Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 9. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
462 T É K N I S K
for vår erkjennelse. Han kom til den revolusjonerende
tanke at de grunnleggende lover som videnskapen stiller
op for tingene ikke stammer fra tingene selv, men fra
den måte vår forstand er organisert på. Våre begreper
retter sig ikke efter gjenstandene, men gjenstandene
efter våre begreper. Det kommer an på hvorledes vi
opfatter tingene, utenfor dette kan vår erkjennelse aldri
nå. Kant kom til at spørsmål som vedrører sjelen, Gud
og verden ikke kan løses videuskapelig, og derved biir
også troen på Gud og en udødelig sjel ting som ikke
kan motbevises. Kants efterfølgere i romantikkens og
de spekulative systemers tid fjerner sig meget sterkt
fra det vi her kalier ingeniørfilosofi. Navn som
Fichte, Schelling, Schleiermacher og Hegel har tapt
sin ærefryktinngydende klang. Forsøker en moderne
ingeniør å sette sig inn i deres tanker volder det ham
umåtelig besvær, og han høster intet utbytte av all
denne spissfindighet og dialektikk. Reaksjonen kom
med filosofer som Feuerbach, Max Stimer og Karl Marx,
hos hvem vi finner den krasseste materialismes mest
klassiske uttrykk. — Schopenhauer inntar en særstilling
med sin absolutte pessimisme, sin streben bort fra livets
elendighet, mot tilintetgjørelsen og Nirvana som det
store mål.
Det store gjennembrudd i tenkningen i det 19.
århundre skyldtes selvfølgelig naturvidenskapsmennenes
opdagelser, dog ikke bare på det fysikalske og kjemiske
område, men vel så meget på det biologiske, hvor menn
som Darwin og Pasteur la grunnen. Størst betydning
i filosofisk henseende fikk erkjennelsen om materiens
og energiens konstans, og energilovene i det hele tatt.
I slutten av århundret opstod en filosof, Wilhelm
Ost-wald, som gjorde energetiske betraktninger til
grunnvollen i et filosofisk system. Men Ostwald vender sig
mot det 19. århundres flate materialisme. Det er umulig
å fatte verden mekanisk, men derimot energetisk.
Energien blir til slutt den eneste virkelighet. Ostwald er
en utpreget ingeniør-filosof og vil være meget utbytterik
for enhver ingeniør å lese. En ganske populær bok av
ham. «Energi og kultur», er utkommet på norsk. Ut fra
sin energetiske livsanskuelse kommer Ostwald også inn
på moralen. Med en liten omskrivning kan man si at
hans store bud lød således: «Ha den høiest mulige
virkningsgrad».
Det vilde føre for langt å komme inn på de senere
års filosofer som har direkte tilknytning til
naturvidenskapene og teknikken, men vi skal merke oss den
reaksjon som selv blandt utpregede ingeniør-filosofer har
gjort sig gjeldende mot rent materialistiske og
energetiske livsanskuelser. Spørsmålet om ikke det er
skjulte krefter i sjelen som bedre kan tilfredsstille vår
erkjennelsestrang enn erfaringsvidenskapene, som man
hittil har opfattet dem, reiser sig med styrke hos dem
som man med et noget uklart navn ofte kalier
«spiritualistene». Storindustrimannen og organisatoren,
skaperen av A.E.G. som verdensfirma, Walther Rathenau,
vakte umåtelig opmerksomhet da han i sin bok om
sjelen (oversatt til dansk) stiller spørsmålet om alle
disse tekniske fremskritt virkelig tjente menneskelykken,
og om ikke menneskesjelen sulter ihjel midt oppi
dyngene av teknikkens Midas-gull- At Rathenaus nødrop
for menneskesjelen blev hørt og tatt op, vet vi jo. I alle
land hvor «tekniseringen» var nådd til et visst stadium
reiste det sig en spiritualistisk motstrøm, og de
merkelige nyerobringer for mennesketanken som Albert Ein-
stein og andre åpenbarte for eu undrende menneskehet,
blev tatt til inntekt av spiritualistene, ofte på en nokså
utvendig og flat måte, som viste liten naturvidenskàpelig
forståelse.
