Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
346
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 31 - 1930
Bind 1. Elektrisitetens anvendelse i akerbruk,
husholdning, industri og håndverk.
Bind 2. Produksjon og anvendelse av gass.
Bind 3. Sammenligning mellem forskjellige krafttyper
fra forbrukerens standpunkt. — Mekanisk kraftoverføring
i fabrikker.
Bind 4. Bygning og drift av varmekraftanlegg.
Bind 5. Dampturbiner, gassturbiner og dampmaskiner.
Bind 6. Faste brennstoffer.
Bind 7. Kjeler og fyringsteknikk.
Bind 8. Oljekraftmaskiner.
Bind 9. Enkeltproblemer ved utbygning og drift av
vännkraftahlegg. — Damanlegg.
Bind 10. Utbygning av vannkraftanlegg.
Vassdrag-lovgivning.
Bind 11. Akkumulering av kraft i stor målestokk.
Samarbeide mellem forskjellige typer av kraftanlegg.
Bind 12. Elektrisk maskineri.
Bind 13. Elektriske koblingsanlegg.
Bind 14. Elektrisk kraftoverføring.
Bind 15. Belastningsfaktorer, strømtariffer og andre
økonomiske problemer vedrørende elektrisitetsverker.
Bind 16. Kraftøkonomiens verdensproblemer.
Lovgivning vedrørende kraftforsyning.
Bind 17. Kraft i transportvesenets tjeneste.
Bind 18. Forskningsarbeider, standardisering og
undervisning.
Bestillinger kan innsendes til «Teknisk ukeblad»,
Akersgt. 7, hvor også detaljert prospekt kan fåes.
NORDENS TEKNISKE
TIDSSKRIFTER
NEDSATT ABONNEMENTSPRIS FOR MEDLEMMER
AV DE NEDENFOR NEVNTE TEKNISKE
FORENINGER I DE NORDISKE LAND
Vi henleder opmerksomheten på den overenskomst
som blev truffet i 1928 mellem representanter for
Nordens ledende ingeniørforeninger om at nedenstående
reduserte abonnementspriser skulde gjelde fra og med
1. januar 1929 for de nedenfor nevnte tidsskrifter. — For
«Teknisk ukeblad»s vedkommende skjer prisreduksjonen
med tilslutning av Den polytekniske forenings direksjon.
Ingeniøren (Danmark) ......16 d. kr. (ist.f. 24 d. kr.)
Teknisk tidskrift (Sverige) ... .20 sv. kr. (i st.f. 30 sv. kr.)
Teknisk ukeblad (Norge)../20 n. kr. (i st.f. 30 n. kr.)
Tekniska foreningens i Finnland
förhandlingar .......... 60 f. Mark (i st.f. 120 f. Mark)
Teknillinen Aikakauslehti .. 50 f. Mark (i st.f. 100 f. Mark)
De reduserte priser er gjeldende for medlemmer av
følgende foreninger:
I Danmark: Dansk Ingeniørforening, Kjøbenhavn.
I Finnland: Tekniska foreningen i Finnland,
Helsingfors. Suomalaisten Teknikkejen Seura, Helsingfors.
I Norge: Den norske ingeniørforening, Oslo. Den
polytekniske forening, Oslo.
I Sverige: Svenska teknologföreningen, Stockholm.
Tekniska samfundet, Göteborg. Skånska
ingeniörsklub-ben, Malmö.
Abonnenter i det land hvor vedkommende tidsskrift
utgies, kan ikke få dette til nedsatt pris, det gjelder kun
medlemmer av nabolandenes respektive foreninger.!
Da postabonnement ikke kan fåes til mer enn en pris
for hvert tidsskrift, må rabatten skje i form av refusjon.
De som vil benytte sig av denne rabatt, må til sin egen
forening innsende postkvittering for abonnement og får
tilsendt rabatten med fradrag for porto. Utligning av
mellemværendet skjer så senere foreningene sig imellem.
UTSTILLINGENE I TRONDHJEM-NIDAROS OG STOCKHOLM
Sommeren har vært utstillingenes sommer. Blandt
de fremste i landet har Trøndelagsutstillingen vært.
Stockholm har vært noget for sig selv.
En sammenligning mellem de to utstillinger i
Trondhjem og Stockholm blir på sett og vis en sammenligning
mellem de to folk og deres lynne. I Trondhjem bar det
hele et provisorisk preg, det var ingen som kunde tenke
at disse bygninger, hvor de fleste konstruksjoner var
udekkede og hvor maling var sparsomt anvendt skulde
bli stående som permanente bygninger. Dette skal ikke
regnes for nogen feil, men uhøvlet og umalt treverk i
tak og veggkonstruksjoner er nu engang noget
provisorisk som ikke minner om fest. Og en utstilling skal
være festlig. Det har ikke så meget å si. ved hvilke
midler denne festivitas fremtrylles, men den bør være
der. Hvis vi i Trondhjem hadde møtt en blåstrøket eller
knallrød takkonstruksjon, istedenfor den umalte,
uferdige, vilde vi ha reagert og øiet hadde gledet sig over
påfunnet, hensikten vilde være opnådd.
Anderledes var det i Stockholm. Svenskene er ikke
slik at de anser det for passende å vise et uhøvlet, umalt
tak. Her var alle ting dekket enten med farve, med
linoleum (gulver) eller ved kledning på veggene. Et
meget anvendt stoff var eternit, dette brukte de særlig
utvendig.
Felles for begge utstillingene er en viss djervhet i
bruken av virkemidler. Selve de bærende konstruksjoner
er ikke innklædd, men materialenes farver er i
Stockholm mere varsomt innstemt i miljøet. Differdinger og
H-bjelker er brukt som søiler og i Stockholm (i
Paradiset — hovedrestauranten) bare malt i en sølvfarve, det
tar sig godt ut og er helt korrekt og forsvarlig.
Men hvad Stockholm rent overlegent har seiret i er
i utnyttelsen av de forhånden værende hjelpekilder,
terreng, vann, elektrisk lys, gamle trær og
forbindelsesbroer. Trondhjem hadde en bedårende chanse i Nidelvens
myke bue rundt øen, et spill av vann, himmel, trær og
lys, som ufattelig for andre er helt unyttet. Vi kan
drømme oss inn i en ny situasjonsplan, hvor
hovedrestauranten ligger i terrasser ned mot elven. I
trappetrinn senker terrenget sig ned mot vannet, blomster,
farverike parasoller og markiser liver op og gir farver,
og som en forfriskende fonn vinker den innbydende
restaurant den trette og støvede vandrer inn under sine
svale skygger! Og nu? Hovedrestauranten vender sitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
