Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 16. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
482 T E K N I S
atter felles ut, men denne gang i form av jernliydroksyd.
Er der rikelige mengder surstoff tilstede, vil det forøvrig
med en gang kunne dannes ferrihydroksyd. lalfall
forårsaker det i vannet opløste surstoff således en
omvandling av ferritkrystaller til jernhydrater (rustning),
og da det jo i de betraktede eksempler alltid er
overskudd av vann tilstede i porene, vil de dannede hydrater
tildels kunne være gelatinøse. Da jo som nevnt
støpejernet på grunn av sin porøsitet også er
gjennemtrenge-lig for opløst surstoff, vil denne omvandling i tidens løp
kunne foregå gjennem en hvilkensomhelst godstykkelse.
Surstoff er jo som bekjent alltid tilstede i åpent vann
såvel som i rinnende drikkevann og kloakkvann, og selv
meget små mengder vil være tilstrekkelig til å holde
lokalelementstrømmen (depolarisasjonsstrømmen)
vedlike. Jo mere surstoff der er disponibelt og jo raskere
dette kan diffundere inn til de virksomme
«grafitt-katoder», desto raskere vil omvandlingen finne sted.
Opløste elektrolyter forminsker lokalelementets
motstand, og herigjennem vil også disse under visse
betingelser kunne øke lokalelementstrømmens styrke.
Det omdannede støpejern har naturligvis sin
oprin-nelige form og da den uforandrede grafitt er avstivet
med jernhydrater, vil f. eks. et rør også efter
omvandlingen kunne tåle et visst indre vanntrykk, særlig hvis
røret delvis blir avlastet på grunn av jordtrykk eller
ytre vanntrykk.
Tar man op et slikt omvandlet støpejern, vil det vise
sig at det har omtrent samme hårdhet som grafitt, idet
jernhydratene hovedsakelig er gelatinøse. Lar man det
derimot ligge i luften, så må man regne med at de
amorfe hydroksyder tørker, og da de herved biir
glass-hårde, er en herdning lett forståelig. Så sant der bare
foreligger ferrohydrater, vil også en videre oksydasjon
av disse i luften bevirke en herdning.
Som man vil forstå av ovenstående behandling,
hvilken forøvrig bygger på den moderne
korrosjonsforsknings grunnsetninger, er det det i vannet opløste surstoff
som er den direkte årsak til støpejernets omvandling,
og man kan da kanskje tilslutt stille sig det spørsmål
hvordan man skal undgå denne. En sådan kan da kun
forebygges ved å hindre surstoffet fra å komme i
berøring med støpejernet, eller ved å nedsette
lokalelemen-tenes antall, med andre ord ved å benytte et mest mulig
homogent og tett materiale. Det siste er praktisk
ugjen-nemførlig. Derimot vil man som bekjent med hell kunne
hindre surstoffets skadelige virkninger f. eks. ved å
på-stryke støpejernet et tett, beskyttende skikt med tjære
eller asfalt.
Norges tekniske høiskole, Institutt for fysikalsk
kjemi og elektrokjemi, 27. august 1930.
Ærbødigst
Leif Tronstad.
MASSEMETODER
Av en skrivelse fra ingeniør Birger TomsethM^d.Y,
Chicago, til redaksjonen hitsettes følgende:
Den sammentrengte gjengivelse i «Teknisk ukeblad»
nr. 29 iår av hvad konsul August M. Stilleseu nylig
innberettet til vårt utenriksdepartement som norsk
konsul i Niagara Falls, U. S. A., frister til en protest mot
det flatterende billede som innberetningen gir den norske
ingeniør av amerikanske forretningsmenn,
forretningsånd og genialt produksjonsfremsyn.
Man kan være ganske forvisset om at et ophold i
U. S. A. med nogen villig bruk av kritisk øie og sund
sans snart vil vise at som helhet er de amerikanske
eiere og ledere av små og store bedrifter ikke utrustet
med mere enn almindelig, jevnt utsyn. Dessverre tror
jeg ikke at jeg til «utsynet» også kan føie «dømmekraft»;
nei, da er her heller istedet en «optimisme» som
visstnok må være mere fremtredende enn i noget annet land.
