Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 6. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
516
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 45 - 1930
Som nevnt trengtes til ølbrygning bygg, humle, gjær
og vann. I uminnelige tider har bygget dannet
utgangs-stoffet for den nødvendige forgjærbare ekstrakt, og det til
tross for at det langt fra er den av kornsortene som gir det
høieste ekstraktutbytte. Grunnen til at man har foretrukket
• bygg mà søkes i forskjellige forhold, av hvilke kan nevnes
dets kraftige bygning, der gjør det ganske særlig egnet til
maltning, fordi det bedre enn de nøkne kornsorter, rug og
hvete, tåler de tallrike behandlinger under denne prosess.
Ennvidere har malt fremstilt av bygg et høit innhold av
de forbindelser, enzymer, der er nødvendige for å bringe
de ekstraktgivende stoffer i opløst tilstand, og sist men ikke
minst opfyller øl fremstilt av byggmalt i utpreget grad de
fordringer man nu en gang stiller til dette nærings- og
nydelsesmiddel.
Tiden strekker ikke til nærmere å gà inn pà de mange
forskjellige arter bygg som anvendes, jeg vil kun nevne to
hovedgrupper, det sàkalte toradede og seksradede bygg.
Disse benevnelser refererer sig til de enkelte småaks’
pla-sering på hovedakset, o: det toradede bygg står to og to
korn mot hinannen opover stilken, mens på det seksradede
er kornene gruppert rundt stilken. Derfor vil i en prøve av
usortert seksradet bygg 4/6 av kornene være snodd, mens
2/6 er rette. Det sier sig selv at også kornstørrelsen ved det
seksradede biir mere ujevn hvor seks korn er klemt sammen
rundt en stilk enn ved det toradede, hvor kun to korn står
mot hinannen. En ujevn størrelse av bygget har igjen stor
betydning ved maltningen, da store og små korn ikke gror
like sterkt, og følgelig blir der en ujevn utvikling innen
kornet, og det gir et uensartet malt. I Danmark hvor
dyrkningen av bryggeribygg står svært høit, er seksradet bygg
uten betydning for bryggeriene, betegnes som uegnet, mens
vi her hjemme, og det er derfor jeg har nevnt det, er
nødsaget til å anvende en del seksradet bygg, da de norske
landbrukere hovedsakelig dyrker denne type. Den gir
nemlig større fold og trenger ikke så lang veksttid som toradet.
Den norske bryggeriforening har i en årrekke arbeidet for
à få bryggeriene interessert i å anvende norsk bygg, og der
har i de senere år vært betalt og betales en overpris pà
bygget for å animere landbrukerne til å levere en god vare,
men det går langsomt, og forståelsen er ikke stor hos de
enkelte dyrkere, efter de prøver å dømme som vi i den norske
byggkomité hvert år gjennemgår, ofte i et antall av nær
tusen. Det norske bygg må sorteres omhyggelig, og gir da
ofte optil 10 % og mere avfall, og må som regel på grunn av
sitt høie vanninnhold kunstig tørres og lagres i god tid før
det kan tas i bruk. Det er kanskje heller ikke å vente at
vår jordbunn skal kunne sammenlignes med akrene på
Lolland, som har frembragt kvalitetsvare i hundreder av
’år. Nu ser det imidlertid ut til at danskene driver det for
vidt med foredlingen av bygget. De har stadig søkt å få
proteininnholdet ned for derved å få mere stivelse og høiere
ekstraktutbytte. Proteininnholdet i dansk bygg ligger nu
omkring 9%, hvilket er vel lavt fordi ølets kvalitet synes
à lide under det. Bryggeren foretrekker i almindelighet et
proteininnhold av 10,5 til 11,5 %. Vi er imidlertid nu
kommet så langt her hjemme at vårt forbruk av norsk bygg
utgjør ca. 15—20 % av det hele forbruk. Det norske maltet
er, eiendommelig nok, når det først er brukbart, utpreget
aromatisk, og egner sig godt som tilblanding til mørke
ølsorter, men kan under ingen omstendigheter anvendes i
pilsenerøl. Det meste av det importerte bygg kommer fra
Danmark, forøvrig fra Polen, Mähren og Amerika.
