftenskole. I 1923 blev han
knyttet til Statens teknologiske institutt som
verksteds-ingeniør. Siden 1925 har dr. ing. Lefring hatt
statsstipendium til videre utdannelse i mekanisk teknologi for
eventuell overtagelse av professoratet ved Højskolen.
Det vil hilses med almindelig tilfredshet at dette
professorat som nu har stått ledig i 8 år, atter er blitt
besatt, og at det har lykkes å få det besatt på en så
tilfredsstillende måte.
Professor Lefrings dyktighet, interesse og store
arbeidskraft vil sikkert tilføre dette felt av den tekniske
videnskap nye verdier. Vil tillater oss å lykkønske
Højskolen og professoren selv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
