Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
436
Nr. 38 - 1930
TEKNISK
måles automatisk og registreres på en trommel, mens
temperaturen avleses med et optisk pyrometer av
Hol-born-Kurlbaumtypen. Kuilstemplet trykkes ned av et
jernlodd, hvis vekt kan reguleres enten ved motvekt som
ved «Tonindustriovnen» — fig. 4 — eller ved et
vekt-stangsystem som ved «Atomovnen».
Temperaturmålingen kan foregå på to måter, enten
gjennem et aksialt huil i kullelektroden ved å avlese
temperaturen av en kullstoffplate som er innspent
mellem overstemplet og prøvestykket — se fig. 3 — eller
man kan avlese temperaturen direkte på prøvestykkets
ytterside. Den siste gir naturligvis høiere
temperatur-avlesninger. Ved hurtig temperaturstigning kan disse
ligge optil 150—200° over de innvendig målte.
Temperaturstigningen bør være 5—10° pr. minutt.
Prøvestykkets størrelse spiller også en rolle, i
særdeleshet ved utvendig måling, dog ikke så stor som
forannevnte. Der brukes prøvestykker av størrelse 32 X
32 X 32 mm—39,7 mm diameter, 50 mm høide — og 50
mm diameter og 50 mm høide.
For å kunne sammenligne verdiene for forskjellige
prøver må derfor: 1. Temperaturen måles på samme
måte. 2. Temperaturstigningen alltid være den samme.
3. Prøvestykkene være like store. ,4. Belastningen være
den samme.
Ved trykkforsøkene i fig. 1 og 2 er der benyttet
innvendig temperaturavlesning, temperaturstigning 10° pr.
minutt og prøvestykkets størrelse 32 X 32 X 32 mm.
Ved chamotte og magnesit brukes en belastning av
2 kg/cm2 og ved silika 1 kg/cm2.
Man mente tidligere at dette var en universalprøve
på ildfast sten og at de høieste trykkverdier alllid gav
den absolutt beste sten til ethvert formål. Erfaringen
har vist at dette ikke er tilfelle, idet så mange forhold
spiller inn. For mange formål, i særdeleshet ved de
høiere temperaturer, er prøven dog av stor verdi, idet jo
høiere trykkfastheten er, desto verdifullere er stenen, og
som en sammenligning mellem ensartede typer av sten
er den utmerket. Den har derfor funnet stor anvendelse
i de senere år og er nu ved siden av analyse og
smeltepunkt en av de viktigste prøver man har for ildfast sten.
Prøven har også sin betydning derved, idet den viser
at ildfaste materialer ikke er så «ildfaste» som man er
tilbøielig til å tro, og at man ofte i praksis antar at
temperaturen i ovnene er betydelig høiere enn den i
virkeligheten er.
MARKEDSBREV FRA UNITED STATES
Av ingeniør E. C. Melby.
Følger man sin bibelhistorie og tror med barnslig tillit
pà de syv fete og de syv magre àr, så må man i sannhet
synes synd på United States; for stakkars det og stakkars
oss som er her, om disse tider skal vare i syv år!
Bibelhistorien blev jo imidlertid til før Henry Forels og Herbert Hoovers
dager, og vi skulde derfor ha lov til å tro at vi i vår tid og
alder har lært å kurere økonomiske misforhold i en noget
kortere tid.
Når man produserer mer enn man kan selge eller
forbruke, så kommer man inn i et økonomisk misforhold, før
eller senere. Og her i U. S. var det ikke bare i
automobilindustrien at overoptimisme i 1928 og 29 ledet til
overproduksjon, vi hadde også overproduksjon av petroleum og
tekstilvarer, av hvete og av bomull, av kobber og av andre
metaller, av nye bygninger og av aeroplaner, av nærsagt
alt som produseres til salg i det àpne marked. 1 gamle
dager vilde vi visstnok ha snakket om 1928—29 som en
„jobbeperiode”. En sådan periode var imidlertid som regel
ledsaget av en utstrakt spekulasjon til stigende priser i
varer og i faste eiendommer. Sådan ,Jobbing” hadde vi
her i 1919—20, men i de to sist foregående år fant
spekulasjonen sted næsten utelukkende i aktiemarkedet og
berørte helt ubetydelig varemarkedet og eiendomsmarkedet.
