Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 19. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den første utbygning bestod av 3 Francis spiralturbiner
med tilhørende vekselstrømsgeneratorer på 3000 kW, som
leverte strøm av 7250 Volt spenning. For fjernoverføringen
blev den transformert op til 50 000 Volt. Der montertes
2 separate Pelton turbiner à 200 kW for magnetiseringen.
Den 16. februar 1912 — efter 2 års og 7 måneders byggetid
— sattes den første turbin igang i Frøland kraftstasjon, og
9. mårs samme år levertes strøm til byen gjennem
kraft-overføringsanlegget. Den 19. desember 1912 sprang
spiralhuset på en av turbinene, slik at man fikk tre dagers stans
i leveringen på vekselstrømnettet, mens likestrømsnettet
blev holdt i drift ved hjelp av dampcentralen. Dette uhell
er det eneste nevneverdige i kraftstasjonens historie.
Til tross for stadige utvidelser kunde dog heller ikke det
nye anlegg klare à tilfredsstille etterspørselen på elektrisitet,
og som en midlertidig ordning blev det leid kraft fra
Bjølve-fossens kraftstasjon. Der blev bygget en utendørs
trans-formatorstasjon ved Bjølvefossen i Ålvik, og 17 000 kW
blev overført under 50 000 Volt spenning til Frøland
kraftstasjon. Anlegget blev satt i drift 22. desember 1922, fra
hvilken tid de to anlegg kjørte parallelt, således at
Bjølve-anlegget har tatt grunnbelastningen og Frøland kraftstasjon
det resterende. Likeledes blev der sluttet kontrakter om
samkjøring med en rekke kommunale elektrisitetsverker i
byens nærhet, og samarbeidet har foregått uten
uregelmessigheter, og alt behov fra 1920 av har kunnet tilfredsstilles.
Fjernledningen fra Frøland til Solheims sekundærstasjon
er 35 km lang og går gjennem et vilt og vanskelig terreng,
likesom de sterke stormer på disse kanter setter store krav
til ledningens mekaniske soliditet. For mest mulig å
forebygge driftstans på grunn av jordslutning under de hyppige
stormer, er der tilkoblet nullpunktet av Frøland
transfor-matorstasjon såkalte Pettersens jordslutningsspoler, som
har virket godt og spart verket for adskillige utkoblinger
og skader på isolatoren. Kraftledningen fra Bjølvo til
Frøland gikk gjennem et like vanskelig terreng. Den var 41
km lang og bygget på tremaster.
Fra 1. januar 1928 begynte kraftleveransen til Bergen
fra det nybyggede Dale kraftanlegg, som tilhører
Bergenshalvøens kommunale kraftselskap dannet ved sammenslut
ning mellem Bergen og omliggende landkommuner.
Leieforholdet med Bjølvo kunde dermed ophøre. Dale
kraftanlegg er projektert for en utbygning av 60 000 el. HK for
Bergsdalsvassdraget alene. Får man overført
Torfinns-vassdraget, vil utbygningen på Dale bli øket med ytterligere
30 000 el. HK, tilsammen 90 000 el. HK under forutsetning
av en brukstid av 6000 timer i året. Kraftstasjonen er
foreløbig utbygget med to Pelton turbiner med en normal
ydelse av 16 250 HK, levert av Kværner brug og spesielt
konstruert for de eiendommelige forhold de her må arbeide
under, nemlig meget store belastningsvariasjoner.
Generatorene er beregnet på om vinteren å gå med 25 %
overbelastning, men er normalt på 15 000 el. HK.
Fjernledningen fra Dale til Bergen er bygget for 50 kV
med to sett 70 mm2 kobberkabler. Den krysser Sørfjordem
i 1450 m lange spenn i stålaluminiums kabler, som alene
kunde klare denne voldsomme belastning. På tross av det
ville og farlige terreng som ledningen tildels går gjennem,
har den vist sig å fungere meget tilfredsstillende.
Figuren side 388 viser Bergens elektrisitetsverks primære
fordelingsanlegg med ledninger og understasjoner, slik som
det blev efter at de nødvendige ombygninger var foretatt
for å kunne motta energien fra Dale, samtidig med at de
omliggende landkommuner også skulde motta sin
kraftleveranse derfra. Man har omringet byområdet med et 50
kV kraftledningsnett. Inn på dette nett kommer de fire
kraftledninger fra Frøland kraftstasjon gjennem Heldal
koblingsstasjon til Solheims sekundærstasjon, som før. Fra
Solheim går en 50 kV dobbeltledning til Simonsvik og fra
Heldal koblingsstasjon går en dobbelt forbindelsesledning
til Ravnebergets koblingsstasjon, hvor de to sett 50 kV
kraftledningcr fra Dale kommer inn. Arrangementet tillater
en overføring fra Dale til Solheim. Fra Ravnebergets
koblingsstasjon fører videre en kraftledning til Sandvikens.
OVERSIGTSKORT
FOR
DOLE KRAFTANLEGG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
