Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31. juli 1930
347
TEKNISK
åsyn mot en grå sandørken, mange mil fra det glidende
og blinkende vann, sand for vann, stener for brød!
Restaurantene i Stockholm er litt anderledes. Det er
to store, helt forskjellige bygninger. Paradiset er den
største og den liker jeg minst. Det er en bygning på
fem etasjer og av enorme dimensjoner. Den har også
vendt sitt ansikt fra vannet, fra trærne, fra idyllen. Slik
ser det ut, når vi kommer gående mot den. Men går
vi inn, forandres det hele. Herfra ser man vannet og
på mange raffinerte måter har arkitekten funnet på glimt
og vyer, som er så overraskende, at man biir forbløffet.
Balkonger skyter ut fra veggene, folk danser fra salen
ut på disse, og det ser ut som om de svever i luften
over det blå intet. Bygningen vender sig riktignok mot
en sandplass den også, men denne plassen har en
begrensning av vann, av en morsom musikkpaviljong, og
der er plass til tusener av mennesker til festkonserter.
Og der er tusener av mennesker, det er det viktigste.
Stockholmsutstillingen har enda en restaurant, Elida,
og den er godt løst og morsom. Den står helt nede ved
vannet, den har gamle trær — som stod der fra før —
innebygget i sine rum, firmaer averterer ved å tapetsere
veggene med sine etiketter, utspring skyter frem og
rum er malt i de mest overraskende farver. Dette er
stedet for dem, som vil hvile en stille time i festmyldret,
dette er restauranten som Trondhjem savner. Den store
hovedrestaurant er for jassere, og for dem kan vegger
og tak være som de være vil, bare gulvet, dansegulvet,
er fremragende.
En ting bør fagfolk merke sig ved den
funksjonalistiske stil: De store glassflater og den rikelige
anvendelse av jern har ført til uventede og sterkt generende
temperaturer. I hovedrestauranten og flere andre steder
på utstillingen har der i denne hete sommer vært så
varmt, at det næsten ikke har vært til å utholde. Som
man av dagspressen har sett, gikk personalet til streik
ved Paradiset, angivelig på grunn av en vrien hovmester,
men det skulde ikke forbause mig om den virkelige
årsak var den kvelende varme, som nettop dengang
hersket i Stockholm, og som gjorde streikerne over all
måte irritable. Arkitekten har forsøkt å utnytte dette
varme-motiv, om det går an å uttrykke sig slik. Over
hver etasje har han anbragt en markiserekke, som er
tonet i ulike farver for hver etasje. Dette har god
virkning. På avstand ser det ut som om markisene er brede,
farvede bånd, og det liver bygningen godt op.
Begge utstillingene har broer. I Trondhjem to, i
Stockholm en. Broene i Trondhjem minner mest av alt
om slike provisoriske overganger, som vi ofte ser ved
større ombygningsarbejder ved gamle veier, det er de
nødvendige bjelker, planker, bord og firkant og dermed
basta. Stockholmsbrocn, som går fra hovedutstillingen
over Djurgårdsbrunnsviken til Akvariet er skinnende
hvit, buer sig lett og svinger sig elegant, litt japansk
eller venetiansk (Ponte Rialto) fra bredd til bredd. Jeg
la rnerke til at folk blev stående på denne bro, de likte
sig der, de pratet, de kjøpte bananer og de kikket over
rekkverket ned i vannet. Broen dannet en prektig
bakgrunn for denne del av utstillingen, skillet mellem den
alvorlige del og opgangen til «Nöiesfältet».
Hvad Trondhjem helt manglet var en fyldig utstilling
av boliger. Riktignok hadde man i Trondhjem en villa
til utlodning, men her hadde vedkommende gjort den
tankeløshet, at man ikke fikk lov til à gå op i armen
etasje, uten at man som billett hertil kjøpte et lodd i
villaen! Det var et korttenkt og lite overveiet
standpunkt, av flere grunner, blandt annet fordi den som skal
ta lodd først vil se hele huset, før man bestemmer sig.
Likeså burde man ha betenkt, at utstillingen besøkes av
mange utenbys, ja utlendinger, som ikke har det ringeste
interesse av å ta lodd på en villa i Trondhjem.
I Stockholm var denne boligutstilling noget av det
mest interessante av det hele. Her kan man virkelig tale
om en utstilling i en utstilling. Denne boligutstilling er
arrangert på følgende måte i sine hovedtrekk: I god
tid før utstillingen trådte et arbeidsutvalg sammen og
la planene. En konkurranse blev utskrevet, de beste
utpekt som seierherrer. Villaene blev så utarbeidet i
alle detaljer, og hovedutstillingens arkitekt Asplund, var
med i dette arbeide, uten at han dog tegnet nogen av
villaene.
Kravene var ikke små. Boligene blev inndelt i
grupper og hver gruppe skulde svare til visse inntektsgrupper
i Stockholm. Alle typer skulde dessuten innpasses i
byplanen, således at nogen nærmere angitte bydeler av
Stockholm stad skulde tenkes bebygget med disse
boliger. Herved vanskeliggjordes arbeidet betydelig, men
resultatene blev langt mere verdifulle. Fra å være
fantasiprodukter og drømmeslott blev alle boligene viktige
eksempler på hvordan boligstandarden er i Stockholm
idag.
En meget kjent sammenslutning i Sverige er det store
seiskap Hyresgästernas Sparkasse- och
Byggnadsför-ening eller H. S. B. som den som regel betegnes. Dette
seiskap har gjort overmåde meget for fremme av
boligsaken i Sverige. Selskapet utgir sitt eget tidsskrift: «Vår
Bostad», hvor det, foruten å redegjøre for sine mange
planer også refser og går i rette med dårlige verter og
misligholdte boliger. Dette seiskap har sin egen,
overmåde instruktive utstilling. En rekke leiligheter, fra
ørsmå til nogenlunde store er utstillet i full størrelse,
montert og fullstendiggjort i alle deler. Flere av disse
typer vilde visst falle mangen en norsk husmor tungt
for brystet, fordi boligstandarden er så liten. Men der
ligger her — såvelsom i de mange utstillede villaer —
et fast og sundt prinsipp til grunn.
Ethvert familiemedlem skal, såvidt det lar sig gjøre,
ha et sted, hvor hun eller han kan være for sig selv
med sine tanker og følelser. Det er et dypt psykologisk
moment, som spiller inn her, en tanke, fremsprunget av
det travle uendelige mas, som storbyfolk er utsatt for
hele den utslagne dag. Det er godt og oplivende å tenke
på, at hjemme vinker en liten vrå, som er min egen,
her kan jeg være alene, her kan jeg finne mig selv et
øieblikk, før jeg skal ut i myldret igjen.
Villaene har meget av det samme prinsipp, mange
små soverum med egen inngang og eget klæskott, og
færre, men rummelige «Vardagsrum». Planene er klare
og greie, når en bare setter sig inn i de tanker og de
linjer, som ligger til grunn for utarbeidelsen. Skulde en
nordbo innvende noget måtte det være at
situasjons-planene undertiden forbinder bygning og terreng på en
vel sydlandsk måte, som virker fremmed og kanskje
kan sies å være vågsom. Et badeværelse for eksempel
ligger i plan med haven og har direkte utgang til en
solgård, hvor man efter badet kan dorme i en fluktstol.
Det er delikat gjort og maii kan sympatisere med
tan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
