Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 9. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. oktober 1930
TEKNISK UKEBLAD
463
Jeg vet intet om forfatteren av denne bok, men hele
hans tankegang og fremstilling vidner om
naturviden-skapelig utdannelse, og hvis man i det hele tatt skal
bruke et uttrykk som «ingeniør-filosofi», så må det være
om denne bok. — Som den litt irriterende titel antyder,
er boken ment som en praktisk veileder i optrening av
intelligensen, men da selve begrepet intelligenstrening
og -forbedring støter mot visse nedarvede fordommer,
gjør forfatteren ganske riktig den begrunnelse slike
øvelser er bygget på. Derved går skriftet over fra å
være en instruksjonsbok til å bli et psykologisk-Jilosofisk
verk, og — som det forekommer mig —- av ganske stor
verdi. Ikke så å forstå at man ikke treffer partier hvor
forfatteren nok tar saken for lettvint, men hans store
fortjeneste ligger i det åpne øie han har for enheten,
for det grunnsyn som må gjennemtrenge alle de
behandlingsmåter ingeniør-filosofen bruker når han skal
angripe problemene. Det er den moderne ungdoms trang
til å ville gjøre sig selv effektiv, til å arbeide med høi
virkningsgrad, som gjennemsyrer boken, og forsåvidt
tror jeg også den fullt ut fortjener å kalles en eksponent
for moderne ingeniør-filosofi.
Boken er delt op i to hovedavsnitt. I det første tar
forfatteren problemene vi møter helt generelt, mens han
i det annet hovedavsnitt behandler de mere praktiske
fremgangsmåter i arbeidet for å øke åndsvirksomhetens
virkningsgrad. Det er særlig det første avsnitt vi skal
hefte oss ved, da det gir de fleste momenter til
vurdering av det vi her forstår ved moderne
ingeniørfilosofi.
Forfatteren understrekér så sterkt som det er ham
mulig, at nu, nettop nu, er det at det store gjennembrudd
skjer: Fra nu av vil vi begynne å behandle sjelen ut
fra’et helt nytt syn, nemlig det at dens virkningsgrad —
som nu er meget siett — bringes op, på samme måte
som vi øker våre maskiners virkningsgrad ved den
tekniske forskning og våre legemers virkningsgrad ved den
fysiologiske forskning og kropskulturen. Nu står man
akkurat ved begynnelsen av denne
rasjonaliserings-prosess, og man kan derfor ikke vente sig så strålende
resultater med det samme, mest fordi man ennu ikke
kjenner denne sjelemaskinen man skal forbedre. En stor
del av den befinner sig i et mørkt og utilgjengelig
kjeller-rum, det såkalte underbeviste område. Det viser sig at
dette område er meget viktig, det kan plutselig og
ubereg-net yde arbeide som langt overtreffer det som den synlige
del av maskinen — vårt bevisste tankeliv — kan utrette.
Utviklingen går da i retning av at grensen mellem det
bevisste og det underbevisste stadig flyttes nedover,
inntil man når det resultat, engang i en fjern fremtid,
at hele vårt sjelemaskineri er kjent, det underbevistes
vidunderlige maskineri kan brukes efter ingeniørmessige
prinsipper. Vi vet at det underbevisste kan være
fabelaktig effektivt: l feber lå en gammel bondekone og
ramset op gamle hebraiske tekster flytende og glatt.
Det viste sig at hun som liten pike hadde hørt en prest
lese høit av de gamle skrifter, uten at hun på nogen
måte hadde anstrengt sig for å memorere, men nu kom
det frem med grammofonmessig nøiaktighet. Et slikt
faktum åpner jo uanede perspektiver for fremtidens skole,
hvis det skal lykkes å bli herre over denne uforlignelige
mekanisme ved å bringe den op fra underbevissthetens
kjeller til bevissthetens blankpussede maskinhall.
Jeg vil nu på det sterkeste presisere at man efter
dette ikke skal få inntrykk av at boken inneholder
fan
tasier og teknisk-filosofisk vrøvl. Forfatteren er i sin
fremstilling overordentlig klar og nøktern, røber solide
kunnskaper og stor viden. Men det overraskende og
nye ved hans bok ligger mest i hans evne til å trekke
dristige konsekvenser, til å vedkjenne sig et helt
igjen-nem rasjonalistisk standpunkt og holde det uten vakling.
Der er også en viss lidenskap, tro og begeistring over
fremstillingen, som tross alt hever den over flat
materialisme. Forfatteren erkjenner ganske riktig at et hvert
standpunkt tilslutt baseres på tro, og sin
trosbekjennelse formulerer han således: «Jeg bekjenner mig til
ånden. Jeg har tro på åndens seier. Jeg tror på at den
stadig videre vil utrydde underbevisstheten ikke bare
hos mannen, men også hos kvinnen, som efter sigende
står naturen nærmere. Jeg tror at ånden er istand til
å forme sig selv og styrke sig selv.»
Det er i grunnen uhyre dristig av en mann slik å gå
løs på underbevisstheten, spiritualistenes hellige område,
fra Rousseau til Rathenau. Selvfølgelig vet forfatteren
at det er et veldig felttog som her åpnes, han er siett
ikke blind for de verdier man mere eller mindre
berettiget tillegger underbevisstheten. Han skriver: «Men
verdien av underbevisstheten kan forholde sig til
verdien av bevisstheten som den vil, ett er sikkert, og ingen
sentimentalitet kan her stanse oss: Menneskeheten vil
og må uavvikelig gjøre sig til herre over ånden og
erobre underbevisstheten.»
For uten de store linjer i denne moderne
ingeniørfilosofi (jeg skylder å gjøre opmerksom på at selve
uttrykket «ingeniørfilosofi» er ett som jeg har innført til
bruk for min fremstilling, og det, såvidt jeg hår kunnet
bringe på det rene, ikke forekommer i Halms bok)
inneholder boken et veid av oplysninger om de nyeste
forskningsresultater på fysiologiens og psykologiens områder
og dessuten, i annen del, de rent praktiske øvelser
forfatteren anbefaler. Dette gjør boken til lærerik lesning
for enhver, bortsett fra standpunkt for eller imot bokens
bærende idéer.
Jeg har dessverre ikke fulgt med i den filosofiske
litteratur så meget at jeg kan avgjøre hvorvidt Hahn
står frem for egen regning, eller om han har en større
eller mindre filosofisk skole bak sig. Det vær?é som det
vil, man vil i dette verk finne et utpreget uttrykk for
de mest drivende krefter og de klareste idealer hos den
tekniske ungdom av idag.
DIESELLOKOMOTIVER MED
TRYKKLUFTOVERFØRING
I november ifjor blev der foretatt avleveringsprøver
med dét første Diesellokomotiv med trykkluftoverføring,
som er utført av Maschinenfabrik Augsburg-Niirnberg og
Maschinenfabrik Esslingen for de tyske statsbaner.
Herunder blev et tog på 233 tonn trukket op en stigning på
23 %o med mange kurver med en hastighet av 20 km pr.
time uten at motoren var toppbelastet. Dr. Geiger i
Augsburg, overingeniør hos M.A.N., har offentliggjort detaljer
vedrørende dette lokomotiv, og det følgende er et
utdrag herav supplert med hvad Dr. Geiger har meddelt
undertegnede muntlig. Jeg henviser forøvrig til en
artikkel i «Z. d. V. D-1.» av 8. mårs iår skrevet av R. Witte
og R. Wagner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
