Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
526 TEKNISK
Belysningsgjenstandene danner et godt eksempel pà
hvordan smaken er blitt renslig også her. De første
elektriske takkroner og bordlamper var sterkt påvirket
av sine forgjengere, parafinlampene og gasskronene. De
måtte utformes som noget tungt massivt, som bragte
tanken hen på oljeholdere, veker og solide
foranstaltninger, så ikke lampen kunde velte, falle ned eller pà annen
måte forårsake ildebrand. De måtte ha brokede
støvsamlende skjermer, metall som skinte, og skulde de stå
på bordet måtte de være så tunge, at selv ikke et
dansende par som tørnet mot dem, kunde velte dem.
Med ett blev det hele forandret. Kjemien skapte fine,
klare eller mildt dempede glass-sorter, som trådte i
ste-den for de tunge og lett falmende skjermer. Kjemien
laget også nye metallsammensetninger, hvite, skinnende
eller matte, dunkle, som i sin blanke eller duse lød
kunde tre istedenfor den tidligere tunge og formdrepende
lakk. De elektriske bruksformer blev klare, enkle og
tjenlige. Lampene koncentrerte sig, så de pà eu elegant
og utvungen måte kunde rekke frem sin lyskilde:
Vær-sågod! Tend mig og jeg lyser!
Også i vår møbelindustri er der veldige forandringer.
Stålmøblene er endel av dem, men jeg tror ikke dette
«skrik» i og for sig har nogen særlig betydning. Dertil
er temaet for begrenset.
Kjemien og maskinene har formet den fabrikkmessige
fremstilling av finér og i forbindelse hermed
«lamelle-treet», den sammensatte, stive og kvistfrie plate, som
har åpnet så mange muligheter for de utøvende
håndverkere. De moderne snekkerifabrikker med sine
tørkeapparater har gjort det mulig à tørke 1" furubord pà
tre døgn, sà deres vanninnhold er gått ned fra 25 % til
5 %• Denne tørkning begynner med damp, merkelig
nok, men avsluttes med tørr opvarmet luft. Når vi vet,
at vinterhugget tre inneholder optil 50 % fuktighet er det
innlysende at det er av en avgjørende, økonomisk
betydning à få væten hurtigst mulig ut av virket og ikke
la treet ligge i tre-fire år og trekke renter, slik som
man var nødt til å gjøre det i eldre tider.
Man kan vel også til en viss grad si, at kjemien har
bragt revolusjon også i farvetilvirkningen. For å
fremstille et komplett lager av alle nutidens brukelige farver
må råstoffene samles fra alle verdens kanter;
farve-holdig jord, nøtter fra Kina, bladlus fra urskogen, malm
fra Norge og kopaler fra hav og fra forstenede skoger
under jorden.
Men det er tiden selv som har lært sig til å bruke
farvene. I alle grener av industrien og i vår brukskunst
stråler og lyser nu farver. Og hvilke farver! Rene og
klare, fri for det grumsede islett som så ofte skjemte
dem tidligere. Møbelstoffene, teppene og linoleummen på
gulvene, treet på våre vegger og i våre møbler, alt har
sine farver som er avpasset for sitt spesielle bruk. Det
er som om gjenstandenes logiske og enkle former lar
farvene spille niere, tone bedre frem og komme til sin
rett. Hvad generer det oss nu at et rum har forskjellig
farvede vegger? Østveggen sølvfarvet, vindusveggen
perlegrå, fonden dypblå og den fjerde veggen
rosa-farvet? Og hver veggs møbler er stemt sammen med
bakgrunnen, med tonen i veggen, trekket, trefarven og
veggen toner sammen til en stillfarende melodi. Dette
så vi flere vakre eksempler på ved
Stockholmsutstillingen. Mange konservativt innstillede mennesker vil si at
vårt nye kunsthåndverk og inne-arkitektur arbeider med
skrikende farver og sterke kontraster. Men de vil på
samme tid beundre og finne behag i en bukett av
høstens flammende blomster, flox, gladiolus, gyllenris,
krysantemum. Herfra, fra disse strålende og samtidig
harmoniske farver har det nye kunsthåndverk sine beste
impulser.
Vi kan si, at maskinene er over oss, at vi er i deres
vold. Men det nye ved tiden og maskinene er at
kunsthåndverket har maskinene som sine trofaste, til det
ytterste presise hjelpere, ikke som sine barske herrer.
For å ta et eksempel i fleng: Det moderne sølv og
gull-smedhåndverk. Alt presisjonsarbeide blir her utført med
aldri sviktende sikkerhet av maskinene. De kan endog
gravere mønstre og forme ut forskjellige modeller. Men
den siste avslipning, det siste strøk gjøres av
menneskehånden, det er den som sist berører fabrikkstykket-
Den nye, funksjonalistiske stil har fornyet, forynget
og gjort kunsthåndverket sundere, bedre og mere
formålstjenlig. Den tid er sikkerlig ikke fjern, da den
almindelige, jevne mann også kan se skjønhetene i en
bruksgjenstand, en maskinting, som er lavet i millioner
av eksemplarer. Maskinene vil snart sette sitt preg og
stempel på alle de ting som omgir oss, ikke
maskinmes-sig, men kunstnerisk. Men aldri vil kunsthåndverket
kunne undvære den kunstneriske menneskelige hjerne,
selv om det — maskinteknisk sett — kan frigjøre sig fra
menneskehåndens siste berøring.
Hans Backer Fürsf.
LITT AV HVERT OM ØL OG ØLBRYGNING
Av dr. Jack Nielsen.
Foredrag i Norsk kjemisk selskap den 6. oktober 1930.
(Avslutning fra nr. 45, side 516.)
Hvad er der nu skjedd i byggkornet under denne
prosess, kalt maltningen? Jo, det samme som skjer i naturen
når bygget gror, men bare avbrutt pà et forholdsvis tidlig
stadium. Den i frøhviten samlede oplagsnæring er i det
vesentlige tilstede i uopløselig form som stivelse og uopløst
protein. For at den unge plante skal kunne utnytte den,
mä den først omdannes til forbindelser der er opløselige i
vann, og i dette øiemed opstår under spiringen forskjellige
enzymer, såsom cytase, diastase, peptase og tryptase.
Cytasen omdanner de av cellulose bestående cellevegger til
opløselige stoffer, formodentlig sukkerarter, og legger
derved cellenes innhold mere åpent for de andre enzymers
påvirkning. Diastasen virker opløsende og forsukrende på
stivelsen. Det synes som disse virkninger skyldes mere enn
1 enzym, at der altså finnes flere diastaser. Disse er i ringe
mengder allerede tilstede i det oprinnelige byggkorn, men
dannes hovedsakelig under spiringen. De trer imidlertid
bare i liten utstrekning i virksomhet under maltningen, det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
