Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tid Anleggssteder Nedlagt kapital Kr. Kraftforbruk H. K. Beskjeftiget Årlig produksjon av kvelstoff tonn. N.
[-Funksjonærer-]
{+Funk- sjonærer+} Arbeidere
juli 1903 Frognerkilens fabrikk 4 300 25 2 2
oktober 1903 Ankerløkken 19 800 150 4 10
september 1904 Vasmoen pr. Arendal 1 000 6 20
mai 1905 Notoaaen 500 000 2 500 4 35 180
mai 1907 Notodden Svælgfoss Tinnoset 30 072 000 .32 500 12 103 2 400
november 1911 Notodden Svælgfoss Tinnoset Lienfoss Vemork Rjukan I Møsvann 99 160 000 188 000 143 1340 14000
juni 1916 Som 1911+ Såheim Rjukan 11 Mårvannene 129 531 000 318 000 32001) 25 000
juni 1926 Som 1916 med
moderniseringer + Frøistul 158 229 000 354 000 2599 30 000
juni 1929 Som 1926 + Herøen og ombygning 252 243 000 361 000 3800 90 000
KOMPRESSORLØSE DIESELMASKINER ELLER
GLØDEHODEMASKINER?
Av maskiningeniør n. t. h. Ivar Stokke.
Ingeniør Oscar R. Holm har i «Teknisk ukeblad»
nr. 45 på en vel lettvint måte forsøkt å imøtegå mine
publikasjoner i «Teknisk ukeblad» og «Jernindustri», og
da spesielt i «Jernindustri» nr. 8.
Jeg vil straks berolige hr. Holm med at jeg på langt
nær er så desorientert angående den av ham nevnte
maskintype «H» av Atlas Diesels fabrikat, som han
synes å tro — likesålitt som om andre, lignende
maskintyper som jeg av flere grunner — spesielt også av
plasshensyn ikke har behøvd å gå nærmere inn på for
å anskueliggjøre mine meninger.
Som man vil ha sett av mine publikasjoner, har jeg
i tilknytning til mine opsett om «Analyse av
oljemaskiner» tatt standpunkt til følgende spørsmål: «Hvilken
type av kompressorløse Dieselmaskiner kan tenkes å
komme i betraktning for totakt-maskiner med normal
veivkassespyling ved siden av våre velkjente glødehode-
maskiner, og for cylinderydelser fra ca. 6 til ca. 40 HK e
pr. cylinder?» Det gjelder altså i dette tilfelle i
hovedsaken maskiner med cylinderydelser under den
ydelsesverdi hr. Holm opgir for maskintype «H» av Atlas
Diesels fabrikat. Hvad enten man ved de sistnevnte
maskiner — altså fra 40—55 HKe pr. cyl. (og 1 og 2 cyl.)
anvender utvidet stempeldiameter for veivkassepumpen
som Atlas Diesel, eller også f. eks. enkel, tilbygget
luftpumpe på siden av veivkassen (hvorved muliggjøres
cirkulasjonstrykksmøring) som et tysk firma gjør, kan
efter min mening komme ut på ett — skjønt jeg
foretrekker den sistnevnte- konstruksjon som bl. a. gir en
slankere og penere maskintype. — Jeg er således ikke
enig med ingeniør Holm i at en maskin med utvidet
stempeldiameter i veivkassen — altså trinstempel skulde
være enklere enn den overfor nevnte maskin med
tilbygget særskilt spylepumpe på siden av veivkassen •—
D Dette høie tall for beskjeftigede gjelder krigstiden, som krevet anvendelse av diverse spesialfabrikasjoner med særlig
mange arbeidere.
må det ikke glemmes, at denne industris grunnleggelse og
vekst skyldes menn som ikke lenger er knyttet til bedriften.
Professor Kr. Birkeland og generaldirektør dr. ing.
Sam Eydes navn vil for alle tider være uløselig knyttet til
salpeterindustrien i Norge.
Det falt i generaldirektør dr. phil. Axel Auberts lodd å stå
ved roret i Norsk Hydro da tiden var moden til omlegning
av den store bedrift og han har løst sin opgave på en màte
som har vakt respekt langt utover landets grenser. Også
hans navn vil for alle tider være knyttet til denne industri.
Norsk Hydro — Elektrisk Kvælstofaktieselskap har hatt
den lykke — foruten prominente overledere — også å ha
hatt og ha dyktige, intelligente og arbeidssomme arbeidere
i alle grader •— fra de øverste ledende ingeniører til
plikt-opfyllende, trofaste vakter ved fabrikkens ovner og
labora-torienes kolber og glass. Man kan trykt si, at det er
arbeidsgleden, forståelsen av selv de minste hjuls betydning i
verket, de store krav og ansvarsfølelsen gjennem hele
bedriftens personale som har bragt Norsk Hydro dit hvor
selskapet står idag.
Den norske salpeterindustris utvikling i Norge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
