Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
530
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 46 - 1930
Fig. 5.
et alkoholinnhold av ca. 5 vekts %, og ekstraktprocenten
utgjør ca. 8. Bayerens stamvørter er ca. 12% med en
alkoholprocent i ølet av vel 3 og ekstraktprocent av ca. 5. Pils
er en tanke svakeie innbrygget nemlig med 11,5, mens den
fordi den er sterkere forgjæret, har like meget alkohol som
bayer. Det er en gjengs feil opfatning at bayerølet, som jo
er betydelig mørkere, mà være alkoholrikere, sterkere, enn
pils. Landsøl er innbrygget med 6% %, og har bare 1% %
alkohol og en ekstrakt av ca. 3% i det ferdige øl.
Vørterøl som er almindelig vørter impregnert med kullsyre, har
en ekstraktprocent av ca. 10.
Et gram alkohol har en forbrenningsverdi av 7,2 kalorier
og et gram ekstrakt, som den menneskelige organisme
nyttiggjør sig hele 95 % av, gir 3,8 kalorier. En liter
bayerøl gir da tilsammen ca. 450 kalorier.
Sammenlignet med diverse andre næringsmidler vil man
være forbauset over ølets næringsverdi.
At utgangsproduktet bygg, når det utnyttes som
næringsmiddel i form av øl og dets biprodukter, dr en rasjonell
utnyttelse av råvaren, vil fig. 6 tydelig vise.
Som alle nærings- og nydelsesmidler har ølet vært
beskattet fra de tidligste tider. Formen har imidlertid vært høist
forskjellig. Enkelte steder har man bryggeriavgift, andre
steder beskatning efter bryggekarrenes størrelse, atter andre
efter bryggematerialene, og endelig som hos oss beskatning
av ølet. Her hadde man en tid skatteklasseinndeling av
ølet efter vektprocent alkohol, men så fant avholdsfolk ut
at beholdt man alkoholgrensen så nogenlunde, men
forandret betegnelsen fra vektprocent til volumprocent, fikk
man alkoholmengden ned, og derved edrueligheten fremmet,
— og det gikk igjennem. De ferreste har tenkt over hvad
beskatningen virkelig utgjør pr. flaske. Ølet er som bekjent
delt i 3 skatteklasser efter alkoholinnhold:
KL I inntil 2,5 vol. % alkohol med 15 øre pr. 1 i skatt.
KL II „ 4,75 —25 —
KL III „ 7,00 —40 —
Pà en halv flaske pils eller bayer biir det vel 8 øre, og pà
en halv flaske bok ca. 14 øre i skatt, og utgjør over 25 %
av ølets salgspris fra bryggeri.
Det vil føre for langt å fortelle om de arbeider som
laboratoriet pà et bryggeri har à utføre. Der er imidlertid et par
ting jeg vil nevne og som jeg tror vil være av interesse. Det
første er en nyere kvelstoffbestemmelse som utmerker sig
ved sin hurtighet. Den klassiske Kjeldahls bestemmelse
tar som bekjent alt i alt vel 1 % time, mens de nyere metoder
tar bare vel % time. Dr. Lundin som har utarbeidet den
ene metode, bruker istedetför konsentrert svovelsyre til
opslutningen H2 O2 4- en blanding av 3 vol.deler kons.
H, SO4 og 2 vol.deler 85 % ig. fosforsyre. Som katalysator
anvendes kobbertråd, og der tilsettes mot slutten
kalium-sulfat for à høine temp. Opslutningen av bygg tar 10 til
15 min., der tilsettes vann, natronlut, litt sink og
destilleres. Amoniakken opfanges som vanlig i n/10 H2 SO4. Den
annen metode, dr. Knhls, er nærmest en modifikasjon av
Lundins, men skal efter foretatte sammenlignende forsøk
være enda litt hurtigere. Han anvender også H2 O2,
fosfor-svovel.syre, men som katalysator kvikksølvoksyd. Hg. er
jo som katalysator meget virksommere enn kobber, men
merkelig nok er en blanding av begge ennu mer virksom
enn summen av hvert metalls katalytiske effekt. Lundin
foreskriver derfor ved opslutning av vørter denne blanding,
da vørteren er rikere på kullhydrater og som følge derav
tungere opsluttelige. For et bryggerilaboratorium, ja
ethvert driftslaboratorium, er det av stor betydning at
analysemetodene foruten å være nøiaktige, også er hurtige, og
jeg tror derfor at bryggeriene snart vil gå over til den nye
kvelstoffanalysemetode.
Det annet som jeg vilde si et par ord om var
bestemmelsen av ekstrakten, tørstoffinnholdet i vørter og øl. Her
har nemlig en nordmann, prof. Riiber i sin tid da han var
kjemiker pà Aktiebryggeriet i 1897, utført et stort
eksperimentelt arbeide som dessverre har vært lite påaktet. Det
er meget vanskelig å bestemme tørstoffinnholdet i vørter og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
