Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 30. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
508
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 44 - 1930
Fig. 3. Åpen broklaff med galger og leddsystem for sporveiens luftledning.
avlastes svingtapplagrene mens broen er lukket og låst.
I bruddspalten mellem begge broklaffer låses disse sammen
mot vertikal- og sideforskyvninger ved hjelp av 3 stk.
motordrevne làsbolter.
I statisk henseende virker derfor broen i trafikabel stand
som to utkragerspenn med et charnier i midten av seilløpet.
Under en broåpning brytes charnierforbindelsen og
kontinuiteten over pilarene, hvorved klaffene balanserer om
svingtappene i sine lagerskåler, og sidespennene virker da
som fritt bærende bjelker fra landkar til pilar.
Pà undersiden av klaffenes motvektarmer er fastboltet
tannsegmenter, som står i inngrep med en motordrevet
tannhjuloversetning. I denne er der innskutt en
differensial-mekanisme således at motorens drivkraft og bremsekreftene
er likelig fordelt pà klaffenes hovedbærere. Motorene kan
utkobles fra sving- og låsmaskineriet og erstattes med
inn-kobling av hàndsveiver.
Klaffenes jernkonstruksjoner blev også flottert inn og
montert uten stillas i elveløpet. Klaffene blev montert i
horisontal stilling og seilløpet blev delvis blokert lenge nok
til at man fikk et par hovedbærere og motvektkassen boltet
sammen og koblet til svingmaskineriets hånddrift. Derefter
kunde man med kort varsel løfte klar for navigasjon under
den videre montasje.
Sporveiens luftledninger er ophengt fra galger med svakt
opadbuet toppstykke og stendere pàfortaukanten ved
renne-stenene, en galge ved hvert landkarr og pilar og et par galger
ved midten av seilløpet. Over seilløpet består luftledningen
av et leddsystem av stive stenger, som folder sig op under
broens åpning. Herunder brytes automatisk kontakten
med den øvrige luftledning pà broen.
Pà galgestenderne over pilarene er der plasert
trafikk-bommer som normalt står i vertikal stilling, men som under
broåpning svinges ned i horisontal stilling tvers over
brobanen. Pà galgenes toppstykker ved begge landkar og
pilarer er der anbragt rødt lyssignal og elektrisk
klokkesignal, som forutvarsler en broåpning.
På de samme galgestendere er montert brobelysning av
samme type som brukt i de tilstøtende gater. Ved de fire
land karhjørner av broen over elven er der opmurt
åttekan-tede søiler av huggen sten, hvorpå er plasert store
ornamentale kobberlykter med kraftige lamper under mattert
glass. Disse lyktesøiler er en arkitektonisk markering av
broens landfester.
Sjøverts er seilløpet markert ved røde signallys pà
klaffe-spissene ved lukket bro. Disse skifter automatisk til grønt
lys nàr broen er helt åpen for gjennemseiling. Seilløpet er
dessuten oplyst efter mørkets frembrudd ved 4 stk. flomlys
plasert under brobanen.
Pà broen over elven består kjørebanens brodekke av et
bærende underlag av 2” x 6” og 2” X 4” furuplanker stilt
vekselvis på høi kant, kraftig sammenspikret og hakeboltet
til de sekundære langbærere. Dekket er således praktisk
talt en kontinuerlig plate. Ovenpå dette lamellegulv, som
er rikelig dimensjonert for styrke, er støpt et slitedekke av
asfalt med ca. 4 cm minste tykkelse. På fortauene er
bro-dekket av lignende -konstruksjon, men med tilsvarende
mindre tykkelser. Denne gulvkonstruksjon er forholdsvis
lett i vekt, elastisk m. h. t. lastoverførselen til
jernkonstruk-sjonen og lyddempende. Der blev dog anvendt en meget
hård asfalt, som måtte støpes under høi temperatur, og
dette medførte den ulempe at der under stopningen utviklet
sig olje og gasser fra harpiksholdige kvister i underlaget.
Det har vist sig at asfaltdekket slår mindre buler ved
inn-tredende sterke varmebølger i været. Dette er forsàvidt
ikke noget særsyn ved asfaltdekker; men på broen her virker
nok underlaget isolerende, og asfalten akkumulerer varme
under solsteken i høiere grad enn i en gate med
betong-underlag.
På broens ramper og mindre åpninger er kjørebanen
brolagt med knotsten og fortauene belagt med asfaltfliser
lagt i cementmørtel, det siste med delvis eksperimentelt
formål.
Ved en broåpning foretas følgende operasjoner i den
angitte rekkefølge:
1. Byens brandvakt varsles pr. telefon (direkte linje fra
styrehuset).
2. Landverts trafikk varsles ved rødt lys og
klokkeringning fra galgene. Bryterne herfor er i styrehuset og
betjenes av bromaskinisten.
3. Landverts trafikk sperres ved at brovakten senker
trafikkbommene. Dette skjer manuelt og under
personlig tilsyn for ikke à skade folk som stadig vil presse
sig forbi.
4. Midtlàset (charnieret) àpnes.
5. Baklåset àpnes, d. v. s. baklagerets positive del,
bak-låsstemplet, senkes ved motordrift og rykkes derpå ut
av inngrep med klaffhalen ved hjelp av en håndspake
i styrehuset.
6. Broklaffene åpnes, hvorved passeringssignal for
navigasjonen gis automatisk.
Lukningen skjer i omvendt orden av åpningens
manøvreringstrin. En broåpning avvikles som regel med en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
