Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18. september 1930
TEKNISK UKEBLAD
435
Fig. 2. Trykk-kurver for Silika- og magnesitsten.
For å undgå misforståelser med hensyn til betegnelsen
smeltepunkt, betegner man i Amerika det nummer av
Segerkjegler som bøies samtidig med det prøvede
materiale, kun for materialets «Pyrometric Cone Equivalent»,
P. C. E. Temperaturen nevnes ikke. F. eks. ved en
almindelig chamottesten angis smeltetemperaturen med P. C.
E. 29—30, og ved en høi kvalitetsten med P. C. E. 33—-35.
Til smelteforsøkene benyttes som regel enten en
gra-fittovn med trykkluft, Devilles ovn, eller en elektrisk
motstandsovn av type som fig. 3.
Man har imidlertid lenge vært opmerksom på at
stenen ikke kan benyttes op til nær smelte-temperaturen,
og man har derfor også bestemt stenens
sviktningstem-peratur under belastning. Som tabell II viser, ligger
sviktningstemperaturen tildels langt under smeltepunktet.
Tabell IL
Smeltepunkt
Uten belastning
Sviktningstemperaturen
ved belastning
Begyn, sviktning Sammenbrudd
Chamottesten 1600—1770° 1250 — 1400° 1500 — 1650°
Silikasten 1700 — 1750° 1600 —1650° 1625—1700°
Magnesitsten 2000 — 2100° 1420— 1450° 1450— 1500°
Som det fremgår av tabellen og kurvene fig. 1
og 2, blir chamottestenen langsomt bløt og klemmes
sammen, mens silikastenen og magnesitstenen faller
plutselig sammen like efter at sviktningen er begynt, og
til tross for at magnesit er et av de mest ildfaste
materialer man har, er temperaturen for sammenbruddet
under belastning lavere enn for de andre materialer.
Det viser sig da også i praksis at silikastenen er den
sten som står best i hvelv ved høi temperatur, mens
magnesitstenen med sitt langt høiere smeltepunkt er
uanvendelig der. På grunn av sin ømfintlighet overfor
temperaturvekslinger har silika- og magnesitstenen en
meget begrenset anvendelse, og chamottestenen er den
sten som har den alt overveiende betydning for
industrien.
Til disse trykkforsøk brukte man idligere” oljefyrte
ovner, hvor temperaturen var vanskelig å regulere. Man
har derfor i de senere år gått over til bruken av enkle
elektriske motstandsevner med nøiaktig regulering av
trykk og temperatur.
Disse prøver gjøres derfor nu ved de fleste fabrikker
for ildfaste materialer, idet man her har en enkel kon-
Fig. 3. Elektrisk motstandsovn. Spenning 60-80 Volt, kraftforbruk ca. 20 kW-
troli av fabrikat og råstoffer. Sviktningstemperaturen
bestemmes på den måte at et prøvestykke av stenen
innsettes i en sådan ovn — fig. 3 — og ved hjelp av et
kulistempel belastes stenen med 1—2 kg/cm". Sviktningen
Fig. 4. Tonindustriovnen ved Bergestad fabrikker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