Det er derfor neppe riktig å tale om årene 1928—29 som
en „jobbeperiode”, men å henvise til dem som år med en
ubegrenset overproduksjon.
En diskusjon om den korrekte benevnelse av en
økonomisk misére kan synes både akademisk og overflødig.
Et udyr er et udyr enten det hopper eller kryper.
Resultatet er imidlertid ikke alltid det samme og svien varer
ikke alltid like lenge. Nettop fordi at vi her ingen utstrakt
spekulasjon hadde i vare- og eiendomsmarkedet i de to
siste àr, mener amerikanske økonomer at korrektivperioden
vil bli forholdsvis kortere og at sårene i det store og hele
tatt vil .bli mindre alvorlige.
De første seks måneder av 1930 har for de fleste
forretningsmenn vært en meget skuffende periode, for
foretag-somheten ligger ved utgangen av dette tidsrum lavere enn
den gjorde ved begynnelsen. Forretningsaktiviteten ligger
forresten alltid lavest i sommermånedene her i U. S. A.,
og den meget innskrenkede produksjon i første halvår har
gjort det mulig à forbruke en betydelig del av de opsamlede
lagre fra de to foregående års overproduksjon. Dette punkt
fester man sig spesielt ved når man spår en snarlig bedring
i forholdene. Lagrene i de fleste industrier er nu betydelig
under de normale. — På den annen side må man regne med
at folkets kjøpeevne er betydelig innskrenket på grunn av
den store arbeidsledighet og noget lavere lønninger, og at
bøndenes kjøpeevne er den laveste siden før verdenskrigen
på grunn av de nuværende ualmindelig lave priser på alle
landbruksprodukter.
Tar man alle disse motvirkende faktorer i betraktning,
så kommer man til det resultat at forholdene uten tvil vil
bedre sig utover høsten, men at næste vinter igjen vil bli
en dårlig periode med meget innskrenket aktivitet og at vi
vil komme et godt stykke inn i 1931 før forholdene igjen
vil nærme sig de normale. — Vår venn Henry Ford har den
originale teori at der ikke eksisterer nogen sådan ting som
overproduksjon hvis man lager sine ting gode og billige
nok. For råprodukter som hvete og bomull må vi finne
flere anvendelser, sier han. At han selv tror på denne
teori, er tvilsomt, for han har nettop hatt en fabrikkstans
på 3 uker, og hans fabrikker arbeider nu kun fire dager i
uken. En noget motstridende fremtidsplan som han også
er pappa til, går ut på at vi bør innføre et 10 måneders
industrielt arbeidsår med 2 måneders sommerferie.
Forklaringen, om nogen trenges, er at Henry Ford forblir en
av reklamelandets beste reklamemenn og alltid greier åfåsitt
navn inn på avisenes første sider nårsomhelst han ønsker det.
En oversikt over de viktigste industriers aktivitet i det
forløpne halvår vil arte sig nærmest som en klagesang; men
vi skal forsøke å gjøre den så kort og smerteløs som mulig,
og så kan vi jo be Ernst Rolf eller Rudy Vallee à synge den
for oss.
Landbruksindustrien har sett stadig synkende priser på
sine viktigste produkter på grunn av enorme lagre, som
ennu er med oss fra 1928 og 29. Eksporten såvelsom det
innenlandske forbruk er falt betydelig. Hvete står nu i
ca. 90 cents pr. bushel, mot $ 1.35 ved årets begynnelse,
mais i cà. 80 cents, mot $ 1.05, bomull i ca. 13 cents pr.
Ib., mot 17 cents ved årsskiftet og ca. 19% cents for et
år siden. Rug og havre, smør og egg, sukker og kaffe,
kjøtt og grønnsaker ligger alle betydelig lavere i pris enn
for seks måneder siden. De som ikke allerede har kjøpt
sitt korn for vinteren, bør imidlertid skynne sig, da en
ualmindelig voldsom hete og tørke over store strekninger
av landet har ødelagt en god del av dette års høst, og en
under middels høst vil selvfølgelig bety høiere priser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