At optimisme tar en sukses til sig som det der
selvfølgelig tilkommer den, og at den skyter endog
erindringen om det feilslagne fra sig, er en ganske velkjent ting;
og i Amerika, hvor utviklingen hittil har vært av slik
art at «failures» er blitt druknet i skybruddet av
suksesser, er optimisme blitt noget nær uangripelig
dogme.
Man skulde tenke sig et stykke land på noget nær
Europas størrelse med overmåte villig dyrkbar jord,
med hele rekken av menneskenes kjente og nyttbare
mineraler samt alle kjente produkter til brensel. Man
skulde ennvidere i de siste hundre år tenke sig en
innvandring på 40—50 millioner voksne mennesker utenfra
og det herav følgende, daglig stigende, krav til
produksjon, og så spørre sig selv om den merkantile optimisme
kunde undlate å melde sig. Man kunde jo også
undersøke hvor stor part industrimagnatene med et «bevisst,
planmessig» arbeide for høinet levestandard og øket
kjøpe-evne har i det endelige resultat. Betalingen er lav
blandt arbeiderne i maskinindustrien; den er mere enn
lav for kullminearbeidere og den er under all kritikk,
endog sett med europeiske øine, i f. eks. Sydstatenes
tekstilindustri.
Jeg har en offisiell statistikk forhånden vedrørende
arbeidere ved Fords fabrikker i Detroit. Den kan komme
som et à propos til de $5,60 pr. dag i 5% arbeidsdag
pr. uke som konsul Stillesen nevner var
gjennemsnitts-betalingen i stålindustrien, og som dannet grunnlaget
for konsulens betraktninger over den amerikanske
arbeiders liøie kjøpe-evne.
Gjennemsnittslønnen ligger hos Ford høit over $5,60,
idet minimumslønnen er $7,— pr. dag i 5 arbeidsdager
pr. uke.
Innberetningen fra 100 «typiske» familier tjener som
statistikkens grunnlag, og idet jeg hopper over den lange
spesifiserte liste av ting og tall som statistikken
inneholder, gjengies nogenlunde ordrett dens ganske
merkelige avslutning.
Av de hundre familier kunde 19 av dem notere en
ideell balanse ved årets utgang. 33 familier hadde hver
klart å legge til side ca. $ 140,— i gjennemsnitt i løpet
av ett år; men dessverre måtte et ennu større antall
(44) familier med gremmelse se at der var et
underskudd pr. familie av næsten like meget ($130,—) i den
samme periode. (De manglende 4 familier har forholdt
sig tause om nevnte punkt.)
Hvad så? Man kunde fristes til å være vittig og si
at levestandarden i det minste må være høi omenn
kjøpe-evnen er hestehodet bak den.
Ja, visse artikler var visselig tilstede i disse familiers,
liv, artikler av komfort og luksus som en
gjennemsnitts-arbeider i Europa ikke stifter bekjentskap med; men
man kan vanskelig for alvor tenke sig nogen blendende
yppig levemåte på den Zø/znsmottagers part som må
slutte sitt budgettår med underskudd.
Som en generell uttalelse kan det kanskje være
tillatt å si at med de naturlige muligheter som U. S. A.
hadde og i nogen grad ennu har, er det underlig at
resultatene ikke er blitt meget bedre.
BREVKASSE
AVSPORINGEN VED KAMBO
Ifølge avisene inntraff der i slutten av september iår
en avsporing ved Kambo stasjon i Østfold; en godsvogn
som var koblet til bak i nordgående hurtigtog var sporet
av og man antok, at uhellet skyldtes et akselbrudd.
Et lignende uhell inntraff, for omkring 10 år siden
ved stasjonen Artix på jernbanelinjen Bordeaux-Dax-Pau
idet et hurtigtog som passerte stasjonen fikk avsporet
en del vogner, hvorved en del reisende kom tilskade.
Efter hukommelsen skal her gies en del oplysninger
om denne ulykke. De sakkyndige som hadde fått i
opdrag å undersøke hvordan ulykken kunde ha opstått
oplyste i sin rapport, at hurtigtoget var sammensatt av
normale, lange boggivogner og nogen kortere to-akslede
vogner. Avsporingen fant sted like efter en medgående
pens, det var en toakslet vogn som var gått av sporet,
hastigheten ved avsporingen var ca. 60 km i timen.
De sakkyndige uttalte, at efter deres mening måtte
avsporingen skyldes den omstendighet, at toget var
sam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
