Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 31. 31. juli 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
350
Nr. 31 - 1930
TEKNISK
STØPEJERN ELLER OST?
Nedenstående besvarelser av ingeniør Fr.
Nan-nestads innlegg inntatt i «Teknisk ukeblad» nr. 18
under rubrikken «Brevkasse» har på grunn av
meget annet stoff måttet ligge ubenyttet en tid. De
berører imidlertid et spørsmål som det — efter de
nedenfor meddelte data — turde være av betydelig
interesse å få nærmere belyst. Vi henstiller til
våre materialprøveanstalter eller andre som måtte
ha beskjeftiget sig med fenomenet, å fremkomme
her i bladet med oplysninger om dets
årsaksforhold og eventuelt rekkevidde. Red.
Hr. redaktør.
I «Teknisk ukeblad» nr. 18 d. å. henviser ingeniør
F. Nannestad til referat av en diskusjon hvor jeg nevnte
at støpejern, som har ligget lenge i muddervann, kan bli
så blødt at det kan skjæres med en almindelig kniv. —
At jeg sammenlignet det med ost var vel en overdrivelse,
eller ihvertfall en uheldig valgt målestokk, da ost kan
være av temmelig variabel hårdhet. — I parentes
bemerket, har jeg dog møtt ost så hård at
sammenligningen kunde forsvares. -— Tillat mig å erstatte osten med
bly, eller med grafitt som i en hård blyant, og vi er
sannheten nær.
Hvis hr. Nannestad fremdeles er skeptisk så må han
ikke derfor mistenke mig for «nature-faking». —
Dessverre kan jeg ikke gi en fyldestgjørende forklaring på
fenomenet, men at dette er kjent av andre har jeg dog
fått bekreftet. Folk som har med skibsreparasjoner å
gjøre har jeg hørt snakke om at «støpejernet blir
blyant*. — Vann- og kloakkvesenet i en større norsk
bykommune skriver at «støpejernsrørene undergår hel
forandring, idet rørmaterialet biir sprødt, kan skjæres
med kniv og virker helt som grafitt,» etc.
Første gang jeg blev opmerksom på forholdet var for
ca. 20 år siden, da vi ved et dokkanlegg i U. S. A. gravet
ut rester av en sunken båt. Jeg kom tilfeldigvis til å
undersøke en pumpecylinder og fant at jeg kunde grave
dype huller i den med en almindelig lommekniv. Efter
nogen måneders forløp fant jeg det umulig å gjøre hull
jned kniven.
Om denne forvandling omfatter alt støpejern, om
^den finner sted i rent vann eller om den skyldes visse
forurensninger, opløsninger i vannet, elektrolyse o.s.v.,
kam jeg ikke svare for. Heller ikke tør jeg påstå at
æn regenerasjon alltid finner sted ved senere lufttørring.
Saken har for mig hatt liten aktuell betydning, men hvis
fenomenet er disputabelt, eller er mindre almindelig
kjent, så bør våre fagfolk og forskere gi oss oplysning
om dets àrsak og sande natur.
Ærbødigst
Hallvard Grytness.
*
Hr. redaktør.
I Deres blad for 11. des. søker hr. bergingeniør F.
Nannestad nærmere forklaring på et av ingeniør
Grytness, Trondhjem, tidligere nevnt fenomen, at støpejern
blir blødt som ost når det har vært nedsenket i
muddervann i lengere tid, men at det atter herdner i luften.
Forklaringen kan jeg ikke gi, men jeg vil nevne etpar
lignende tilfelle fra min praksis, som muligens kan bidra
til spørsmålets løsning.
Som ung mann arbeidet jeg på Akers verksted i
første halvdel av 1880-årene og var en dag satt til å
bunnskrape en bugserbåt visstnok fra Fredrikstad eller
Fredrikshald. — Ved skrapning av propellen blev jeg
ikke lite forundret over, at jeg med skrapen kunde skave
av rett store skover av selve støpejernet. — Dette
forandrede støpejern minnet nærmest om stoffet i en bløt
blyant, jeg kunde skave det av såvel propellen som de
fremstikkende deler av propellhylsen. — Tykkelsen av
det forandrede materiale var kanskje 4—6 mm og
allerede i den korte tid båten stod på slipp merket jeg
herd-ning ved luftens innflytelse.
Nogen år senere — 1890 — kom jeg som assistent
til stadsingeniøren i Trondhjem, og en vakker dag
opstod der lekkasje i den vannledning til Øen som lå på
elvebunnen ved Elgesæter bro. — Muffeskjøtene for
denne støpejernsledning var sikret ved løsflenser av
støpejern festet til de respektive rørender og innbyrdes
forbunden med 4 stk. skruebolter over muffeskjøten.
Ved reparasjonen viste det sig at materialet særlig
i disse løsflenser var angrepet, støpejernet hadde antatt
en grafittiignende amorf struktur så det kunde skaves
med kniv i ca. 6 mm dybde uten påtagelig å forandre
volum, mens smijernsboltene var tæret på den velkjente
måte, således at de minnet om en trådbunt.
Nogen prøver av disse forbindelser lå på kontoret
en stund og støpejernet herdnet atter etterhvert. —
Prøver blev også sendt Trondhjems tekn, læreanstalts
laboratorium til undersøkelse, resultatet herav har jeg dog
ikke hørt, antagelig forlot jeg byen før det forelå.
Jeg antar at forandringen i støpejernets, struktur
vesentlig skyldes «kloakkvann» men jeg er ikke sikker
på om ikke sjøvannet eller brakkvann også spiller en
rolle i forbindelse med kloakkvann. — Elektriske
fenomener kunde der dengang ikke være tale om, for det
nevnte tilfelle med propellen er det absolutt utelukket,
og Trondhjem hadde dengang kun et enkelt lite privat
elektrisitetsverk.
M. E. N. Saxegaard.
LITTERATUR
Verdenskraftkonjeransen.
I anledning av verdenskraftkonferansen 1930 haren rekke
blader og tidsskrifter utgitt spesialnummere. Blandt disse
kan nevnes Demag-Nachrichten og Revue Sulzer.
Demags spesialnummer inneholder artikler om
„kull-transportanlegg for store elektrisitetsverker” (17 figurer),
om „fremstilling av heltrukne rør” med beskrivelse av de
forskjellige fremstillingsmetoder (52 figurer i teksten), om
„stempclkompressorer med gassmaskindrift for hyttevesen
og gruber”, om „Demagdampstempclpumper”,
„ekshaust-kjeler”, „vinsjer”, „montasjekrancr i store kraftverk”,
„nyere vanngassanlegg”, „Vulca-gripere”, „moderne
driv-maskineri for valseverker” og om „elektroovner og deres
chargering”.
Revue Sulzers spesialnummer begynner med en artikkel
om „Sulzer-hyperkompressorer” med trykk op til 1000 atm.
Der omtales de spesielle vanskeligheter man møter, når man
ved 6. og 7. trin kommer op i så høie trykk. — Den næste
artikkel behandler „årsakene til og midlene til beskyttelse
mot motorskibs svingninger”. Torsjons- og
svingningsmålinger utført på forskjellige typer av Sulzermotorer
omtales og belyses ved skisser og diagrammer. — Artikkelen
om „hydrauliske reserveanlegg for kraftverk” viser hvor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0380.html
