Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 16. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16. oktober 1930 TEKNISK
mensatt av innbyrdes forskjellige vogner. De
svingninger som under kjørselen opstår hos de lange, tunge
boggivogner er forskjellige fra dem som opstår ved
de kortere og lettere to-akslede vogner. Ved kjørsel
over pensene opstår der så støt som innvirker på
svingningene. Alt dette i forening har bevirket at den
toakslede vogn er kommet i så sterk svingning at den har
hoppet av sporet.
Efter denne ulykke henstillet det franske
arbeidsdepartement til jernbaneselskapene kun å benytte
boggivogner til hurtigtog.
Disse oplysninger er som allerede nevnt gjengitt
efter hukommelsen, men jeg har funnet allikevel å burde
meddele dem da de to nevnte jernbaneuhell synes nokså
analoge.
Det vilde sikkert være av interesse å høre de norske
sakkyndiges mening om sine franske kollegers
forklaring av slike uhell.
Eilif Platou.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk Ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Utbygget vannkraft i Norge. Utarbeidet ved
Vassdrag- og fløtningsdirektøren.
I kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Pris
heftet kr. 6,00.
For syv år siden utgav Norges Vassdrag- og
elektrisitetsvesen en fortegnelse over utbygget vannkraft i
Norge, men grunnlaget angaes å være nokså tilfeldig og
tildels av eldre dato.’ Til tross herfor viste fortegnelsen
sig å være til stor nytte som orientering med hensyn
til vannkraftens utnyttelse her i landet.
Det har vært et av Vassdragvesenets mål å få denne
fortegnelse mest mulig à jour og i disse dager er en
ny utgave utkommet i kommisjon hos H. Aschehoug &
Co. Man har nu hatt et mere fullstendig materiale å
bygge på, men fremdeles taes visse forbehold, idet der
for en mindre dels vedkommende måtte bygge på eldre
opgaver. Reservasjonene gjelder også delvis opgavene
over vannkraftens fordeling i forskjellige øiemed.
Den foreliggende oversikt omfatter ialt 1452 anlegg,
heri medtatt alle elektriske vannkraftanlegg, mens de
meget små anlegg — under 40 turbinhestekrefter — for
direkte drift er utelatt.
Verket innledes med samlet opgave over utnyttbar
og over utbygget vannkraft med såvel grafiske som
tabellariske sammenstillinger.
Man må være opmerksom på, at der i denne utgave
også er anvendt den mere korrekte energienhet kilowatt
mot tidligere enheten hestekraft. Selve tallstørrelsen i
de to utgaver kan derfor ikke overalt sammenlignes
direkte, men overgangen til betegnelsen kW er jo et
skritt i den riktige retning.
Den samlede utnyttbare kraft er angitt til 9,2 miil. kW
ved lavvann (80 milliarder kilowattimer kWh) og herav
er ialt 13 % utbygget. Ved gjennemsnittlig vannføring
representerer de samme fali 14 miil. kW eller ca. 120
milliarder kWh.
De angitte lawannstall er visstnok riktige i og for
sig i lovens forstand, det vil si: minste vannføring i 350
dager i året, men de gir ikke det rette billede av de
enkelte anleggs kraftydelser f. eks. til industrielt eller
storindustrielt bruk, hvor installasjonene ligger over eller
betydelig over lawannsydelsen. Dette forhold er en av
grunnene til at de offisielle opgaver over størrelsen av
Norges vannkraft er mindre enn resultatet av endel
privat foretatte optellinger.
Verket gir forøvrig en rekke meget interessante
oplysninger. Omkring 60 % av all vannkraft forekommer i
fali på over 300 m. Ca. 10 % tilhører Staten, 26 %
tilhører kommuner og fylker og 64 % tilhører private. Med
hensyn til den almindelige elektrisitetsforsyning
meddeles at 70 % av landets befolkning nu har elektrisitet
i hjemmene.
Der er også medtatt sammenstilling over anleggenes
antall og størrelse og det viser sig, at mer enn % av
alle anlegg er på 100 kW eller derunder mens
installasjonene i disse anlegg bare utgjør 1,6 % av den
samlede utbyggede vannkraft. Bare 35 anlegg eller 2,4 %
av antall anlegg er på 10 000 kW og derover mens
installasjonen her utgjør 74 % av utbygget kraft.
