Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 6. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
514
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 45 - 1930
ingeniør Stokke påpeker og som han ifølge sin
konklusjon anser for uløselige. Motoren som har typebetegnelsen
«H» bygges i to forskjellige cylinderdimensjoner, resp.
på 40 og 55 eff. HK, 1- og 2-cylindret. Den er som
nevnt av høitrykkstype, d. v. s. med kompresjon på ca.
30 at., uten forkammer, og brenseloljen innsprøites
gjennem en flerhullet dyse under 250—300 at. trykk. En
patentert anordning ved brenselpumpen utelukker
efter-drypning. Der anvendes som nevnt veivkassespyling
men denne er således anordnet at det effektive
spyle-volum er ca. 60 % større enn cylindervolumet. Denne
anordning som ikke på nogen måte kompliserer
konstruksjonen gjør at motoren istedenfor å ha «åndenød»
arbeider med et spyleluftoverskudd av forholdsvis samme
størrelse som det der anvendes ved store 2-taktsmotorer
med direktedrevet spylepumpe. At forbrenningen er
fullstendig ved alle belastningsgrader fremgår av
følgende forbrukssifre (vanlig god Diesel Oil): 170— 180 —
200 og 260 gram pr. eHK og time, ved henholdsvis —
% — % og U belastning, samt derav at ekshaustgassen
er helt klar ved alle belastningsgrader mellem tomgang
og 10 % overbelastning. Ved normal ydelse er det
effektive middeltrykk 3,2—3,5 kg/cm2. Ved de siste
modeller er spyleluftkanalene i cylindervegger arrangert
efter et nytt og patentert system, hvorved spyleeffekten
er bragt op til 90 %, samtidig som Juftforbruket er
mindre enn tidligere. I motsetning til hvad der er tilfelle
med de fleste andre 2-takts motorer er spylingen ved
denne uavhengig av stempeltoppens form. Denne kan
således utformes under fullt hensyn til de optredende
varmespenninger og fordringene til selve
forbrennings-rummets beste fasong. Ved denne effektive spyling er
ennvidere opnådd at motoren kan overbelastes med 20 %
i 2 timer og 35 % momentant.
En mere detaljert beskrivelse av de nevnte
anordninger ved motortypen må ansees å være uten almindelig
interesse, og vil dessuten kreve illustrasjoner og dermed
for stor spalteplass. Ingeniør Stokke og muligens andre
interesserte kan om de ønsker det lett skaffe sig disse
opgaver ved direkte henvendelse til fabrikken eller dens
representant her i landet.
Det er allerede sagt at motortypen er blitt en sukces.
Som et bevis herpå kan eksempelvis nevnes at en stor
del av de mange tankskib som i den senere tid er bygget
eller som nu bygges i England for norsk og engelsk
regning har hjelpemotorer (Dieselgeneratorer) av
ovennevnte «H»-type, likesom der til vanlige stasjonære
anlegg er levert flere hundre motorer hvorav endel
også her i landet. Såvel i Sverige som i kontinentale
og oversjøiske land har «H»-motoren også fått utstrakt
anvendelse som propellmaskin i fiske-, transport- og
mindre passasjerfartøier. Når den ennu ikke synes å
ha funnet marked her i landet som fartøismotor så
skyldes dette i vesentlig grad folks konservative
innstilling likeoverfor alt nytt, og dessuten og ikke minst
den målbevisste aksjon fra visse hold som på alle måter
forsøker å redusere den kompressorløse Dieselmotors —
spesielt da høitrykksmotorens — verdi til noget nær null.
Det vilde heller ikke være uten interesse om ingeniør
Stokke, på basis av de her anførte data over en bestemt
motortype — om nødvendig supplert av ytterligere
oplysninger — vil utarbeide og offentliggjøre en ny
orientering. Denne vil riktignok komme til å slå en
strek over hvad han tidligere har fremholdt om saken.
Men på den annen side vil den være mere verdifull
som bygget på realiteter og ikke bare på teori.
Ingeniør Stokkes forskjellige orienteringer om dette
emne må opfattes som direkte innlegg i diskusjonen:
Den kompressorløse Dieselmotor kontra
glødehodemoto-ren. Denne sak er av såvidt stor betydning at der må
forlanges en viss objektivitet av dem som forsøker å
gi bidrag til spørsmålets løsning. Likeså må det
forlanges at vedkommende er à jour med hvordan
motor-industriens menn efterhvert har løst de forskjellige
vanskeligheter. Derved vil det motorinteresserte publikum
undgå å få sig forelagt påstander som hadde en viss
gyldighet for år tilbake men som i dag er foreldet og
verdiløs.
LITT AV HVERT OM ØL OG ØLBRYGNING
Av dr. Jack Nielsen.
Foredrag i Norsk kjemisk selskap den 6. oktober 1930.
Menneskehetens kulturelle utvikling begynner med
overgangen fra å benytte naturproduktene til å bearbeide disse
i den hensikt bedre å utnytte dem, men også for å gjøre
dem mere tiltrekkende. Således blev det hårde korn knust
ved hjelp av stener, og den grøt man fikk ved å blande det
knuste korn med vann, blev spist. Siden begynte man å
forme grøten og steke den, og fikk brød. Hånd i hånd med
brødbakningen gikk ølbrygningen. Når noget av grøten
nemlig blev stående, gikk den i gjæring, blev sur, men var
den tilsatt honning, som naturfolkene fikk av biene og
forstod å benytte som tilsetning, så skjedde der også en
alkoholisk gjæring, og uten at man hadde tilsiktet det, var den
forfriskende og berusende drikk funnet. Grøten blev
fortynnet og de lot den gjære. Det uopløste av kornet blev silt
av, og „ølet” drakk man med strå.
Naturens frembringelser danner overalt utgangsmateriell
for alkoholholdige drikker. Negeren brygger av mais og
palmesaft sitt pombeøl, meksikaneren lar saften av agave.
en veldig plante som kan levere ca. 1000 liter saft, gjære,
og får sitt pulque, og Østasiens folk benytter ris for på den
mest primitive måte å berede en forfriskende
alkoholholdig drikk.
Man kan altså ikke takke menneskene for å ha opfunnet
de gjærte drikker, men hvert folk, hvor det enn har hatt
sin bopel, har fulgt naturens vink og planmessig utbygget
hvad den bød frem. Istedenfor det rå korn begynte man å
benytte det spirte, som blev blandet med vann, mesket og
opvarmet ved hjelp av glødende stener. Karrene var gruber
av sten eller laget av lere, og som sil anvendtes flettverk
av vidje, pil og siv.
Således har man kunnet fastslå hvorledes ølbrygningen
er begynt og hvorledes de første utviklingstrin har artet
sig, men å føre den tilbake til noget bestemt folk, har ikke
latt sig gjøre. Både babylonierne og egypterne forstod
maltningskunsten og ølbrygningen, og visstnok også gjærens
betydning. Man har endog funnet et bruddstykke av en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
