Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ned, steg drivmomentet sterkt således at motoren
automatisk innstillet sig for stigende belastning innen ganske
vide grenser uten at pumpeslagets lengde behøvde å varieres.
Skjønt motoren bare hadde 4 cylindere, kunde den kjøres pà
direkte overføring med hastigheter mellem 15 og 35 km pr.
time.
I Stockholm er det også gjort tilsvarende forsøk, idet et
av Spårvägsbolagets busser et pår måneder har vært i
drift forsynet med en Hesselman-motor. Det berettes at
hverken rutens chauffører eller passasjererne kunde merke
annet enn at de kjørté med en helt vanlig utstyrt buss og
at også her en besparelse i brenselutgifter på ca. 68 % blev
konstatert.
Hesselmans nye motorkonstruksjon skal nu føres ut på
verdensmarkedet, og det tør vel være all sannsynlighet for
at den vil erobre sin plass og vil komme til à sette dype spor
i den fremtidige utvikling av forbrenningsmotorene.
Den forberedende eksploitering drives av et seiskap, Oil
Motors Ltd. med sete i London og hvis kapital er 20 000
pund. Direksjonen i dette seiskap består av Colonel Sir
Harold Wernher, bankier Tage Cervin og civilingeniør
J. B. E. Dahlerus. For den videre eksploitering overlater
dette selskap sitt hele utførte arbeide for hele verden til
et seiskap som nu qr under dannelse, nemlig The Hesselman
Motor Corporation i London, hvis kapital biir 275 000 pund
eller i norske penger ca. 5 miil. kr. Kapitalen skal allerede
være tegnet og ligger på svenske, engelske og amerikanske
hender.
TRYKKHØIDETAP I LEDNINGER
MED KONTINUERLIG
FORANDERLIG TVERRSNITT
I «Teknisk ukeblad» nr. 30 har professor Edsar B.
Schieldrop skrevet et innlegg som i korthet går ut på
å redusere min artikkel i nr. 23 og 24 av iår til den
rene absurditet. Han hevder først at jeg bygger på en
helt utilstedelig slutning, anfører derefter et «eksempel»
som skal vise at min beregningsmåte kan gi fullstendig
feilaktige resultater og utleder derav den slutning at
«det er altså dette rene friksjonstap herr Baashuus
Jessen beregner, og kun det».
Til alt dette er det fra min side tilstrekkelig kun å
anføre, at jeg selv såvel i begynnelsen som i
avslutningen av min artikkel har gjort uttrykkelig
opmerk-som på, at den nye beregningsmåte gjelder det
trykk-høidetap som forårsakes av friksjon. Dette synes således
professor Schieldrop helt å ha oversett.
I sin kritikk anfører han imidlertid en del ting som
det kan ha en viss almen interesse å få nærmere belyst.
Han gjør først — og teoretisk sett med rette — den
prinsipielle innvending mot min beregningsmåte, at man
ikke fra eksperimenter med ledninger med konstant
tverrsnitt kan trekke slutninger angående tap i koniske
ledninger. Dette skulde være mitt feilgrep som ledet
til det uhyrlige resultat han kom til “i sitt eksempel.
Men det forhindrer dog ikke at han lar denne innvending
falle, så snart han i samme regneeksempel, som nettop
skulde illustrere min villfarelse, selv trenger en
beregning av «det trykktap som forårsakes av friksjon». Ti
om dette sier han: «Dette beregnes også nu på den
màte herr Baashuus Jessen anviser, nemlig pà basis av
målingsresultater med rør av konstant tverrsnitt ved en
integration». Kritikken er derfor beheftet med en
selvmotsigelse.
Hvad vi, både professor Schieldrop og jeg, i
virkeligheten gjør når vi således anstiller beregninger på
ovennevnte basis, er at vi ved behandlingen av det
Fig. 10.
Fig. 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
