Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. november 1130
TEKNISK UKEBLAD
555
fig. 3. Notodden Salpeterfabrikker.
til fabrikk-komplekset pà Rjukan fullført. Der installertes
maskiner for 34 200 HK med en årlig døgnkraftydelse av
ca. 19 000 kW.
Mens dette anlegg var under bygning, døde
generaldirektør Bjerke og som ny generaldirektør ansattes i 1926
ingeniør dr. phil. Axel Aubert, tidligere direktør i Norsk
Spreng-stoffindustii A/S.
I de forløpne år hadde Norsk Hydro gjennemgått en sterk
utvikling og blitt en av de viktigste faktorer i norsk
næringsliv, ikke minst for landbruket som for billigere pris opnådde
såvel bedre som mer hensiktsmessig kvelstoffgjødning.
Indirekte har Norsk Hydros virksomhet åpnet ingeniørenes
øine for betydningen av industriell virksomhet i landet.
Det kan kanskje her være av interesse å gi en oversikt over
de kraftkilder som pr. 1926 var utbygget og de kraftydelser
som opnåddes som døgnkraft hele året igjennem.
Maskineri i HK Døgnkraft i kW
Frøistul kraftanlegg Vemork kraftanlegg 43 200 194 500 19 000 108 000
Sàheim kraftanlegg 161 000 98 000
Såheim dampturbinanlegg 6 000 4 000
Svælgfoss I og II kraftanlegg 60 000 33 000
Lienfoss kraftanlegg 20 400 14 000
Tilsammen 476 100 276 000
Produksjonen av bundet kvelstoff var samtidig øket til
ca. 30 000 tonn årlig, med en hovedproduksjon av
Norges-salpeter på ca. 180 000 tonn.
Av anleggsarbeider gjenstod på denne tid bare
fullførelsen av Tyin kraftanlegg med sine 125 000 HK, men der forelå
og foreligger ennu ikke definitive planer for anvendelsen
av denne energimengde og anleggsarbeidet foregår i et meget
langsomt tempo. Det var derfor blitt en overflod av
inge
niører og funksjonærer i Norsk Hydro og en regulering
måtte finne sted, hvorved mange av disse overflødige
funksjonærer måtte opsies fra sine stillinger.
Den nye tid.
Kvelstoffproduksjonens utvikling var imidlertid fremmet
på andre veier gjennem lengere tid og særlig hadde den tyske
ammoniakkprosess—Haberprosesscn — gjennemgått en
voldsom utvikling som helt overskygget den norske metode for
fremstilling av bundet kvelstoff. Haberprosessen skaffet
dog ikke salpeter så direkte som lysbueprosessen, der måtte
en mellemprosess til, nemlig forbrenning av ammoniakk til
kvelstoffoksyd og den norske salpeterproduksjon kunde
derfor en tid holde stillingen. Der arbeides dog i mange år
på en omlegning av Norsk Hydros produksjon, da man alltid
hadde vært klar over lysbuemetodens dårlige nytteeffek
med hensyn til kraftforbruket.
Straks efter fredsslutningen hadde Norsk Hydro ved sin
forsøksavdeling optatt arbeidet med fremstilling av syntetisk
ammoniakk, men man kom ikke forbi Habers hovedpatenter
som først utløp i desember 1927. Der blev i 1926 bygget
en ammoniakkfabrikk på Notodden med The Nitrogen
Engineering Corporation i New York som konsulenter.
Hydro hadde med sin billige kraft den store fordel å kunne
fremstille rent vannstoff på elektrolytisk vei og gjennem det
ovennevnte amerikanske firma, høstet man nytte av den
der utarbeidede modifikasjon av Haber—Boschmetoden som
hadde vist gode resultater ved amerikanske anlegg.
Det var med stor spenning man fulgte den tyske
kvel-stoffindustris utvikling, den steg raskt op til det
mangedobbelte av (i 1927 allerede 20 ganger) den norske
produksjon og den kunde endog overta Chilesalpeterens rolle som
prisbestemmende faktor. Spørsmålet for Norsk Hydro var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
