Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 30. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30. oktober 1930
TEKNISK UKEBLAD
509
Fig. 4. Broklaffene äpnes for første gang under trafikk. Den gamle bro er ennu på plass, og dens peleåk demmer op for drivende isflak.
trafikkstans av ialt 3 à 4 minutter pà broen, beroende på
hvor hurtig farkosten kan passere seilløpet.
De anførte manøvreringstrin, med undtagelse av varslet
til brandvakten og senkningen av bommene, er
sammenkoblet ad mekanisk-elektrisk vei, således at de må utføres i
den angitte rekkefølge, ellers står det hele bomstille. Kun
i nødsfall kan bromaskinisten forbikoble de forskjellige
blokeringer som kontrollerer den maskinelle drift.
Maskinistens vesentligste opgave er à sette de forskjellige trin
igang og påse at det hele forløper normalt. Om han plutselig
sattes ut av funksjon, så stanser maskineriet av sig selv
når grensestillingen er nådd. Låsemekanismenes og klaffenes
bevegelser og stilling kan observeres på en anvisertavle i
styrehusene, hvortil bevegelsen overføres ad mekanisk vei.
Hovedcentralen for broåpningen er styrehuset på venstre
pilar. I styrehuset på østre pilar foretas kun operasjonene
nr. 3, 5 og 6. Pà vestsiden har man foruten
hovedmaskinisten som regel en brovakt, som betjener bommene og holder
tilsyn med trafikantene. Pà østsiden kan hjelpemaskinisten
klare det hele. Ved Bakke bro er der forholdsvis fà
bro-àpninger, og det er således ikke nødvendig à ha stadig
betjening. Denne biir varslet gjennem havnekontoret når
der til dette innløper bestilling pà gjennemseiiing.
Manøvreringen er anlagt for elektrisk drivkraft med
tilknytning til to forskjellige transformatorkiosker tilhørende
byens fordelingsnett, en pà hver side av elven. Normalt
tas strøm fra den pà bysiden. Om strøm fra dem begge
skulde slå feil, kan broen àpnes manuelt, idet to mann på
hver klaff kan klare det med vel avbalanserte klaffer. Den
bevegelige motvekt kan innstilles kun ved håndkraft. Hver
klaff har en svingmotor og en baklåsmotor, den vestre
klaff har dessuten m motor for midtlåsen. Alle er helt
lukkede trefase slepringmotorer med spesial-isolasjon, og
har bremser som utløses magnetisk ved igangsetning og
som tilsrrammes automatisk når strømmen slàes av. For
svingmaskinen kan dog maskinisten ved trykk på en
fot-spake forminske eller helt opheve bremsekraften, og en
særskilt håndbremse står bekvemt til for øjeblikkelig bruk som
reserve.
Alle deler av det elektriske og maskinelle anlegg er i størst
mulig utstrekning montert i husene på pilarene ved den
sydlige side av broen eller pà broens faste deler under
brobanen, og er lett tilgjengelig for eftersyn og betjening. Kun
midtlåsen og dens grovere transmisjon er montert pà den
bevegelige del av vestre klaff. Maskinhusene er opdelt i
to etasjer, hvorav den øvre er i flukt med brobanen og har
inngang derfra. I denne etasje, styrehuset, er anbragt alle
de for manøvreringen nødvendige hjelpemidler og
kontrollorganer, og herfra has utsikt til alle sider. En trappenedgang
fører til underetasjen, et motor- og apparatrum og central
for ledningsnettet. En dør herfra leder ut på pilartoppen,
som danner en plattfoim for håndsveiv hvormed midtlås og
svingmaskin kan betjenes. Broens fortau danner tak over
plattformen. Herfra fører en gangbro med ovale døråpninger
i sidespennenes stålplatevegg, tvers under brobanen bak
klaffhalens motvektkasse og videre til nordre side av broen,
hvor pilaren er plattform for en håndsveiv hvormed den
bevegelige motvekt kan innstilles. Heifra leder en dør til
et hus, som i form svarer til nedre etasje av huset på
sydsiden av broen, men med noget mindre dybde, og hvis tak
danner en utvidelse av broens fortau med brorekkverket
ført omkring. Rummet benyttes til opbevaring av
reservedeler og andre materialer, som er nødvendig for broens
drift og vedlikehold. På gangbroen under kjørebanen er
montert baklåsmotoren og håndsveiv for dennes avløsning,
og herfra kan man føre tilsyn med de øvrige deler av
bak-làsmaskineriet. Maskinhusene og husene pà nordsiden er
støpt av betong med prikkhamrede ytterflater. Styrehusenes
tak og dører er kobberdekket.
Underbygningen.
Man fant ikke fjell eller utpregede faste lag i elveleiet.
Dette består av en temmelig ensartet blanding av lere og
fin sand i dybde av 20 m og mere under nullvann. I elvens
midtparti ligger bunnen ca. 5,7 m under nullvann og skråner
op til mindre dybder ved bolverkene på elvebreddene.
Ved fjære sjø og stor flom i elven måtte man regne med en
strømhastighet av optil ca. 2,5 m pr. sekund, og ved
inn-tredende stormflo i sjøen blev den største vanndybde ca.
9,0 m.
Landkarene er fundamentert pà 12 m lange tømmerpeler,
rammet i 5 rader med tiltagende skråstilling ut mot elven.
Belastningen pr. pel er ca. 12 tonn. Omkring
pelefunda-mentet blev der rammet en spunnvegg og en betongkake
støpt undervanns over pelehodene. Ovenpå denne murtes
det øvrige landkar i det tørre, av natursten i cementmørtel.
Pilarene var det oprinnelig meningen å bygge på
lignende måte, men imidlertid kom et entreprenørfirma med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
