Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 18. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
438
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 38 - 1930
Indeksen for juni iàr er den laveste siden 1924,og indeksen
for juli vil sannsynligvis — nàr den er utarbeidet — vise
sig å ligge ennu betydelig lavere. Men da burde også bunnen
være nadd.
Landets utenrikshandel fait også i første halvår.
Eksporten beløp sig til $ 2 079 841 000, mot $ 2 623 088 000
i de to første kvartaler ifjor, og importen beløp sig til 8
1 735 642 000, mot $ 2 286 375 000 i samme periode i 1929.
Samtidig steg landets gullbeholdning med ca. 222 000 000
ved en større gullimport enn eksport.
Aksjemarkedet gikk op i første kvartal i forventning av
bedre tider, men falt igjen i annet kvartal, da disse foreløbig
uteblev. Varige høiere priser på aksjebørsene kan ikke ventes
før forretningsvirksomheten viser bestemt opsving.
I finansmarkedet forøvrig har der vært en overflod av
ledig kapital til usedvanlig lave lånerenter. I de siste
måneder har „call loans” stått i 1% à 2%% og „time loans”
i 3% à 33/4%. Rediskonterings-raten i New York blev i
mårs nedsatt fra 4 til 3%%, i april til 3 % og i mai til
2%%- Dette er den laveste rate i den Federale Reserve
Bank’s historie.
Verdens største bank finnes nu i New York; tidligere
var den å finne i London. Den heter The Chase National
Bank of the City of New York og blev dannet ved en
sammenslutning av Chase National Bank og Equitable Trust
Co. Den har samlede resurser på $ 2 400 000 000.
I arbeidsmarkedet forøvrig har forholdene vært svært
utilfredsstillende. Arbeidsledigheten har vært den største
siden 1921 og beregnes å innbefatte mellem 3 og 4 miil.
personer. Litt bedring fant sted i vårmånedene, men med
sommerens innskrenkede foretagsomhet er forholdene igjen
like dårlige. Adskillige forsøk gjøres nu med
ledighets-assuranse, vesentlig ad privat vei. General Electric Corp.
og flere andre store selskaper har innført
arbeidsledighets-kasser til understøttelse av arbeidere som må opsies i
dårlige tider. Selskapet og arbeiderne bidrar halvdelen
hver til denne kasse. — Adskillige lønnsnedslag har funnet
sted, så at arbeidslønningene nu gjennemsnittlig ligger
10—12 % lavere enn for et år siden. Samtidig har imidlertid
leveomkostningene falt i lignende grad; prisindekset er nu
det laveste siden 1924.
Der finnes blandt Amerikas 123 mill, innbyggere talent
og energi såvelsom kapital nok til å føre landet ut av de
nuværende dårlige tider inn i bedre tider enn vi ennu
hit-inntil har sett. Men det vil ta tid og hårdt arbeide. Det
blir iallfall 1*931 før vi kan vente à se nogenlunde normale
tider igjen.
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN4’
nr. 6 for juni 1930 inneholder bl. a. følgende artikler, hvorav
nedenfor gjengis korte utdrag:
Overingeniør C. Crøger og Thor Olsen: Snebrøiting på
veien Alvdal—Hjerkinn.
Efter Dovrebanens bygning med stasjon på Hjerkinn, har
øvre del av Foldal til og med Foldals verk fått kortere vei
og bedre jernbaneforbindelse over Hjerkinn, hvorfor der er
opstått krav om bedre brøiting på denne veistrekning, som
nærmest har karakteren av høifjellsvei. Det blev derfor
vinteren 1928—29 gjort forsøk med à holde veien åpen for
biltrafikk. Foldals verk har vist stor interesse for denne
sak og det har på egen risiko satt op 1400 1. m sneskjermer
på de vanskeligste partier og vil iår sette op ytterligere
1100 m. Opsetningen av skjermene viser mange steder et
fullstendig forbløffende heldig resultat og det er ikke tvil
om at man ved hjelp av sneskjermer kan holde veien åpen
for regelmessig rutedrift med rimelige omkostninger. De
3,0 m høie skjermer er satt i en avstand av 20—25 m, altså
8 ganger skjermhøiden, hvilket synes à være passende når
terrenget skråner fra veien ned mot skjermen. På flat mark
antas 10 à 12 ganger skjermhøiden å være passende.
Sne-brøitingen inkl. måking er bortsatt for kr. 1500,00. På de
7 km mellem fylkesgrensen og Hjerkinn trenges skjermer i
en lengde av ca. 2 km, hvilket vil koste kr. 12 000,00. Til
renter og amortisasjon herav vil medgå kr. 900,00 og settes
brøitingen til kr. 100,00 pr. km, biir de årlige omkostninger
ikke mer enn kr. 1600,00. Sommervedlikeholdet vil også
bli lettere når de store sneskavler tvinges til å legge sig
utenfor veien. Til brøitingen er anvendt en Brockwaybil
på 56 HK.
