Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 31. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
348 TEKNISK
ken. Men i den lange vinter? Den kommer nok om det
enn var litt vanskelig à tenke sig den i de stekende hete
julidager. Men i 20 graders kulde og bitende sno vil
vel hele det prektige baderum være en isblokk med alle
ledninger itufrosset. Den samme innvending kan gjøres
mot alle de flate taker, de store terrasser, som dekket
over rum i etasjen under, mot de veldige vinduer, som
gikk helt ned til gulvet og alt det, vi så godt kjenner
fra den nye stil. Men kan hende det er så, som en
ungdom sa på utstillingen: Den nye slekt er ikke så frossen
av sig! Vi får håpe, at også de moderne rørledninger
er mere hårdføre enn de gamle, vi er vant til å operere
med.
Arkitektene har også utformet alle inventarer, tegnet
alle møbler og satt på alle farver. De funksjonalistiske
møbler lider som regel av den feil, at de ikke byr nogen
hvile, slik som for eksempel de gamle engelske
ørelapp-stoler. Jeg så omtrent ikke en stol som innbød til å
synke ned i og dyrke hvilen og velbehaget uavkortet.
Endelig har vi annonseavdelingen. Dette felt er nu
helt teknisk innstillet. Trondhjem hadde ikke utnyttet
dette på nogen effektiv måte. Den cirkelrunde plass med
sine tomme og øde montre var nærmest mislykket,
an-nonsemessig sett. Stockholm derimot hadde grepet dette
motiv og utnyttet det glimrende. Den 80 meter høie
lysmast med annonser var fremragende plasert i
terrenget og av utmerket god virkning. Mindre vellykket var
de annonser, som var klistret på hovedrestaurantens
fasade, de virket ikke i sammenheng med bygningens
arkitektur. Etikette-klistringen som før er nevnt var et
godt grep, annonsemessig sett. I det hele bør
annonsering sees på med reklamens øine. Det som er
vellykket annonsemessig sett behøver ikke absolutt å være
god arkitektur.
Dette er kun spredte trekk. Man kan innvende at det
er hensiktsløst overhodet å sammenligne den pompøse
og kostbare Stockholmsutstilling med Trondhjems, den
som er både liten og beskjeden. Det kan så være, hvad
angår kroner og ører. Men arkitekturen har de samme
virkemidler, enten det er et stort palads el-ler en liten
fjellhytte, det dreier sig om. Arkitekturens verdi ligger
i dens indre styrke, dens sjel, den som gir byggverket
liv og ansikt. Derfor kan vi sammenligne det største
og det minste innen bygningskunsten, rent arkitektonisk
sett.
En millionær kan sammenlignes med den fattigste
fisker og det er ikke mammon, som gir resultatet.
Estetisk og kunstnerisk sett spiller ikke luksus og
millioner inn, vi må regne mere, ja utelukkende med de
verdier, som møli og rust ikke kan fortære.
Hans Backer Fürst.
LUFTSKIBETS UTVIKLING
Av Commander Sir C. Dennistoun Burney, c.m.g., r.n.
Luftskibet er utviklet av den sfæriske ballong som blev
uteksperimentert i slutten av det attende århundre av de
to franskmenn, brødrene Montgoljier. I Slutten av året
1782 begynte disse som studerte fysikk, sine eksperimenter
med små papirhylster som var åpne i bunnen. Ved å
brenne papir under åpningen hevet hylsteret sig, idet
luften inni dette blev varmere og dermed lettere enn utenfor.
I april 1783 bygget de en sfærisk ballong med et ruminnhold
av 23 000 kubikkfot. I juni samme är gikk ballongen til værs
under publikums begeistring og forbauselse.
Det næste skritt var en opstigning med mennesker. I
begynnelsen vilde kongen ikke gi sitt samtykke til at nogen
aV hans undersåtter skulde risikere livet, men til slutt gikk
han med på at to straff-fanger skulde få forsøke lykken.
Æren ved å være den første flyver blev dem imidlertid
berøvet av en ung adelsmann, Pilatre de Rosier, som fikk
overtalt kongen til à la ham forsøke en opstigning sammen med
en venn.