Selve detaljfortegnelsen er ordnet fylkesvis og
omfatter stasjonenes navn, eiere, adresser, beliggenhet med
angivelse av elv og herred samt nedbørfeltenes størrelse,
opgaver over magasinene og nuværende lavvannføring,
brutto fallhøider og døgnkraft ved lavvann i kW.
Endelig er for hvert anlegg angitt det installerte antall kW
såvel samlet som fordelt på de forskjellige øiemed.
Til orientering er inntatt oversiktskarter i målestokk
1 : 1 000 000 over det sydlige og nordlige Norge hvorpå
er inntegnet de forskjellige anlegg med sine
løpenum-mere for hvert fylke.
Fortegnelsen som er utgitt i Standard format A4 er
trykt på godt papir og de mange tabeller er klart
opstillet og lette å finne frem i. Verket anbefales til alle
som er interessert i vannkraft- og elektrisitetsspørsmål.
Chr. Ræstad.
MINDRE MEDDELELSER
ELEKTRISK MOTSTANDSSVE1SNINO VED
FLATE-FORSTERKNING. Overalt hvor maskindeler eller
elementer av jern og stål er utsatt for slitasje er i de siste
år den såkalte föringssveisning i stor utstrekning
kommet til anvendelse. Ved hjelp av lysbueautomater
smelter man således nu nytt gods på slidte løpekranser på
jernbanehjul og fornyer avslitte stempelstangkonusser.
Ved lysbuesveisniiig utbedres sporveisveksler, når disse
har nådd en viss grad av slitasje. Om enn budgettet ved
disse föringssveisninger spares for meget store beløp,
så er allikevel föringssveisningen hittil blitt anvendt på
relativt få områder. Ved nybygg av maskiner f. eks.
hører det vel til sjeldenhetene at de deler, som særlig
er utsatt for slitasje, forbedres ved lysbue- eller
smelte-sveisning for å gjøre dem mere motstandsdyktige.
Den ved lysbuesveisning mest anvendte
föringssveisning har imidlertid den ulempe at der ikke kan påsveises
tynnere lag enn 3 mm. I de fleste tilfeller må dog en
slitt del fornyes tidligere — lenge før den endog har
nådd en avslitningsgrad av 2 mm. Benytter man da
lysbue til påforingen, så må man igjen fjerne den største
del av det påförete materieli ved fresning eller slipning.
Driftstanghodet på et lokomotiv må utbedres allerede
når det viser % mm spillerum. Påförer man her 3 mm,
så er største delen av det påsmeltede materieli til ingen
nytte og må fjernes. Dertil kommer et med
smelte-sveisningen uadskillelig onde, nemlig at det påförede
materiell har karakteren av støpegods — egentlig en art
stålstøpegods, det er sjelden helt porefritt og har på
grunn av smeltningen ofte tapt sine verdifulleste
egenskaper. Videre synes der efter firma Friedr. Krupps
undersøkelser at der kan fremkalles uheldige virkninger
i det legeme der skal utbedres.
En arbeidsmetode, som tillater å belegge sådanne
flater med %, % eller 1 mm lag, kan anvendelsen av
elektriske punktsveisemaskiner sies à være. Det er
kjent at man kan punktsveise tynne plater på tykke —
eller på anderledes formede gjenstander — uten at den
tynne plate ved riktig innstilling av maskinen skades.
Man kan således på et jernstykke av 20, 30 eller 40 mm
tykkelse ved hjelp av punktsveisning påsveise plater fra
0,3 mm tykkelse, sikkert og uten å skade platens
egenskaper. Dog vilde man kun i de sjeldneste tilfelle
betegne en sådan arbeidsmetode som brukbar, for man
kan ikke godt, under hensyntagen til
punktsveisemaski-nens vanlige arbeidsmåte, påsveise større flater som
«punkt-ved-punkt» sveisning. For det første vilde man
hertil anvende lang tid, og dessuten vilde man opnå
ulikhet i det påförede gods. Man kunde tenke sig mulig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