Ruten Alvdal—Hjerkinn har nu vært holdt åpen for
biltrafikk i sin helhet vinteren 1928—29 og 1929—30 og er
den første høifjellsvei i Norge, hvor bilene har kunnet klare
rutedriften, og det til tross for at vinteren 1929—30 var
meget vanskelig i Foldal. Lassvekten for hestekjøringen på
Foldalsveien er øket med 100 % efter at veien er blitt
brøi-tet med bil.
Avdelingsingeniør Jens Funder: Nogen betraktninger om
teleløsningen ivår.
Man hadde ventet ivår å komme over teleløsningen uten
nevneverdige vanskeligheter; men heri blev man skuffet —
teleløsningen over Østlandet blev verre enn på lange tider.
Årsaken hertil må formentlig søkes i den regnfulle høst og
forholdsvis milde vinter med liten snemengde. Over
traktene Odalen—Solør blev veiene ivår snart
ufremkommelige, så selv viktigere hovedveier måtte stenges for
biltrafikk, da det viste sig ganske umulig med rimelige
foranstaltninger å holde veiene i fremkommelig stand. Lange
strekninger, som alltid tidligere har holdt sig bra, brøt op og
blev helt umulige. Stengning av trafikken er en så alvorlig
restriksjon, at det jo må være et mål så snart som mulig å
gjøre de mer beferdede og viktigere veier trafikable også i
teleløsningen. Teleproblemet har såvidt vites hittil ikke vært
gjort til gjenstand for mer inngående og systematiske
studier her i Norge. I Sverige er imidlertid adskillig
forskningsarbeide utført på dette område, i hvilken anledning henvisds
til de herom av Svenska Väginstitutet utgitte publikasjoner.
De i „Meddelelser fra Veidirektøren” nr. 6 for ifjor omtalte
prøvestrekninger på et særdeles vanskelig telesykt parti i
Brandval har iàr holdt sig tørre og faste uten merkbare
påvirkninger av telen.
Den nye reguleringsplan for Oslo.
Efter reguleringssjef Hals’ bok „Fra Christiania til
Stor-Oslo” er inntatt et kart som viser den av reguleringssjefen
utarbeidede generalplan for Oslos regulering og som bl. a.
viser byens viktigste innfarts- og gjennemgangsveier. Om
planen uttales, at den inneholder et meget alvorlig forsøk på
å tilveiebringe forbedring i det nuværende lite tjenlige
system av gjennemgangsgater. Og dette forsøk er så meget
mer anerkjennelsesvcraig som det er vanskelig å finne en
god løsning med rimelige utgifter under de eksisterende
forhold.
Spesifikasjoner og priser for personbiler på det norske
bilmarked.
I tabellform gis en oversikt over de fleste i Norge
representerte personbilmerkcr rhed angivelse av
dimensjoner, vekt og press m. m.
Driftsbestyrer Helge Sandberg: Snerydning i U. S. A.
1922—1928.
Det årlige kostende av snerydningen på veiene i U. S. A.
har vokset betydelig, fra $ 762 159 i 1922—23 for en samlet
veistrekning av 27 096 miles til $ 5 043 779 i 1927—28 for
en strekning av 111 645 miles. Dette svarer til henholdsvis
kr. 65 og kr. 105 pr. km. Utgiftene pr. km. er således steget
med 61 %. Det snerydningsarbeide som blev utført i
1927—28, representerer utvilsomt en mer komplett og
almennyttig snebrøiting enn det som blev utført i 1922—23
og brøitingsutstyret er stadig forbedret og øket.
Amerikanerne har søkt à samle omkostningsstatistikk på basis av en
enhet de kalier inch/mile (kostende pr. tomme snefall pr.
mile ryddet vei). Dette kan synes å være et godt
grunnlag, men ved nærmere eftertanke må systemet, hvis det
skal virke rettferdig, brukes med adskillig kritikk.
Brøite-utstyret synes å være temmelig uensartet. En form for
dette er den roterende plog „Snogo”, som i likhet med
„Snowking” er et purt og rent snerydningsutstyr. Den
påståes å egne sig både for landeveier og byer. I 17 av 36 stater
blev i 1927—28 alt snerydningsarbeide utført av staten.
I 15 av de andre stater blev arbeidet utført av staten og
herredene i forening. 1 bare 4 av statene blev arbeidet
utfort av herredene (counties).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