Den 21. november 1783 foregikk denne historiske
flyvning i Bois de Boulogne under nærvær av store
menneskemasser. Ballongen som var 74 fot høi og hadde en diameter
av 58 fot, hevet sig til en høide av ca. 3000 fot og var
synlig over hele Paris i tyve minutter. Den landet til slutt ca.
P/i miles fra opstigningsstedet. Til brensel blev benyttet
halm som blev brent på et fyrfat ophengt i jernkjettinger
under ballongen.
Som tilfelle ofte er med opfinnelser, gikk det fort med
forbedringer inntil et visst stadium. Bare ti dager efter
Rogiers flyvning, fløi professor Charles, en fransk
naturforsker, fra Paris ca. 25 miles til Nestle. Han hadde
kjennskap til vannstoff og visste at dette var lettere enn varm
luft. Tilfellet kom ham også til hjelp, idet to mekanikere
samtidig hadde opdaget at gummi kunde opløses. Ved
eksperimenter hadde han funnet at vannstoffet trengte ut
gjennem porene i papir og lerret. Han oversmurte derfor
ballonghylsteret med en gummiopløsning og fylte den
derefter med vannstoff, møisommelig fremstillet av jernfilspon
og svovelsyre.
I nærvær av 300 000 begeistrede tilskuere slapp han
ballongen løs på Champ de Mars. Men det blev en uheldig
flyvning. Ballongen dalte ned på landet langt utenfor Paris,
hvor bønderne, forskrekket over det uventede syn, gikk til
angrep på ballongen.
Til tross for mange heldige opstigninger med disse
ballong-typer, blev dog førerens mangel på kontroll overfart og
retning en hindring for dens praktiske anvendelse som et
transportmiddel.
Det første skritt for å overvinne disse vanskeligheter blev
gjort i 1784 av franskmannen Guyot som bygget en
eggformet ballong. Det viktigste pionérarbeide i denne retning
blev imidlertid utført av general Meusnier, som studerte
dette problem videnskapelig. Han medbragte i ballongen
bl. a. luftsekker, beregnet på å balansere det eggformede
hylster og på å oprettholde dets fasong ved forskjellige
trykkforhold. Meusnier må i virkeligheten sies å være
op-finneren av det styrbare luftskib. Uheldigvis blev han
drept under revolusjonskrigene i 1793, og hans
konstruksjoner blev aldri utført i praksis.
Efter disse første fremskritt blev der en stilstand i
luftfartens utvikling som vedvarte gjennem det nittende
århundre. Fra 1850-tallet fremover blev der gjort endel
forsøk på à konstruere styrbare luftskib, sedvanligvis med
damp som drivkraft. Men at disse forsøk var lite
fruktbringende fremgår derav at man så sent som i 1870 foreslo
å fly med et i Paris bygget luftskib ved hjelp av en propell
drevet av åtte mann.
Ved århundredets slutt blev eksplosjonsmotoren
op-funnet, og nu — for første gang — kom konstruksjonen av
det styrbare luftfartøj inn i et mer praktisk spor. Året
1898 kan regnes som det moderne luftskibs fødselsår. I
dette år begynte to menn sine interessante forsøk med det
styrbare luftskib. Den ene av disse var Santos Dumont, en
ung brasilianer som opholdt sig i Frankrike, og den annen
var grev v. Zeppelin, pensjonert officer i den tyske hær.
Santos Dumont har muligens ikke bidradd så meget til
de videnskapelige fremskritt vedrørende luftflyvningen, men
ved sin dristighet, sin begeistring og ved sine modige
bedrifter har han kanskje gjort mer enn nogen annen for å vise
verden de muligheter som styrbare luftskib innebærer og
for å vekke interessen for deres utvikling. Men for Dumont
var flyvningen bare sport, og mens han begeistret
publikum med sine halsbrekkende bedrifter hadde grev Zeppelin
undfanget den idé å omdanne den styrbare ballong til et
stivt luftskib.
Den første „Zeppeliner” gikk av stabelen i 1900. Fartøjet
hadde en kapasitet på 400 000 kubikkfot og veide 9 tonn.
Som sine efterfølgere var det cigarformet, 420 fot langt og
med en største diameter på 38 fot. Rammeverket var av
aluminium, overtrukket med spesialbehandlet lin og silke.
Vannstoffet var opbevart i særskilte rum ordnet langsefter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
