Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
W T Nr. 46
lEKNiSK Ukeblad
13. NOVEMBER 1930
77. ARGANG
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
FUNGERENDE REDAKTØR: LUDV. EKLOE,
INGENIØR M. N. I. F.
iiiiiiiiiiiiiiiiiiitiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii INNHOLD; iiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiriiiiiiiii
Kunsthåndverket og bruksgjenstandene. — Litt av hvert om øl og ølbrygning. — Ingeniørenes eiendomsrett til tegninger. — Skibsbygningen i
Norge 1929. — Trykkhøidetap i ledninger med kontinuerlig foranderlig tverrsnitt. — Bilenes forurensning av luften med gass og støv. — Den norske
ingeniørforenings betongkomité. — N. I. F.s skjønsmannsfortegnelse. — Steen & Strøms nye varemagasin. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. —
Notiser. — Teknisk ukeblad.
KUNSTHÅNDVERKET OG BRUKSGJENSTANDENE
1 min artikkel i «Teknisk ukeblad» nr. 39 skrev jeg
om arkitekturens strømninger og bebudet en utredning
om dens innvirkning på kunsthåndverket, på
farvebru-ken, på møbelindustrien.
Kunsthåndverk er et noget svevende begrep.
Tidligere regnet man kunsthåndverket som en høierestående
gren av det almindelige håndverk, rett ut et håndverk
som blev utøvet i kunstnerisk ånd. Kunsthåndverkets
gjenstander måtte alltid være håndgjorte og svermeriet
for dette håndgjorte var næsten uhyggelig en tid med
håndgjorte tapeter, håndtrykte bøker og det sykelige
forlangende at alle gjenstander skulde bære preget av
menneskehånden, det ujevne, kantede, som slag av
hammeren, spor efter øksen eller efter andre redskaper, som
viste menneskehåndens ufullstendige evner.
I våre dager har maskinene gått sin seiersgang
gjennem håndverkets arbeidsrum- I alle grener av
håndverkets mange virkefelter har maskinene trengt inn og
revolusjonert ikke alene fremgangsmåten, men også
opfatningen av hvad der er vakkert og praktisk.
Det gamle kunsthåndverk hadde den efter vår tids
mening feilaktige opfatning, at alle bruksgjenstandene,
eller grosset av dem, skulde fremvise noget annet og
mere enn den kjerne, det nakne faktum, at gjenstanden
var en skål, et blomsterglass eller en taklampe. Et
blom-sterglass blev meget kunstferdig fremstillet som en fisk,
med hodet og halen nokså naturtro laget, men langs
rygglinjen var den arme fisk snittet op, og her var dens
kropp omdannet til en liten beholder for vannet, hvori
blomstene blev satt. Vi kan smile av dette, men for
mindre enn 30 år siden var dette det dystre alvor og slike
blomsterfisker har mangen en gang vandret som gave
fra en stolt giver til en henrykt mottager.
Vi har også alle sett disse kunstige møbler, hvor
sengegavlene er formet som greske templer med fine,
frittstående søiler av mahogny, med baser og kapiteler
av blank messing. Og disse små brødfjeler for eksempel,
slike til å skjære op brød på, som er skåret som en hare,
en fisk eller noget slikt, med øiet som hull for spikeren,
som fjelen henger på veggen i! Det er noget abnormt
i dette at en brødfjel, som skal danne et fast og godt
underlag skal være formet som en fisk, et dyr, som er
alt annet enn heldig å skjære brød pà. Og . disse
stålamper, som er formet som slanke stammer, hvorfra lyset
skinner ut gjennem kronens kunstferdig brettede blader.
Eller de fra tidligere tiders smak nedarvede fortvilede
møbelformer, hvor bordene bæres av en sammenklemt
løve, som var presset ned og som dannet en ynkelig og
fortrykt utseende fot for bordets plate. Oprinnelig et
sindbilledlig motiv, det gode, som seirer over det onde,
her brukt uten tanke, kun for å få en «flott» virkning.
Overalt finner vi denne idé, at tingene skal være finere,
mere utstafferte enn de trenger å være for deres funksjon-
Da gjennembruddet kom og den nye, funksjonalistiske
arkitektur vandret sin seiergang fra land til land over
hele verden, begynte folk å få øinene op for alt det
overflødige og kunstige, det forkvaklede og falske, som
gjemte sig i de fleste av de ting, som omgav oss i våre
hjem og ute. Det er sagt og gjentatt til kjedsommelighet,
at det-er automobilene og flyvemaskinene som har skapt
den nye stil. Det er på en màte sant, det er bare
omvendt, det er den nye stil, den nye tid, som har skapt
de to moderne og tidsfarvede fremkomstmidler.
Konstruksjonen har brutt gjennem skallet, gjennem
draperiene, de viser kjernen og har latt gevantene flagre
bakut, efter dem, i deres ville fart fremover.
Det er en ting, som er kommet til i vår tid og som
har gjort det lettere for vårt håndverk og kunsthåndverk
å briljere med så mange fremragende resultater. Det er
det faktum, at kjemien er tatt i bruk som hjelper i
industrien, til forbedring av råstoffene og til utvidelse av
mulighetene for nye landerhvervelser.
For å nevne nogen helt spredte eksempler.
Porselens-teknikken er nu inderlig forbundet med kjemien. Likeså
ved glassfremstillingen. Vi vet nu at vi ved å bytte ut
forskjellige grunnstoffer i glassets sammensetning (ikke
prosentuelt, men molykulært) vil opnå en rekke
forskjellige glasstyper. Bruker vi for eksempel natron
istedenfor kali får vi bømisk glass, tilsetter vi kalk i visse
forhold fremkommer krystallglass, og lerjord vil i riktig
blanding gi flaskeglass- Farvet glass fremstilles ved
tilsetning av visse stoffer, for eksempel kobber, krom,
kobolt, nikkel og mange andre. Kjemien har vist
hvordan blandingene skal være, intet overlates til
tilfeldigheter.
Der finnes vel neppe en fabrikk av betydning, som
ikke nu har sitt kjemiske laboratorium, hvor alle
råstoffer. bistoffer og annet for fremstillingen, viktige ting
nøie prøves og undersøkes. Kjemikeren, kunstneren og
håndverkeren arbeider hånd i hånd sammen med de
aldri hvilende maskiner.
Den fredelige revolusjon skrider frem innen alle deler
av vårt kunsthåndverk, men især er den merkbar innen
våre bruksartikler, innen vår brukskunst. Disse
gjenstander er direkte og sterkt påvirket av den
funksjonalistiske ånd og tanke i den nye arkitektur. Det er så
meget lettere for en enkelt bruksgjenstand å bli
formålstjenlig enn for et stort og komplisert byggverk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
