Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 24. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
332
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 30 - 1930
Den største del av festskriftet (vel 200 sider) omfatter
en fremstilling av Drammensdistriktets industrihistorie i
senere tider og innledes med en grei oversikt av Hans
Jensen. For Oplandet var jo det felles trekk både for den gamle
og den nye tid at brukene klynget sig til fossene — det gjaldt
både bergverk, møller og sagverk og da disse sistes tid var
forbi i 1860—70 årene, følger den nye periode i Oplandets
industrihistorie — papirindustriens tid — med bygning av
tresliperier, sellulose- og papirfabrikker. For selve byens
vedkommende er der liten analogi mellem den gamle forholdsvis
industrifattige tid og den nye periode, i hvilken Drammen
virkelig kan sies å være blitt en industriby. Overrgangen
faller forøvrig nogenlunde sammen med tidsskiftet også i
oplandets industriutvikling og er knyttet til omlegningen i
sagindustrien, som begynte ca. 1860. Da holdt
dampmaskinen sitt inntog, og nettop i trelastindustrien fikk den
sin spesielt fordelaktige anvendelse på grunn av de billige
fyringsmaterialer som man får fra avfallet i sagbruk og
høvlerier. Men utenom denne for stedet så naturlige
industri kunde ikke dampmaskinens fremkomst skape nogen
annen større produksjonsvirksomhet her.
Men straks efter århundreskiftet går Drammens
industriliv atter inn i en ny fase ved elektrisitetens fremkomst til
byen, og først nu blev der fart i byens almindelige
industrielle utvikling. Der blev da efterhånden anlagt en rekke
tildels ganske betydelige foretagender. Det blev fremdeles
representanter for distriktets gamle treforedlingsindustri,
nemlig papirfabrikkene, som blev de fremherskende, idet
der kom op 9 slike i byen og nærmeste omegn foruten 3
nye i Mjøndalen og en helt ute i Svelvik. Men der fulgte
også andre industrigrener med, f. eks. i tekstil, i elektrisk
produksjon m. m.
I festskriftet får man en fortrinlig fremstilling av denne
utvikling i en rekke utmerkede spesialartikler av ikke
mindre enn 18 forfattere. Blandt disse må særlig nevnes
den, før nevnte Hans Jensen, som behandler dampsager og
høvlerier, samt Harald Bugge, som behandler
papirindustrien. Disse artikler må ha kostet forfatterne et meget
stort arbeide, men så er de også blitt særdeles verdifulle
kildeskrifter. Også de andre forfattere har gitt mange
interessante bidrag, således Soren Falch: Mekanisk og
elektrisk industri (13 s.), Bernh. Valstad: Bygningsindustri (21
s.), Ulf Styren: Drammens glassverk (2 s.), Johan Gedde:
Tekstil- og beklædningsindustrien (13 s.), L Landmark Aars:
Nærings- og nydelsesmiddelindustrien (11 s.). Så følger
artikler om de offentlige og kommunale institusjoner:
Martin Saxegaard: Jernbanene (20 s), Kr. K. Bugge:
Veivesenet (9 s.), Johs. Mo: Telegraf og telefon (3 s.), Leif
Holst: Elektrisitetsforsyningen (8 s.), E. Larsen: Drammens
ingeniørvesen (13 s.), E. E. Skottevik: Opmåling og
regulering (5 s.), Alv Bugge: Bebyggelse og bygningsvesen (3 s.),
H. B. Sørensen: Gassverket (2 s.), Fritz Larsen: Trikken
(2 s.) og S. Waseng: Havnen (4 s.). — Tilslutt følger et
alfabetisk register over de i boken omhandlede ca. 340
industrielle bedrifter og de 47 bidragsydere.
Det innholdsrike festskrift vidner tydelig om et rikt
initiativ og en sterk interesse for industrielle foretagender.
Drammensdistriktet kan således rose sig av landets første
fabrikk for stålrør og fittings til elektrisk bruk. A/S
Elektroteknisk produktion, anlagt av ingeniør Hans Karlsrud
i 1918; Norges første fabrikk for elektriske lamper, anlagt
1916 av ingeniør G. Thorkildsen og A. J. Foyn, fra 1920
under navn av Drammens lampefabrik A/S; Omdahls
fin-lærfabrik, som 1914 som den første optok kromgarving;
Den norske papirfiltfabrik, anlagt 1916, den første og eneste
i sitt slags her i landet; The Dahl Milk Co. Ltd., anlagt
1887 av ingeniør Kr. G. Dahl i samarbeide med professor
P. Waage, for fremstilling av usukret, sterilisert melk og
fløte, senere flyttet til Holmestrand, og tilhører nu De
norske melkefabrikker A/S; A/S Drammens kjæksfabrik,
grunnlagt 1870 av H. O. Røhr, Norges første kjeksfabrikk;
Den norske Haglfabrik, anlagt 1898 efter initiativ av H. C.
Larsen (sønn av den bekjente bøssemaker L. i Oslo), nedlagt
1925; Drammens glassverk (oprinnelig anlagt 1873), kjøpt
av Christiania glasmagasin 1893 og 1928 fullstendig
ombygget for hel maskineil fremstilling av vindusglass m. v.
Der er altså et sjelden rikt initiativ. — Men også denne
medalje har sin bakside. — Foran er omtalt de mange
resultatløse grubeforetagender. Forf. av avsnittet om
bygningsindustrien forteller hvorledes der i forrige jobbeperiode
omkring århundreskiftet blev jobbet i anlegg av nye
teglverk, og at det nærmest må betegnes som tragikomisk
når der i siste halvdel av 1890-årene i det nærmeste distrikt
omkring Drammen blev anlagt ikke mindre enn 13 nye
teglverk, hvorav der nu bare er 4 tilbake; de andre er
nedrevet eller nedbrent efter å ha vært i drift et år eller to,
ja, enkelte kom endog ikke i drift. Lignende forhold støter
man også på innen andre brancher — det er ikke så sjelden
der fortelles om foretagender som ikke har vist sig
konkurransedyktige. Men det er jo ikke noget som gjelder bare
Drammensdistriktets industri. Et festskrift bør jo ikke
være bare et glansbillede, når det skal gi et sannferdig
billede av utviklingen gjennem et lengere tidsrum — det
må bli en fortelling både om seire og nederlag. Og ennu er
nok ikke alt som det bør være innen vår industri — så
det er nok ingen grunn til å kaste vrak på historiens
lerdommer. Men den voldsomme konkurranse mellem
nasjonene, som vi efter kyndige folks mening nu står foran, gjelder
det å sette størst mulig fart på de påbegynte
rasjonali-serings- og konsentrasjonsbestrebelser innen industrien i
forbindelse med de nødvendige reformer innen vårt
bank-og kredittvesen.
Alt i alt er festskriftet et interessant og verdifullt verk
som gjør Drammens tekniske forening og de mange
forfattere megen ære. Det vilde være av stor betydning for
vår industrihistorie om det utmerkede eksempel som D. T. F.
her har gitt, blev fulgt av de andre tekniske foreninger
rundt om i landet.
P. R. Sollied.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