Den kjemiske sammensetning av bygg i tørrsubstans er:
Stivelse ca. 67%, proteinstoffer ca. 11%, pentosane og
cellulose ca. 15 %, de resterende 7 % består av fett, lignin,
sukker, mineralstoffer. Bygget inneholder som regel fra
15—20 % vann.
Prinsippet ved fremstillingen av malt er følgende: Bygget
bringes til spiring og får lov til å utvikle sig 7 til 8 dager
hvorpå veksten avbrytes og det såkalte grønnmalt tørres
så ved høie temperaturer, pusses og man har det ferdige
malt. Teknisk foregår maltning på denne måte: Det
kjøpte bygg befries for alle forurensninger som løst halm,
strå, småsten, sand, støv, biir sortert i 3 størrelser som
regel, den minste sort anvendes ikke (selges som hønsebygg)
og de 2 andre sorteringer maltes hver for sig. Bygget veies
automatisk og slippes ned i store kummer, hvor det bløtes,
støpes med vann i ca. 70 timer, og har da et vanninnhold
av ca. 46%. Vann skiftes en til to ganger daglig, og luft
tilføres også et par ganger om dagen. Efter endt støpning
skal bygget begynne å gro. Tidligere brukte man å legge
bygget ut på store gulver i en høide av 15—20 cm, og her
grodde det så, men måtte skuffes igjennem, vendes flere
ganger om dagen eftersom temperaturen steg under groingen.
Der utvikles nemlig varme, og temperaturen i bygghaugen
bør ikke overstige et par og tyve grader, både biir da
åndings-tapet, stofftapet for stort og de indre omdannelser skjer for
hurtig, ujevnt, og for det ferdige malt i ugunstig retning.
Likeledes mà der skje en luftning av maltet fordi ellers
legger den dannede kullsyre sig nederst og hindrer veksten
av det undre lag. I et moderne malteri anvender man nu
enten store kasser eller tromler hvor man behandler meget
større kvanta på liten gulvflate, og temperaturreguleringen
skjer meget nøiaktigere ved innblesning av avkjølt og
fuk-tighetsmettet luft. Efter en grotid av 7—8 dager er røttene
ca. 1 cm lange og bladspiren har utviklet sig under skallet
til % à s/i av kornlengden. Man har da opnådd det
praktikeren kalier „opløsning”, hvorved forståes at frøhviten
mister sin hàrdhet og blir så lite sammenhengende at den
lar sig gni ut mellem fingrene som et fint mel. Nu avbrytes
groningen ved en uttørring og opvarmning av grønnmaltet.
Det skjer i et tørreapparat, en kjølle, som også tjener det
særlige formål å bibringe maltet den ønskede grad av aroma
og farve. Pilsenermaltet avtørres ved ca. 75—80° og bayer
eller Münchenermalt ved 100—105°. Vanninnholdet er
sunket til 3—4%. De tørrede spirer, maltgroen, faller dels
av sig selv, dels får man dem når maltet pusses før det
kommer i siloene.
(Fortsettes.)
STEEN & STRØMS NYE VAREMAGASIN
Sjelden har vel et husbygg i Oslo vært gjenstand
for så stor opmerksomhet som det nye Steen & Strøms
magasin. Huset som er bygget efter arkitekt O. Sverres
planer og tegninger er også et så moderne byggverk
at der er mange ting å legge merke til, og ikke minst
i henseende til moderne teknikk.
Utvendig er fasadene holdt i bleke fendre farver. Der
er anvendt marmor, mineralitt-puss, bronse og glass.
I to store lystårn er der anvendt matt glass.
Marmoren er slepet Gjellebæk marmor fra Lier, en
marmor som danskene kaller «gammelnorsk marmor».
Der eksporteres meget av denne marmorart, og i Kjø-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
