Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
434
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 38 - 1930
foreliggende tredimensjonale strøinningsproblem kun tar
hensyn til hastighetens aksiale komponent, men ikke
til dens radiale og tangentiale komponenter. En sådan
forenkling av et problem er imidlertid ingen usedvanlig
foreteelse, ti i matematisk behandling av
naturviden-skapelige fenomener er man som bekjent meget ofte
nødsaget til å ty til forenklinger i forutsetningene for
overhodet å kunne nå frem til et resultat. Dette biir da
teoretisk sett feilaktig, men allikevel praktisk talt riktig
såfremt forenklingene er foretatt med skjønnsomhet.
Uten sådanne forenklinger vilde anvendt matematikk
være et magert kapitel.
Nu er der i det foreliggende tilfelle det å bemerke
ved de radiale og tangentiale komponenter at de jo er
små i forhold til den aksiale, såfremt konisiteten ikke
er overdreven stor. Derfor kan den virkning, d. v. s.
feil, som fremkalles av den lille årsak, nemlig
tilsidesettelsen av de ovennevnte komponenter, heller ikke
anta særdeles store dimensjoner. Allerede dette
tilsier at professoren må være kommet pà avveie
når han i sitt eksempel finner ut at det trykkhøidetap
som i virkeligheten opstår skulde være omtrent hele
48 ganger større enn det jeg har utregnet pà grunnlag
av ovennevnte forenklende antagelse. At denne ikke
avstedkommer nogen nevneverdig feil, synes da også
å fremgå av en sammenligning mellem en del
beregninger jeg har foretatt og resultatene av nogen forsøk som
er utført av K. Andres. ’) Denne sammenligning skal
jeg ved en senere leilighet komme tilbake til.
I det regneeksempel hvormed professor Schieldrop
skulde demonstrere min beregningsmåtes
uriktig-het har han — fordi han som nevnt må ha oversett
hvad min artikkel egentlig omhandler — betraktet en
konus som divergerer i strømretningen. I en sådan,
særlig i en med så stor centralvinkel (ca. 30°) som i
eksemplet, optrer der som bekjent, i tillegg til det tap
som forårsakes av friksjon, helt nye og meget store
tap pà grunn av støt og «bakevjedannelse». Pà en viss
del av konussens lengde formår vannet nemlig ikke å
følge dens vikende vegg, men skyter som en stråle
gjennem tverrsnittenes centrale del. Det er da uten
videre klart at professor Schieldrop ved à addere dette
store tap til det som friksjonen forårsaker (av ham
utregnet til ca. 3,54 m henholdsvis 0,075) må komme til
et samlet tap som er langt større enn det som stammer
fra friksjonen alene (av mig utregnet til 0,076 m). Hans
sammenligning har således ingen interesse -— uten
for-såvidt som den viser at når vi begge beregner den
samme ting, nemlig det tap friksjonen forårsaker, så fàr
vi også nøiakttg samme resultat.
I denne forbindelse bør der også gjøres opmerksom
på at de nyss nevnte tap på grunn av støt og
bakevje-daimelse ikke eksisterer i konusser som konvergerer i
strømretningen. Hadde professor Schieldrop i sitt
eksempel betraktet en sådan istedenfor den divergente
konus, så vilde han ikke ha hatt anledning til å addere
noget som er min artikkel uvedkommende til det tap
som foranlediges av friksjonen. Derfor er professor
Schieldrops konklusjon: «Det som ved rør med nevne-
D «Versuche über die Umsetzung von
Wassergeschwin-digkeit in Druck» offentliggjort i hefte 76 av
«Mit-teilungen über Forschungsarbeiten auf dem Gebiete
des Ingenieurwesens» utgitt av «Verein Deutscher
Ingenieure».
verdig tverrsnittsforandring er det helt dominerende tap,
tar hans beregningsmåte overhodet intetsomhelst hensyn
til» i sig selv snever og misvisende. Da den ennvidere,
som ovenfor påpekt, må være bygget pà en feilaktig
opfatning av hvilket emne min artikkel omhandler,
savner den enhver berettigelse. —
Absolutt visshet for den nye beregningsmåtes
anvendelighet får man kun ved målinger. Inntil sådanne foreligger,
som beviser det motsatte, kan man visstnok med
trygghet gå ut fra, at den gir praktisk tilfredsstillende
resultater med hensyn til det som jeg har gitt den ut for å
omfatte, nemlig trykkhøidetapet forårsaket av friksjon.
N. Baashuus Jessen.
ILDFAST STEN UNDER TRYKK
Av ingeniør Rolf Knudsen m.n.i.f
Når der er tale om ildfast sten, spør man gjerne efter
smeltepunktet. For å bestemme dette, biir et stykke av
stenen tilhugget som en liten kjegle (eller der formes en
kjegle av knust sten), som ophetes sammen med en rekke
standardiserte kjegler, såkalte Segerkjegler. Den
temperatur ved hvilken kjeglen bøies ned samtidig med et
bestemt nummer av Segerkjeglene, kalles smeltepunktet.
Denne prøve brukes fremdeles overalt, idet den forteller
fagmannen endel om det råstoff som har vært brukt, og
om dets relative motstandsevne ved høiere temperaturer.
Tabell I angir nogenlunde forholdet mellem
Segerkjeglene, S.K., og bøietemperatur i grader celsius.
Seger-kjeglen er dog ikke en temperaturmåler, men en
varmemåler, idet den er avhengig av opvarmningstid og ovnens
atmosfære.
Tabell I.
Nr, S. K- Temperatur
27 ............... 1610
28 ............... 1630
29 ............... 1650
30 ............... 1670
31 ............... 1690
32 ............... 1710
33 ............... 1730
34 ............... 1750
35 ........,........ 1770
36 ................. 1790
37 ................. 1825
38 ................. 1850
39 .............’.... 1880
40 ................. 1920
41 ................. 1960
42 ................. 2000
Fig. 1. Trykk-kurver for Chamottesten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
