Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. november 1930
TEKNISK UKEBLAD
561
vilde her gjengi proporsjonalt alle slags deformasjoner. I
andre tilfelle lot vel det samme sig opnå ved à variere
tykkelsen av modellen eller ved å bruke tynne rør istedenfor
tråd. Slike finesser kan dog ikke anbefales, for når alt
kommer til alt er det nettop enkeltheten som er den vesentligste
fordel ved den mekaniske metode. I den matematiske
behandling tas der sjelden hensyn til annet enn
bøinings-deformasjoner, derfor synes det ikke mer påkrevet å gjøre
det her. Skulde det imidlertid vise sig ønskelig, lar det sig
lettest gjøre ved efterfølgende korreksjoner, men med
undtagelse av meget flate konstruksjoner — som hvelv — er
den feil man begår ved å overse avskjæringskrefter og
direkte påkjenninger uten betydning.4)
III. Forferdigelse og] bruk av messingtrådmodeller.
Kalibrering av tråden. Består byggverket av mange deler
med forskjellig treghetsmoment, trenges gjerne et større
utvalg av trådtykkelser for at de tilsvarende deler i
modellen hver især skal kunne tildeles proporsjonal stivhet.
Et utvalg av ca. 20 tykkelser vil være tilstrekkelig for de
fleste tilfelle, og hertil anbefales numrene mellem 34 og
56 (Twist Drill Gauge). Den tykkeste av disse er omtrent
30 ganger så stiv som den tynneste. Modeller av. tykk tråd
gir på grunn av sin stivhet mindre avlesninger, mens de av
tynn tråd lettere beskadiges og biir forholdsvis mer påvirket
av friksjonen. I det store hele er den tykkere tråd å
foretrekke.
Elastisitetskoeffisienten E har vist sig à variere
betydelig: med over 20 % i tråd av forskjellig tykkelse, og med
over 10 % i tråd av samme tykkelse. Disse variasjoner
skriver sig dels fra råmaterialet, dels fra bearbeidelsen. Ved
forferdigelse av messingtrådmodeller må derfor såvel
elastisitetskoeffisienten E som treghetsmomentet I av de enkelte
deler tas i betraktning, mens det ved papp- eller
celluloidmodeller, som skjæres ut av ett stykke, er nok å ta hensyn
til treghetsmomentet alene. Man bestemmer altså verdien
av produktet El for hver trådlengde og sørger for at dette
i hver enkelt del av modellen er proporsjonalt med
treghetsmomentet av den tilsvarende del i byggverket.
Kalibreringen foretas best og hurtigst for alle
trådleng-dene under ett. Disse forsynes så med merkelapper og
ordnes efter stivheten, idet de stikkes gjennem en rekke
huller i et stykke papp eller tre, så man lett kan finne den
tråd man trenger.
Da det bare kommer an på relative verdier, foretas
kalibreringen som vist i fig. 4. Messingtråden W fastklemmes i
holderen A bestående av to stykker tynt tre a og b, som er
festet til et tredje stykke c, samt et kileformet stykke d.
Holderen plaseres over et ark papir og fastspikres til
tegnebordet. På papiret trekkes en linje H-H i flukt med den
øvre kant av a, og loddrett på H-H to andre linjer B-B og
C-C henholdsvis 150 og 225 mm fra høire kant av
holderen A. En målestokk D er anbragt 300 mm fra kanten.
Når tråden fastklemmes i holderen ved å presse inn kilen
d skal den være parallell med linjen H-H og så vidt gå klar
av målestokken.
Et dynamometer til frembringelse av en kraft av bestemt
styrke kan laves som vist ved E, F, G (se fig. 4) av et stykke
stiv metalltråd e, en kautsjukstrikk r og et stykke sytråd /.
Sytråden bindes om strikken i g, og den ene ende, som
knyttes i en løkke i, stikkes gjennem øiet h, mens den annen
4) Se Bronneck: „Biegungsfeste Rahmen”, Wilh. Ernst
& Sohn, Berlin, 1921, pag. 119.
ende / bindes fast til øiet. Strikkens annen ende hektes
om kroken k. Når dynamometret ikke brukes, holder
trådenden i strikken strammet så den ikke kan falle av.
Til kalibrering av messingtråden anbringes løkken i
omkring den og trådenden p strammes inntil knuten m kommer
like under øiet h. idet man samtidig passer på at tråden /
dekker linjen C-C. Herunder bøies messingtråden, og pilen,
som er omvendt proporsjonal med stivheten (produktet
El), avleses på målestokken. Ved å anbringe et speil S
ved siden av eller under målestokken og holde øiet i en
sådan stilling at messingtrådens øvre kant så vidt dekker sitt
eget speilbillede kan avlesningen foretas med en
nøiaktig-het av Vio mm-
For å få gode resultater er det nødvendig at pilen ikke er
for liteh; på den annen side må messingtråden ikke
overbelastes. Da nu den kraft som passer for den tynneste tråd
kanskje ikke gir stor nok pil for den tykkeste, plaseres.
dynamometret ved kalibrering av den tykkere tråd over
linjen B-B. I denne stilling gir samme kraft dobbelt så stor
avlesning på målestokken D som i stillingen C-C, og ved
sammenligning av trådene divideres derfor pilverdien i
dette tilfelle med 2. (Dette er ikke matematisk korrekt,
men nøiaktig nok for vårt øiemed.)
Efter således å ha bestemt den ekvivalente pil for hver
enkelt trådlengde, tabellerer man trådene efter stivheten;
som vist i tabell I (se senere). De verdier som her er
opført-for El er bare relative og bestemmes ved å’
dividere-en vilkårlig konstant med pilverdiene. Konstanten velges;
helst så stor at desimaler undgås.
Da man senere kunde ønske å komplettere utvalget,
anbefales det å kalibrere en eller to tråd lengder med
særlig omhu for at de kan tjene som normaler.
Kautsjukstrik-ken i dynamometret forandres nemlig med tiden og biir
skjør så den må utveksles, i hvilket tilfelle kraften
naturligvis biir en annen. Ved nu å måle pilen for en av
normaltrådene kan man lett bestemme den til den nye kraft
svarende verdi av konstanten, så proporsjonalitetcn bibeholdes.
Sammenføining av modellen. Modellen gjøres i så stor
målestokk som lengden av messingtrådene eller størrelsen
av tegnebordet eller brettet bekvemt tillater. De
forskjellige trådtykkelser utvelges av tabell I, idet man søker å
finne en gruppe av Ef-verdier som står i ett og samme
forhold til de forskjellige treghetsmomenter som kommer
til anvendelse i byggverket. Trådene klippes i de riktige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
