Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20. november 1930
TEKNISK UKEBLAD
545
tat. Da derfor ombygningsarbejdet forøvrig i 1917 var
langt fremskredet og man ønsket å komme over elven
med bredt spor frem til Drammen stasjon samtidig med
at man nådde Bragerøen, mens selve
broombygnings-spørsmålet ennu trengte avklaring, blev i 1917 besluttet
å ombygge eller forsterke den gamle trebro som et
provisorium, d. v. s. så meget at togene udelt kunde
fremføres men kun ved hjelp av lettere damplokomotiver.
De forutsatte elektriske lokomotiver skulde ikke kunne
passere over. Bane- og broombygningsarbeidet fulgtes
nu ad. I desember 1918 kunde lokaltogene fra Oslo
kjøres frem til Asker på bredt spor og i februar 1920 tillike
Randsfjordbanens persontog, gjennemgående godstog og
banens lokale persontog helt frem til Drammen.
Jarls-bergbanens persontog og øvrige godstog kjørtes derimot
fremdeles på smalt spor. Den 26. november 1922 kunde
all trafikk overføres til bredt spor, samtidig med
innføring av elektrisk drift mellem Oslo og Bragerøen.
For endelig bro over Drammenelven forelå som ved
banens anlegg i 1870 en rekke alternativer, og i 1916
vedtok Stortinget et alternativ V modifisert 1914 som
grunnlag for nærmere undersøkelser og forhandlinger,
og efterat den gamle bro var blitt forsterket for bredt
spor, fikk man tid til gjennemarbeidelse av saken. Ved
forhandlinger med Drammen kommune høsten 1922 om
forskjellige spørsmål inngikk de nye jernbanebroer som
et hovedpunkt, og overdragelse av jernbanens brygger
på Tangen til kommunen som det annet. For broens
vedkommende enedes man om hovedpunktene, fri høide
under broene i de fremtidige havnebassenger 6 meter,
dybde av havn i Strømsøløpet nedenfor broen 8 meter,
dybde i broløp 6 meter og i Brageruesløpet 4 meter.
Videre gikk kommunen for sitt vedkommende med på
sløifning av bevegelig bro i Brageruesløpet, mens på
den annen side seilløpet i den bevegelige bro i
Strømsøløpet skulde ha en bredde av 18 meter loddrett på
strømretningen, mot oprinnelig 10,5 meter. Det skulde
videre stå fritt for jernbanen å benytte fylling istedenfor
bro bakenfor de fremtidige havnebassenger mot at den
overtok mulig ansvar like overfor private grunneiere.
Denne siste bestemmelse viste sig snart å være uten
betydning idet broer falt like billig som fylling.
Det i 1924 holdte broskjønn gikk i den retning, at
man ved en modifikasjon i broretningen vilde minske
ulempene ved fast bro i Bragerøløpet ved en linjeføring
høiere op i elven. En sådan plan, som øket den fri
strandlinje nedenfor broene med ca. 300 meter, blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
