Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13. november 1930
TEKNISK UKEBLAD
537
profiijerns føringer. Heisene er også utstyrt med meget
omfattende elektriske og mekaniske signalanordninger.
Til tross for den unormalt store heisehastighet går
heisene støtt og rolig uten støi. Det kan nevnes at alle
fester for føringsskinner, oplagsbjelker og apparater er
omhyggelig isolert fra bygningen med antivibrit, korfuud
og asfaltkorsil.
For varme- og sanitæranlegget har E. Sunde Æ Co.
vært hovedentreprenøren.
Witt & Borgen har levert ståldører fra .Deutsche
Metalltüren-Werke, Berlin.
Oslo momer- og cementvar ef abrik har levert et
vakkert vannbasseng.
Bygningen blev fundamentert av E. Selmer og opført
av Simensen Æ Søn.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Major Einar Sem-Jacobsen: Hvad må man
kunne for d få før er kort?
38 sider. Utgitt av Kongelig norsk automobilklubb.
Denne lille bok er utgitt av og utdeles gratis av
K. N- A. og den går inn som et verdig ledd i rekken
av de nyttige publikasjoner (karter ni. v.), som denne
virksomme klubb har utgitt til gavn og nytte for
bilfolket
De som ønsker å ta førerprøven har hittil savnet en
grei, kortfattet veiledning, som inneholder hvad man må
vite og kunne for å få førerkort og dette savn er nu
ved major Sem-Jacobsens lille hefte avhjulpet. Man
finner her oplysninger om hvordan man skal gå frem
for å få førerkort og det er opstillet en rekke av de
spørsmål som kan bli gjort ved prøven og de svar, som
vedkommende aspirant helst bør komme med.
For de som allerede har førerkort vil boken også
kunne være nyttig som et kort repetisjonskursus i bilens
mekaniske del og i de for trafikk på gater og veier
gjeldende lover og bestemmelser. A. R.
FORENINGSEFTERRETNINGER
DRAMMENS TEKNISKE FORENING åpnet
høstseson-gen med en velbesøkt og belivet torskeaften i foreningens
lokaler den 3. oktober.
Det første foredragsmøte holdtes den 23. oktober med
foredrag av ingeniør Steen-Hansen om: «Elektrisitet og
boligbygning», ledsaget av lysbilleder. Til møtet var
medlemmenes damer innbudt.
Den 30. oktober hadde foreningen en særdeles
vellykket utflukt til Drammens glasverk. Medlemmene i et
antall av ca. 60 drog samlet i biler ut til Glassverket,
hvis disponent og funksjonærer viste omkring. Man fikk
herunder anledning til å bese og beundre det meget
moderne, velordnede anlegg som er bygget derute i de
siste par års tid, og hvor all glassblåsning ved
men-neskekraft nu er erstattet med maskiner.
Efter omvisningen reiste man tilbake til foreningens
lokaler hvor Glassverket hadde arrangert en festlig
middag for deltagerne i utflukten. Foreningens formann,
ingeniør Tambs Lyche, uttrykte herunder foreningens
takknemlighet for den store imøtekommenhet som var
vist og påpekte det giedelige i at en bedrift kan gå til
så store nyanlegg, utvidelser og forandringer i disse
tider. R. M. S.
N. I. F. BERGENS AVDELING og N. E. F.
BERGENS-GRUPPE holdt fellesmøte den 20. oktober. Møtet blev
åpnet av N. I. F.s viceformand, avdelingsingeniør
Meinich-Olsem som ønsket de fremmøtte, deriblandt flere
innbudte, velkommen.
Efter en meget vellykket filmforestilling av
turbinrør-fabrikasjon og montasje (filmen var velvilligst stillet til
disposisjon av Wolf & Janson, Oslo) holdt
diplomingeniør Johs. Blytt foredrag om «Krafdedningsmaster».
Støttet til en fyldig statistikk belyste foredragsholderen
de forskjellige fordeler og mangler ved de anvendte
mastmaterialer: tre, jern og betong og fremholdt til slutt
at betong også på dette område var fremtidens materieil,
ihvertfall i permanente høispente kraftledninger.
Det utmerkede foredrag, som var ledsaget av en rekke
lysbilleder, høstet rikt bifall fra den sakkyndige
forsamling.
Efter at N. E. F.s formann, direktør Bjerke, hadde
takket for foredraget, blev der av ingeniørene Gjestland,
Gleditsch og driftsbestyrer Sognæs rettet endel
spørsmål til foredragsholderen, som denne beredvillig
besvarte. S.
N. I. F. ARENDALS AVDELING sammen med
ARENDALS TEKNISKE FORENING holdt sitt første møte i
høstsemestret den 25. oktober under ledelse av
formannen, ingeniør Hektoen.
Efterat formannen hadde ønsket velkommen blev der
behandlet en skrivelse fra borgermester Aslaksen
angående avholdelsen av en utstilling eller varemesse i
Arendal i 1931. Denne var tenkt holdt i forbindelse med
åpningen av byens nye kaier, lagerhus og tollbod. Det
viste sig at interessen for en eventuell varemesse var
stor og foreningen besluttet å anbefale borgermesterens
forslag på det beste- Efterpå samledes man til en
torskeaften. G. B-n.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt den
29. oktober et større møte hvortil var innbudt
medlemmer av N. I. F. Trondhjems avdeling og studenter ved
Norges tekniske høiskole. Professor A. Waizinger holdt
foredrag om «Verdens-kraftkonfefansen i Berlin i
sommer» i hvilken professoren hadde deltatt som norsk
delegert.
Professoren begynte med en generell omtale av
konferansen og dens betydning for den tekniske og
økonomiske utvikling i disse vanskelige tider. Man fikk
frapperende oplysninger om hvor fullkomment
konferansens ient tekniske apparat hadde virket, at f. eks. hver
deltager hadde hodetelefon som kunde innstilles på det
av verdenssprogene han kjente best, idet en rekke tolker
samtidig sendte oversettelsen ut telefonisk. Systemet
hadde virket meget tilfredsstillende. En av konferansens
talere var Thomas A- Edison, riktignok pr. radio og
høitaler. Foredragets næste hovedavsnitt var en
oversikt over energikildene og deres fordeling over verden.
Sibiria har betingelser for å bli en av verdens viktigste
industriland, takket være sin rikdom på kull og skog og
i Sydamerika har man med godt økonomisk resultat gått
igang med tidevannkraftanlegg. Professoren mente at
også vårt land bør undersøke hvordan det ligger an for
oss. Blandt de nye varmekraftmaskiner rettet
foredragsholderen særlig opmerksomheten på gassturbinene hvor
der var kommet nye, lovende konstruksjoner. —
Samkjøring av elektrisitetsverker over et utstrakt
energiområde var et vitalt spørsmål for Europa og det blev
under konferansen drøftet hovedlinjene for en
samkjøring av Europas store kraftverker. Der var planlagt tre
linjer i retning nord-syd og to linjer i retningen øst-vest
for hovedledninger med meget høi spenning. Dette
Europas «super-power-systern» blev ikke betraktet som
nogen utopi. Tilslutt kom foredragsholderen inn på
spørsmålet om norsk krafteksport til Tyskland, noget
som ban mente tørst vilde få sin fulle aktualitet om ti
år, da Tyskland virkelig vilde få behov for nye store
energimengder. Krafteksporten måtte sees i
sammenheng med den intereuropeiske samkjøring.
Det interessante foredrag, som var ledsaget av
lysbilleder, blev mottatt med sterkt bifall. G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
