- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
547

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 20. november 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20. november 1930

TEKNISK UKEBLAD

547

Fig. 3. Førerrum på øverste dekk.

hydrodynamiske fordeler. Flyvemaskinens båt er 40,05 m
lang, 4,7 m bred (10 m målt over flottørene), 6,4 m høi,
den har 3 dekk. Det øverste dekk har rum for føreren,
kommandortim, sjalterum for motoranlegg, rum for
radiotelegrafen og hjelpemaskineri. Det midtre dekk er kun for
passasjerer, det er 23,5 m langt og ca. 2 m høit. På det
nederste dekk er driftsmidler, gods og bagasje. Båten har
58 tverrspanter av hvilke nogen er utført som skott.
Tverr-spantene har man hovedsakelig sammenbygget av pressete
profiler. Båten kan lukkes vanntett ved skott i 9
avdelinger og hver flottør i 4 avdelinger. Midtbæreren som går fra
baug til hekk er 23,3 m lang og på det høieste sted 2,2 m
høi.

Høideroret er 6 meter over vannoverflaten. Rorene
drives ved trekkstenger som er ophengt i pendelarmer.
Stengene føres i kulelagrer så at rorene som er avbalanserte, er
lette å manøvrere. Trim i lengderetning og forandring av
sidemomenter foretas fra førersetet ved små håndhjul ved
å forandre innfallsvinkelen av de tilsvarende glideflater.
Med et stort, likeledes ved siden av førersetet anbragt ratt
betjenes vannroret. Den halvt frittbærende vinge er
utformet som et på 3 steder avstivet bæreverk; den er i
grunnriss firkantet med litt avrundete hjørner 48 x 9,5 m areal.
Bæreflaten, inkl, tverr-roret og den øvre vinge, er 486,2
m2. Den øvre vinge tjener ikke til avlastning av
hovedkon-struksjonen, men statisk sett kun til avstivning av
motor-stillasene. Det samlede vingefagverk er med undtagelse av
enkelte stålbeslag av duralumin. Før man gikk i gang med
den endelige utformning av vingens bærende konstruksjon,
blev der fremstillet prøveinnretninger som blev undersøkt
og belastet i alle retninger; ved hjelp av tensometre fikk
man rede pà spendingene i de enkelte ledd. Tverrbærere
anordnet i avstand 2,8—3,6 m fra hinannen er hovedsakelig
fremstillet av pressede profiler. Der hvor tverrbærere slutter
sig til den forreste bærebjelke er anbragt rammer for å
skaffe passasje for mannskapet gjennem vingen. Vingens
forkant er helt av metall. Næsten alle deler av vingen kan
eftersees innenfra under flyvningen. Den øvre vinge er helt
av metall og avstiver mot hverandre de 6 motorstillaser.
Disse består av fagverkkonstruksjoner og er bcklædd
strøm-linjeformet; to store dører på sidene gir lett adkomst til
motorene. Motoropbygningene er konstruert med spesiell
omhu, de optredende materialspenninger i motorbukken
ved samvirkning av skyve- og dreiningsmomentene samt
motorens vekt, er nøie undersøkt.

Man har her for første gang avlastet flyets førere
overvåkning av fremdriftsanlegget. Førerne kan betjene alle
motorer ved hjelp av 2 ved siden av hinannen liggende
håndtak som med et grep samtidig settes i bevegelse. Blir kun
det ene håndtak brukt, så kan motorene styres enten på
styrbords eller på bakbords side. Fra førersetet kan alle

Fig. 4. Sjaltningsrummet.

motorer samtidig kortsluttes, 2 omdreiningstallanvisere og
12 lamper (en lampe tendes hvis en av de 12 motorer stanser)
gir føreren beskjed om motorens ydelse. Men som regel
styres motorene fra sjalterrummet.

Oplag av driftsmateriale til motorene er anbragt på det
nederste dekk av båtskroget i 4 cylindriske beholdere hver
på 3000 liter, 2 beholdere hver pà 1750 liter og dessuten i 2
beholdere anbragt i vingens forkant hver på 300 liter, ialt
16 000 liter. Brennmaterialet pumpes fra disse beholdere
op til motorenes forgassere. Hele rørledningsanlegget for
brennmaterialet er i alle deler tilgjengelig uncær flyvning.

Flyets opstigning foregår meget godt; hvis vekten ved
start er 48 tonn (28 tonn utrustningsvekt), så er
opstigningstiden ved vinnstille på Bodensjøen 65 sek. Flyveskibet har
i 400 m høide en hastighet av ca. 210 km/h. Efter
meddelelser i dagpressen har man efter forsøk foretatt isemmer
erstattet Siemens-Schuckert-motorene med tolv 600 HK
Conqueror Curtiss-motorer med van n avkjøl ir. g. K.

MINDRE MEDDELELSER

NY KONSTRUKSJON AV DURAL RUTEBILER
FRA A/S STRØMMENS VÆRKSTED

Fremstillingen av rutebilkarosserier herhjemme har i
de senere år gjort store og bemerkelsesverdige
fremskritt både med hensyn på konstruksjon og utførelse.

A/S Strømmens værksted har på dette område gjort
en utmerket innsats, og man fikk, da firmaet for kort
tid siden demonstrerte sin nyeste type av store busser
for trafikk i byer og tettbygde strøk, et levende inntrykk
av, hvor målbevisst det har arbeidet på å fremskaffe det
for øiernedet mest hensiktsmessige materiell.

Ved de fleste busskonstruksjoner er fremdeles
motoren anbragt nå vanlig vis forrest på chassiet, dekket
av panseret og adskilt fra den øvrige del av vognen
ved en «frontvegg». Denne konstruksjonsmåte er ikke
heldig, idet den ikke utnytter vognens forreste del for
belastningen og har dessuten den ulempe, at
frontveg-gen alltid vil bli en svak del av konstruksjonen. Videre
vil gassarter fra motoren under gang ha lett for å trenge
inn i vognen gjennem åpningene for pedaler m. v.

I flere av sine nyere busstyper har A/S Strømmens
værksted derfor benyttet busschassier med motoren anbragt
på midten av vognen mellem akslene, og bygget
karosseriene som en firkantet kasse helt frem så langt som
rammen går. Herved er en rekke fordeler opnådd, idet
hele chassiets flate utnyttes for passasjerrum, føreren
som sitter helt forrest får et glimrende utsyn til sidene
og fordelingen av vekten ved fullt lastet vogn biir meget
heldigere. Til ytterligere belysning av det siste skal
anføres, at en vanlig rutebil i tom tilstand som bekjent
veier omtrent like meget på forhjul og på bakhjul, mens
lasten, når den kommer på, praktisk talt i sin helhet
må bæres av bakhjulene. Derved kommer bakhjulene til
å’ overta ca. 75—85 % av den samlede vekt. Dette for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0583.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free