- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
546

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

546 TEKNISK

UKEBLAD Nr. 47 - 1930

Sett fra østre del av broen over Strømsøløpet mot Holmen
og Bragerøen.

Svingbroen med teoretisk spv- 2 X 40 m titsvinget. Selve svingspennets
jernvekt er ca. 246 tonn. Den samlete vekt (trykket på pivoten) går
op-imot 220 tonn.

godtatt av kommunen pg forelaes broskjønnet i 1925,
hvorhos begge alternativer undergaes
ekspropriasjons-skjønn. Efter dette vedtok Stortinget 3. februar 1927
planen efter en linjeføring fra Bragerøen stasjon mot
den østlige spiss av Holmen og videre frem til Drammen
stasjon ved Grundingen. Det bestemtes samtidig at
pilarene, særlig for hovedspennene, skulde anordnes slik,

at de også kunde benyttes for et fremtidig dobbeltspor
(tvillingpilarer).

Arbeidet med den nye bro m. v. med et overslag på
henved 5 millioner kroner sattes derefter igang og har
efter forholdene vært fremmet med stor kraft, så
åpningen kunde finne sted til den nye sommer-ruteordning
fra 15. mai 1930.

EN STOR-FLYVEBÅT

Vi tillater oss å hitsette et kort utdrag av
artikkelen i Z. d. V. D. I., om flyvebåten „Do X”.

Det var økonomiske overveielser som foranlediget
Dor-nier til å konstruere flyvemaskinen „Do X”. Han satte her
som sin opgave økonomisk og driftsikkert à kunne
transportere stor last over lange strekninger ved en minimal
anvendelse av drifts- og byggestoffer. Skal mange personer, for
eksempel 100, bekvemt kunne tilbakelegge lange
strekninger i luften uten avbrytelse, må man ty til et stort aeroplan,
det samme gjelder om man vil transportere ad luftvei en
last på 6—12 tonn.

I 1921 bygget Dornier modellen„Libelle”; i følgende år
modellene „Wal” og „Superwal”. Den planmessige
videreutvikling førte frem til „flyveskibet” „Do X” (fig. 1 til 2),
til hvilket de første planer blev utkastet i 1924. I desember
1927 påbegynte man bygningen av denne 40 meter lange
flyvebåt og den 12. juli 1929 blev den satt pà vannet på
Bodensjøen og utførte der sin første flyvetur.

Flyvemaskinen har 12 nicylindrete, luftkjølte motorer,
utført av Siemens & Halskc A-G. Motorenes samlede ydelse
er 6300 HK. I seks på bæreflaten byggede stillaser sitter
2 og 2 motorer efter hinanden. De arbeider over
tannhjul-utveksling (1 : 2) hver pà sin luftpropell. Stillasene er
forbundet med hinannen ved en liten bæreflate. Denne
anordning av motorene blev valgt da motorer med 1000 HK

Fig- i.

ydelse med 18 cylindre for tiden ikke kan ansees driftssikre,
det samme gjelder 500 HK motorer med 9 cylindre; ved
dobbeltmotor kan man regne med tap av den halve ydelse.
Videre er motstanden ved en med 2 motorer utrustet
gondol inkl, avstivning ikke større enn ved en gondol med én
stor motor. Ved à bruke luftkjølte motorer istedenfor
vann-kjølte innvant man 3000 kg vekt tross høiere
brenselfor-bruk.

Sideflottører pà båtskroget måtte bibeholdes, men de blev
sterkt avrunnet pà det sted hvor de trenger gjennem
bàt-veggen loddrett pà flyveretningen, hvilket gir statiske og

Fig. 2.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0582.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free