Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 2. oktober 1930 - Skibsbygningen i Norge 1929, av Sw. - Hvad er nomografi? av P. Sletner. I. Et hurtig overblikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. oktober 1930 TEKNISK
A/S Trondhjems mek. verksted:
1 lastdampskib ........................ca. 1580 br. tonn
1 - - ..................... „ H50 - -
1 — ..................... „ 1970 —
Reparasjonsarbeidene gav god beskjeftigelse under
vårsesongen, men tilgangen fremover sommeren og høsten var
meget liten.
Bolsønes verft ved Molde har bygget kompositfartøiet
,,Aukra” på 50 br. reg. tonn for Sjøkartverket og har 2
selfangere av tre under bygning.
A. M. Liaaen, skibsverfter & mek. verksteder, Ålesund, har
beskjegtiget 110 mann og har skpp- cg dokksatt 225
far-tøier. Også De forenede slipper i Sandnessjøen og A/S Bodø
skibsver ft & mek. verksted har vært godt beskjeftiget rqed
reparasjonsarbeider.
Ifølge Lloyds registers opgaver er der i 1929 i Norge
sjøsatt 51 fartøier med en samlet bruttotonnasje av 39 604
tonn. Sammenlignet med verdens øvrige land står Norge
som nr. 10 hvad sjøsatt tonnasje 1929 angår. Danmark
står som nr. 6 med 111 496 bruttotonn sjøsatt tonnasje
og Sverige med 107 246 bruttotonn som nr. 7.
Den midlere fartøistørrelse var i Norge 777 tonn, i
Danmark 3280 tonn og i Sverige 3700 tonn. Av de 51
fartøjer som er bygget i Norge, er 1 motorskib på mellem 6000
og 7999 tonn, 2 motorskib på mellem 4000 og 5999 tonn og
5 motorskib på mellem 100 og 499 tonn. 2 av de sistnevnte
er bygget av tre. 1 er dampskib på mellem 2000 og 3999
tonn, 8 dampskib på mellem 1000 og 1999 tonn, 3
dampskib på mellem 500 cg 999 tonn og 31 dampskib på mellem
100 og 499 tonn. Samtlige dampskib er bygget av stål.
Av tankskib på over 1000 tonn er intet sjøsatt i Norge 1929,
heller intet i Danmark, mens der i Sverige er sjøsatt 3
tankmotorskib på tilsammen 23 400 tonn.
I fig. 1 er vist sjøsatt tonnasje i de forskjellige år siden
1900 for de tre skandinaviske lands vedkommende. Opgangen
i Norge, som dessverre kom alt for sent, og nedgangen iår
i Danmark, fremgår tydelig av figuren. I Sverige er der
praktisk talt sjøsatt samme tonntall i 1929 som i 1928
(1928: 106 912 tonn, 1929: 107 246 tonn).
Sw.
(Fortsettes.)
HVAD ER NOMOGRAFI?
Av P. Sietner, ingeniør m.n.i.f.
I. ET HURTIG OVERBLIKK
Nomografien og dens anvendelse i videnskap og
teknikk har i årene efter verdenskrigen — især i Tyskland
og Amerika — hatt en rivende utvikling. Nomogrammets
betydning stiger med massefabrikasjonens og
rasjonali-seringens fremgang.
Litteraturen på nomografiens område har i de siste
år fått sine verdifulleste tilskudd og kan nu sies å være
ganske fyldig. Tross dette er den for størsteparten av
oss yngre norske ingeniører å anse som et ukjent og
uutforsket stykke land. Men det er et land med store
muligheter. Vår industris utvikling krever derfor en
forandring i dette forhold.
Vår utmerkede høiskole har ikke funnet plass til
dette fag på sin studieplan. Dette skyldes naturligvis at
det er av såvidt spesiell art, og overlates derfor til
selvstudium. Efter min mening vilde en orientering i
nomografien og nomogrammets konstruksjon ha dannet et
verdifullt supplement til matematikkundervisningen.
Anvendelsen av de praktiske hjelpemidler som må
sidestilles med nomogrammet — regnestaven og bruken av
håndbøker — blir man under studiet helt fortrolig med.
Nomogrammets anvendelse innenfor teknikken er nu —
også i vårt land — så-omfattende at enhver ingeniør før
eller senere vil måtte stifte bekjentskap med det.
Den omstendighet at dette skjer først ute i praksis
må ta skylden for den utbredte og feilaktige opfatning
at et nomogram er en opfinnelse. Det blir betraktet —
iallfall av de yngre — som frembragt av en overlegen
intelligens eller en lykkelig idé. Alt synes å fremelske
en slik opfatning. I tidsskriftene gis der av og til
eksempler pà spesielle nomogrammer. Og i litteraturen
forøvrig er der efter min mening lagt alt for liten vekt pà
sammenhengen mellem ligning og nomogram samt
kontinuiteten i nomogrammets utvikling. Lærebøkene pà
dette område er som oftest også en samling av spesielle
nomogrammer.
Denne opfatning av et nomogram som en opfinnelse
er meget uheldig. Den avholder mange fra et bevisst
selvstudium.
Nomografien er læren om nomogrammene, deres
tilblivelse, deres utseende og deres anvendelse.
Et nomogram er en grafisk tabeli. Dets fortrin
fremfor den numeriske tabell er en mer konsentrert form, tross
dettes større oversiktlighet og dermed lettere
avlesnings-og interpolasjonsmuligheter.
Det kan konstrueres ut fra: 1) den matematiske
ligning. 2) erfarings- eller forsøksresultater. De siste må
man ty til når man ikke har nogen ligning å gå ut fra.
Disse anvendes også i stor utstrekning i videnskapen
for om mulig å finne den ligning som uttrykker
avhengighetsforholdet mellem de sammenhørende variable.
Nomogrammene kan deles i to grupper, som jeg vil
kalle henholdsvis linje- og punktnomogrammene. Disse
— som prinsipielt er helt forskjellige — er vist
skjematisk i fig. 1. Figuren angir også tydelig hvorfor nettop
disse navnene er valgt.
Fig. i.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
