Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
558
Nr. 48 - 1930
TEKNISK
eller på langt nær like enkel som eti totakt-maskin
med normal veivkassespyling (pumpevolum =
cylinder-volum).
Ved å anvende trinstempel, som Atlas Diesel, biir
nemlig maskinen høiere og bredere og mere klumpet i
opbygning, likesom demontasjen av stemplet ikke kan
foregå uten å fjerne hele cylinderen. Maskintype «H»
egner sig bl. a. av den grunn mindre, spesielt som
fisker-båtmaskin, men derimot godt for stasjonært bruk, hvor
den vel også i hovedsaken har sitt anvendelsesområde,
hvilket jeg tidligere har fremholdt i mitt svar til hr. Holm
i«Jernindustri», og som også stemmer med hvad hr.
Holm nu oplyser i sitt innlegg i «Teknisk ukeblad».
Et viktig punkt er vi imidlertid enige om, —
hvilket er det vesentligste for mig, nemlig at
maskintype «H» anvender ca. 60 % større spylepumpevolum
1,6) enn ved normale veivkassespylte maskiner
(ß = 1,0), nettop for at maskintype «H» som arbeider
med høitrykksinnsprøitning skal virke til sin hensikt.
Dette viser altså at hr. Holms motlegg mot min
saklige orientering snarere støtter mine «foreldede» og
«verdiløse» påstande enn motbeviser dem. Når nemlig
et så anset firma som A/B Atlas Diesel går til en
forhøjelse av spyleluftvolumet, hvilket jeg har fremholdt
er nødvendig for at totakt-maskiner med
høitrykksinnsprøitning skal arbeide tilfredsstillende, så kan ikke
mitt opsett i «Jernindustri» nr. 8, som jeg har gitt «navn
av saklig orientering», være desorienterende som hr.
Holm mener, selv om jeg riktignok ikke har funnet det
nødvendig å medta hans maskintype «H».
Jeg behøyer således heller ikke å «slå en strek over
hvad jeg tidligere har fremholdt» som hr. Holm så flott
uttrykker sig. Jeg vil tvertimot vise at hr. Holm, som
klandrer mig for at jeg ikke «er à jour med hvordan
motorindustriens menn efterhvert har løst de forskjellige
vanskeligheter», heller ikke er så vel orientert angående
sin egen maskintype «H» som man burde kunne vente
efter hans skrivemåte om mig. Når han nemlig påstår
at maskintype «H» arbeider med samme luftoverskudd
som der opnåes ved større totakt Dieselmaskiner så
tar han feil. For det første arbeider maskintype «H» med
et spyleluftvolum på ca. 1,6 ganger cylindervolumet,
mens nyere, større totakt Dieselmaskiner oftest arbeider
med et mindre spyleluftforbruk — riktignok også fordi
disse opviser et mindre spylelufttap (d. v. s. høiere ç?) og
eventuelt også en ubetydelig større luftfylningsgrad (2)
for luftpumpen. Tross dette opnår de sistnevnte
maskiner et normalt effektivt middeltrykk på 5 kg/cm2 og
mere, mens hr. Holms maskin nøier sig med 3,2 kg/cm2.
(Ifølge en litt tidligere opgave arbeidet denne
maskintype med et effektivt middeltrykk på 3,06 kg/cm2,
formodentlig fordi den da anvendte enhullsdyse.) Det er
derfor klart at Atlas Diesels maskintype «H» arbeider
med et meget høit luftoverskudd i cylinderen også når
«spyleeffekten» er bragt’op i 90 % og spyleluftvolumet
forminsket noget. («Spyleeffekt»: Maskinens
luftfylnings-grad henført til maskincylinderen = 2- ep- ß, se mine
publikasjoner i «Teknisk ukeblad» nr. 4, 6, 32, 33—-1930).
Man bør derfor vente at denne maskintype «H» må
kunne arbeide røkfritt ved normalydelsen og også tåle
høiere overbelastning enn 10 %, samt vise et
tilfredsstillende brennoljeforbruk, selv om man må ha lov à
stille sig skeptisk til hvorvidt maskinen varig kan
prestere det reklameforbruk hr. Holm opgir.
Man er vel bekjent med at det nu tildags er mindre
kunst å få en maskin til å arbeide tilfredsstillende ved
større luftoverskudd i cylinderen, og at det er adskillig
vanskeligere å konstruere en maskin med et godt
drifts-og forbruksresultat og med en god utnyttelsesgrad av
forbrenningsluften — altså med et noget høiere effektivt
middeltrykk enn det maskintype «H» presterer. Til
forsvar for denne maskin taler dog, som nevnt, at der ved
et større luftoverskudd lettere opnåes en stabil drift, og
med mindre møie et tilfredsstillende brennoljeforbruk,
samt eventuelt også mindre slitasje. 1
Ifølge det forangående vil fremgå at jeg kan ta
hr. Holms bebreidelser med ro, selv om jeg av vektige
grunner ikke har kunnet supplere min «teori» med flere
eksempler enn gjort — likesom jeg heller ikke bl. a.
har kunnet gå nærmere inn på konstruksjonsdetøZ/er
som motarbeider efterdrypning (Atlas Diesels konstr. er
velkjent) eller gjør brennoljedyser mindre ømfintlige
mot en variasjon av brennoljesort m. v.
For mig har målet foreløbig vært å skaffe en
hovedsammenligningsbasis og herpå en hovedoversikt i store
trekk, hvilket jeg også uttrykkelig har gjort opmerksom
på i mine publikasjoner — en ting hr. Holm også var
blitt fortrolig med om han hadde kunnet behandle mine
redegjørelser mere fra fagmannens enn fra
motorrepre-sentantens synspunkt.
Jeg finner det således heller ikke nødvendig å komme
med nogen «ny orientering» utarbeidet på basis av de
data hr. Holm vil stille til disposisjon — likeså litt som
hans oplysninger har «forbauset» mig i ringeste grad,
og likeså meget som jeg er forberedt på å motta flere
motlegg fra lignende hold.
BESTEMMELSE AV PÅKJENNINGENE I STATISK UBESTEMTE
SYSTEMER VED HJELP AV MESSINGTRÅDMODELLER
Av ingeniør Anders Buil
Board of Transportation, City of New York.
I. Innledning.
Mekanisk løsning av statisk ubestemte opgaver blev
først anvendt og beskrevet av professor George E. Beggs,
Princeton University, U. S. A. Beggs benytter til dette
øiemed papp- eller celluloidmodeller som skjæres eller sages
ut av tynne plater og er slik dimensjonert med hensyn til
de systemer de representerer at treghetsmomentet av
tilsvarende deler står i et bestemt forhold til hverandre. I
oplagerpunktene festes modellen i nøiaktig kalibrerte
holdere som ved hjelp av plugger av forskjellig tykkelse og
form kan forskyves visse små strekninger i de to
koordinatretninger eller dreies små avmålte vinkler. Ved å måle de
mikroskopiske avbøininger belastningspunktene derved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
