- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
556

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

556

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 48 - 1930

Fig. 4. Eidanger Salpeterfabrikker.

da enten å opta konkurransen med den mektige tyske
industri eller å få istandbragt et samarbeide. Man
forberedte sig på muligheten av å følge den førstnevnte linje,
men holdt sig adgangen åpen til à avslutte overenskomst om
samarbeide.

Allerede mens den første ammoniakkfabrikk pà
Notodden var under bygning, blev der våren 1927 innledet
forhandlinger med det tyske koncern I. G. Farbenindustrie og
i løpet av høsten samme år var man kommet til en
overenskomst som i sine hovedtrekk omfattet en licens på I. G.
Farbenindustris samtlige patenter, metoder og erfaringer
for fremstilling av syntetisk kvelstoff. Hydro skulde gå i
gang med ombygning av fabrikkanleggene på Rjukan for
økning av produksjonen med 50 000 tonn rent kvelstoff
eller ca. 300 000 tonn salpeter. I. G. F. skulde med visse
modifikasjoner overta det felles salg av produktene således
at Norsk Hydro dog har enesalget i Norge. Overenskomsten
gjelder også det fremtidige samarbeide med videre
ombygninger for all disponibel energi. Videre forutsattes, at Norsk
Hydros aktiekapital skulde utvides til kr. 76 852 800 i guli
og at I. G. F. skulde eie 25 % av denne aktiekapital mens
Norsk Hydro pà sin side blev økonomisk interessert i
I. G. F.

Den tyske geheimerat dr. Herman. Schmitz blev innvalgt
i Norsk Hydro’s styre og generaldirektør Axel Aubert blev
innvalgt i I. G. F.s „Aufsichtsrat”. Aktieinnbydelsen for
utvidelsen av Norsk Hydro’s aktiekapital er undertegnet
22. mårs 1930 av følgende styremedlemmer: Marc.
Wallen-berg, I. E. Moret, Thos. Fearnly, G. Griolet, Horace Finaly,
H. Schmitz og Axel Aubert. Den blev innrykket i
Osloavisene 7. april 1930. 1 forbindelse med denne overenskomst
mà nevnes, at advokat Bjarne Eriksen som er sjef for Norsk
Hydro’s juridiske avdeling og for finans- og
forsikrings-avdelingen har nedlagt et stort og betydningsfullt arbeide
under forhandlingene med I. G. F.

Imidlertid var der truffet en ordning med byggelån på
20 millioner dollar, og anleggsarbeidene blev igangsatt straks
efter overenskomstens undertegnelse, og sommeren 1929
var de store anlegg på Rjukan og pà Herøen fuliført under
direktør Christoffer Kiellands ove’rbyggeledelse med
overingeniør Arne Enger som stedlig byggeleder på Rjukan og
overingeniør Tormod Gjestland som stedlig byggeleder på
Herøen.

Med sine mange dyktige medarbeidere og med fremragende
prestasjoner fra en rekke norske entreprenører og norske
verksteder og leverandører, lykkedes det på den korte tid
å fuliføre dette arbeide som mà betegnes som imponerende.
Vi skal ikke her komme nærmere inn pà enkeltheter ved disse
anlegg og den valgte produksjonsmetode som er inngående
beskrevet i pressen efter fullførelsen av anleggene og heller
ikke skal her nærmere berøres detaljer ved den store
økonomiske betydning som en slik storindustri har for landet.
Generaldirektør Axel Aubert har i sitt foredrag i Bergen
under Ingeniørenes landsmøte i høst og i sin brosjyre om
den elektrokjemiske industri i Norge nærmere redegjort
herfor.

Ialt har Norsk Hydro i Norge utbetalt en kapital på
957 mili. kroner fra stiftelsen 2. desember 1905 til 30. juni
1929. Med de nuværende salgspriser er det beregnet at det
ved driften av anleggene blir 54,5 mill, kroner årlig igjen i
Norge.

Til slutt kan det være av interesse à gjengi en oversikt
over den norske salpeterindustris utvikling i Norge frem til
de fullførte nyanlegg som ifjor blev satt i drift (se tabellen
pà neste side).

Når man betrakter vedstående tabeli, vil man få et
tydelig inntrykk av at salpeterindustrien i Norge ikke med ett
slag er blitt den mektige storindustri. Der ligger et langt og
målbevisst arbeide bak resultatet idag og selv om utvik,
lingen har ført store forandringer med sig i de senere àr-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0592.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free