Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
386
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 34 - 1930
Elektrisitetsverket.
pr. kubikkmeter i 1921/22 hadde nådd sitt maksimum med
25 øre, blev den til 1926/27 holdt ned i 20 øre. Fra 1926
gikk man over til opdelte priser efter fire forskjellige tariffer.
Efter tariff A (uten fast grunnavgift) betales nu 16 øre pr.
m3. Ved à betale en månedlig grunnavgift av kr. 1,50,
betaler man efter tariff B 12 øre pr. m3. Efter tariff C og D
er grunnavgift og kubikkmeterpris henholdsvis 50 kr.,
200 kr. og 8 øre, 4 øre.
Elektrisitetsverket.
I årene fra 1883 og utover fikk Bergen en rekke små,
private blokkanlegg. De mest kjente er Bergens
ferge-selskaps stasjon på Bradbenken til forsyning av de små
elektriske ferjer over Vågen og Bergens sporveis stasjon
på Nygårdstangen. I 90-årene kom det så mange
ansøkninger om konsesjon på fordeling og salg av elektrisk energi
til belysning, at kommunen blev tvunget til à ta op
spørsmålet om anlegg av eget elektrisitetsverk for Bergen. Det
forberedende arbeide blev utført av „Elektrisitetskomitéen
av 1896”, hvis medlemmer var daværende ordfører
Christian Michelsen, viceordfører Claus Hansen, konsul Falck
og ingeniør N. H. Brim. Teknisk konsulent var direktør
Norberg Schulz. Efter mange funderinger og bitter strid
blev det besluttet av bystyret at man skulde bygge en
damp-central ved Lille Lungegårdsvann. Det fortjener å nevnes
at da anlegget allerede var påbegynt, fremkom ingeniør
O. W. Fasting med forslag om at Bergen burde bygge et
moderne kraftoverføringsanlegg med kraft fra
Samnanger-fossene. Dette forslag var dog ennu ikke modent til å settes
ut i livet.
Den 10. mars 1900 levertes strøm til gatebelysningen,
og 12. mars samme år lyste den første glødelampe i Bergen
med strøm fra Bergens elektrisitetsverk. Dampstasjonen
blev under projekteringen dimensjonert for 3600 samtidig
brennende glødelamper og 30 buelamper, og de fleste mente
at dette var meget rikelig og rummelig kalkulert. Men
allerede før verket var kommet i gang, var dette konsum
overtegnet, og man måtte straks tenke på utvidelser av
dampcentralen. Ved stadig nye utvidelser og installering
av nye aggregater vokste dampcentralens kapasitet fra
480 kW i 1900 til 2554 kW i 1909. De første år var
dampmaskinene bare i drift gjennemsnittlig 3,5 timer i døgnet,
resten greide akkumulatorbatteriene. Det var først i
damp-centralens siste år at det blev kjørt med døgndrift. I 1911
var fordelingsnettets grenser mot syd Solheimsbroen og den
gamle bygrense ved Kalvedalen og mot nord
Skuteviks-veien. Nettet var vokset til en lengde av 22,3 km med 102
tonn kobbervekt.
Allerede i 1899 kjøpte kommunen av O. W. Fasting de
øvre fall i Samnangervassdraget, og dessuten eide den jo
de mindre vassdrag som gikk inn under byens vannverk,,
som tillike representerte en del energi, og i 1900 blev det
nedsatt en ,,vassdragskomité” til å fremkomme med
beregninger og forslag til disse kraftkilders utbygning for byen.
Saken var omfattet med glødende interesse og avfødte
megen strid i pressen og i Ingeniørforeningen, som omtalt
annet steds i dette nummer. Den tekniske leder av de
arbeider komitéen administrerte, var ingeniør Hans Dahl og
senere ingeniør R. Hansen. Innstilling forelå 15. desember
1906, og gikk ut på at kommunen burde gå til utbygning
av et større vannfall, spesielt de av kommunen erhvervede
øvre fall i Samnangervassdraget.
Den 28. juni 1909 bevilget kommunestyret det
nødvendige til innkjøp av de rettigheter som måtte til for å utbygge
Frølandsanlegget, og den kraftstrid som hadde rast i ni år
var dermed bragt til avslutning. Kraftoverføringskomitéen,
supplert med driftsbestyrer Norstrand, blev valgt til
byggekomité, og som anleggsbestyrer blev ansatt ingeniør
Ragnvald Lie. Arbeidet blev påbegynt allerede i juli måned
samme år. På basis av tegningslister blev ydelsen for
første utbygning fastsatt til 4850 kW, 3,3 ganger så meget
som maksimalbelastningen i dampcentralen. Mange mente
at man hadde tatt for sterkt i, men det skulde naturligvis
vise sig at det motsatte var tilfellet. Også
Samnanger-anlegget er blitt utvidet gang på gang, og har lenge måttet
bli supplert.
Frøland kraftstasjon 1925.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