Og så kom krigen.
Ingen kan nekte at spiritualistene fikk rett i sine
anklager og i sine mørke spådommer om et ragnarok
som måtte følge efter tekniseringens alt nedbrytende
jaggernautferd. Det var jo den blinde teknikk som voldte
alle disse vanvittige og meningsløse ødeleggelser.
Teknikken var som den vidunderlige lampe i de østerlandske
eventyr, men nu var den revet ut av den svake og
godtroende Aladins hånd, mens Nuredin lot den samme
lampes mektige ånder rive ned de strålende palasser
som de hadde bygget op. Og ikke bare det. Teknikkens
vidunderlige lampe trivdes bra i de onde makters hånd,
den viste sin trylleevne sterkere enn før og skapte nye
vidundere, ennu mere fantastiske og beundringsverdige
enn de gamle.
Hvordan er nu efterkrigstidens ingeniørers filosofiske
innstilling?
Den moderne ingeniørungdoms idealer er saklighet
og nøkternhet. Den vil ikke vite av de gamle talemåter
om idealisme, den vil heller ikke diskutere krigen mer.
Betegnelsen «efterkrigstidens ungdom» huer den heller
ikke lenger. Den vil ganske nøkternt arbeide mot
individuelle mål for å klare sig best mulig i den voldsomme
konkurranse, uten svermeriske illusjoner om mål den
ikke kan nå. I funksjonalismens idé har den funnet et
uttrykk for sine idealer, og (Jenne idé egner sig bedre
til å diktes om i betong og i jern enn i vers og filosofi.
Men ethvert høiere åndelig liv må ha en filosofi, en
eksponent for sin totalrefleksjon likeoverfor livet med
dets vanskeligheter og tillokkelser. Uten filosofiens
søkelys blir alt hvad vi gjør famling i mørket, tilfeldig
og planløst. Viser da også at det ene ingeniør-filosofiske
verk efter det annet kommer frem, ^>g naturligvis drevet
av behovet. For vårt lands vedkommende har de
offisielle lærerstoler i filosofi i lange tider vært beklædt
av menn med utpreget såkalt humanistisk (hvilket ord
snart kan oversettes med umenneskelig!) innstilling,
uten virkelig kontakt med naturvidenskap, cnnsi teknikk.
I de senere år er dette blitt noget anderledes. Ved
Universitetet har vi den unge kraft Harald Schjelderup,
oprinnelig utdannet som fysiker, men som senere slog
om og nærmet sig mystisismen, uten at han dog har
brutt med den naturvidenskapelige tenknings ånd- Ved
Norges tekniske højskole beklæs lærestolen i filosofi av
John D. Landmark, nærmest humanistisk utdannet, men
med naturvidenskapelige interesser (geologi) og med
upreget anti-mystisistisk innstilling.
I de utenlandske tidsskrifter som leses av våre
ingeniører støter man ikke sjelden på artikler av filosofisk
art som forsøker å gi et ingeniørmessig og
naturvidenskapelig begrunnet syn på vår tid og dens problemer.
Disse betraktninger er dog ofte temmelig flate i
tankegangen og smuldrer ved nærmere eftersyn op i fraser
og selvfølgeligheter med litt filosofisk saus over. Til
denne kategori hører, efter min mening, et
ingeniørfilosofisk skrift som utkom for et par år siden på norsk:
«Eventyret om industriens tidsalder». Det virker da
desto mere opmuntrende når man får tak i en bok som
«Hvordan man utvikler sin intelligens» av Arnold Hahn?)
’) Nettop utkommet på H. Aschehoug & Co.s forlag,
i norsk oversettelse ved Nils J. Murer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
