Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNr. 31
_■ Kl BLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
77. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
RED AKTØ R: THV. HOLMBOE .INGENIØR, M. N. I. F.
31. JULI 1930
INNHOLD:
Telegrafvesenets fremtidsopgaver og dets direktør, — Verdensskibsbygningen 1929. - Den store beretning om verdenskraftkonferansen. - Nordens
tekniske tidsskrifter. — Utstillingene i Trondhjem-Nidaros og Stockholm. - Luftskibets utvikling. — Støpejern eller ost? - Litteratur. —
Forenings-efterretninger. — Utstillinger, kongresser. — Personalia. - Notiser.
TELEGRAFVESENETS FREMTIDSOPGAVER OG DETS DIREKTØR
Vi fremholdt i forrige nummer endel av de grunner
■som efter vår opfatning taler for at
telegrafdirektør-stillingen nu besettes med en teknisk utdannet mann.
Vi nevnte herunder at den sterke utvikling som
telegrafien — og i ennu høiere grad langdistansetelefonien —
har gjennemgått i de siste 12—14 àr har bragt denne
teknikk op på en høide såvel videnskapelig som praktisk
og industrielt, som nødvendiggjør at ledelsen nu legges
i henderne på eh teknisk velkvalifisert mann, i likhet
med hvad der allerede forlengst er praktisert i andre
av våre store tekniske etater.
Det er på dette område særlig langlinjeteknikken
som gjennem en helt forbløffende utvikling er kommet
-over på en teknisk-videnskapelig basis som stiller meget
store krav til ledelsens innsikt. Hertil kommer så
radioteknikken, en gren som ennü så å si er bare i sin
begynnelse, men hvis utvikling allerede nu åpner
ubegrensede perspektiver. ’
Det tør i denne forbindelse være verdt å se litt pà
de nærmeste opgaver som vårt telegraf- og telefonvesen
idag står overfor. Ifølge en oversikt som nylig er gitt
av sjefingeniør Abild1) er der i våre offentlige
telegraf-og telefonanlegg nedlagt henved 200 mill. kr. Herav
faller ca. 15 miil. kr. på telegrafen, ca. 75 mill. kr. pà
rikstelefonen, henved 80 miil. kr. pà lokal telefonanleggene
og ca. 10 mili. kr. pà radioanleggene. Resten er faste
eiendommer.
De samlede inntekter var i budgetterminen 1928—29
ca. 32,4 mill. kr. og utgiftene ca. 21,4 miil. kr., altså et
overskudd pà ca. 11 miil. kr. Telegraf- og telefonlinjene
omfattet samtidig en samlet tràdlengde av ca. 640 000 km.
Der blev ialt befordret 4,7 mili. telegrammer, innenlands
og utenlands og det totale antall rikstelefonsamtaler var
over 13 millioner.
Men utviklingen stopper ikke hermed. Tvertimot står
telegrafvesenet nu overfor store og krevende opgaver
som i de senere år er utredet eller under utredning i
Telegraf styret. Opgaver som stiller store krav både til
styrets tekniske innsikt og dets evne til å arbeide
rasjonelt og økonomisk.
Sålenge rikstelefonen vesentlig arbeidet innenlands
eller på de kortere avstander til nabolandene, måtte den
sies å stå fullt pà høide med de krav som blev stillet ute
i de ledende land, og vi kunde glede oss over å ha en
efter våre geografiske forhold og økonomiske evne
særdeles god telegraf- og telefontjeneste — så langt som vi
da hadde rukket å utbygge vårt linjenett.
T) Gjengitt i «Telegrafstyrets tekniske meddelelser» og
«Elektroteknisk tidsskrift».
Svakstrømsteknikkens internasjonale utvikling har
imidlertid ført dette kommunikasjonsmiddel inn på nye
veier som i løpet av de senere år har gjort oss endel
akterutseilet, og det vil stille nye store krav til vår
tekniske våkenhet og vår økonomiske evne og offervilje,
om vi skal kunne følge med her på en sådan måte at
ikke vårt næringsliv blir handikappet på grunn av et
utilfredsstillende, utidsmessig telefonvesen, særlig da når
det gjelder våre utenlandsforbindelser.
Det dreier sig her for det første om linjenes overgang
fra luftledninger til jordkabler. På de lokale områder er
denne utvikling blitt fremtvunget ved den stadig
tiltagende utbygning av høispennings kraftledninger, særlig
har den elektriske drift av jernbanene vanskeliggjort
luftlinjetelefonien. Samtidig hermed har imidlertid den
internasjonale fjerntelefoni undergått en rivende
utvikling som ytterligere har påskyndet denne luftledningenes
erstatning med jordkabler. Der er her en rekke
innviklede tekniske forhold som vi ikke skal gå inn på, kun
vil vi påpeke at de tekniske krav som stilles til disse
internasjonale telefonforbindelser er overordentlig store,
og sålenge vårt eget linjenett ikke tilfredsstiller de krav
de store land stiller, vil vi ikke kunne påregne à opnå de
forbindelser med det internasjonale nett som vi trenger.
Det fremgår av den forannevnte redegjørelse av
sjefingeniør Abild at omtrent hele Central-Europa såvelsom
England, Italia og Sverige allerede er meget langt på
vei med utbygning av et planmessig gjennemført
kabelnett som muliggjør sikker og god telefonering mellem
hvilkesomhelst punkter innenfor dette store europeiske
område, uavhengig av landegrenser. Gjennem dette
kabelnetts tilknytning til de eksisterende transoceane
radioforbindelser og kommende kabelforbindelser er det
kun et tidsspørsmål hvad tid samtale kan føres med en
hvilkensomhelst telefonabonnent over hele kloden.
Telegrafstyrets ingeniøravdeling har inngående
studert disse forhold og der foreligger i den anledning en
utredet plan, som går ut på omlegning til kabler i jorden
av hovedlinjene innen vårt linjenett i den utstrekning som
de internasjonale telefonforhold såvelsom det økende
behov i vårt eget land nødvendiggjør det. Til den sydlige
stamlinjekabel langs kysten mellem Oslo og Stavanger
knytter sig så på passende punkter kabler til England,
Tyskland og Danmark.
Til disse kabler, hvorigjennem der altså skal
telefoneres, stilles der ganske andre og langt større tekniske
krav enn til telegrafkablene som vi allerede lenge har
hatt. Telefonkablene blir også meget kostbarene av denne
grunn, og der må dessuten til disse anlegg knyttes en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
