Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 11. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
582
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 50 - 1930
PROGNOSE FOR
ELEKTRISITETSVERKERS BELASTNINGSFORHOLD
Ved alle større elektrisitetsverker har man stadig det
problem å stille prognoser for de fremtidige
belastningsforhold. Belastningsøkningen er naturligvis avhengig av
så mange forskjellige forhold at man ikke kan få absolutt
riktige tall, men man kan dog ad statistisk vei skaffe sig
ganske brukbare opgaver til overslag ved å anvende en
metode som nedenfor beskrevet. Der henvises her til de
av elektrisitetsdirektør Norberg Schulz opstillede velkjente
produksjonskurver. Det man særlig ønsker å skaffe sig
en oversikt over er: Belastningen i kW, de anvendte kWh
og brukstiden. Disse størrelser vil man gjerne ha spesifisert
for de forskjellige måneder av året. Dette skjer best ved
å anvende varighetskurver for de enkelte måneder i driftsåret.
Disse kurver angir varigheten av de forskjellige belastninger
og konstrueres på grunnlag av døgnbelastningskurvene,
idet man undersøker hvor mange timer de forskjellige
belastninger varer i måneden. Til utmåling av tiden
er det praktisk å benytte en kartmåler.
Maksimalbelastningen har man i 0 timer, minimalbelastningen i alle
månedens timer.
Som abscisse avsetter man månedens timer, som ordinat
belastningen i kW. De forskjellige punkter forbindes så
med en kurve. I fig. 1, kurve A, er disse varighetskurver
I figuren er tegnet 5 slike kurvesett med 1 års stigning
mellem hver kurve. Ved nu å planimetrere flaten mellem
abscisseaksen og kurven for vedkommende måned finner
man elektrisitetsverkets kWh — forbruk for de forskjellige
måneder i de forskjellige år. Har nu for eks. vedkommende
elektrisitetsverk en viss fast årskraft og man ønsker å finne
de kWh verket må skaffe sig årene fremover utenom denne
faste årskraft, tegner man op denne som linjen B og ved
planimetrering finner man så de søkte kWh. I figuren
betegner således den skraferte flate de nødvendige kWh
tilleggsenergi for året 1935. Resultatene kan
hensiktsmessig tegnes op i kurveform, se fig. 2. Her angir: A hvor
mange kWh man trenger ialt og B hvor mange kWh man
trenger i tillegg til de faste kraftkilder. Disse kWh (B) kan
deles i vinter kWh (C) og sommer kWh (D). Kurven (E)
fr emstiller maksimalbelastningen for tilleggskraften. Endelig
er brukstimene (F) tegnet op for tilleggskraften. Disse bruks-
Fig. i.
tegnet op for et normalt driftsår ved et elektrisitetsverk.
Man konstruerer nu ovenpå disse kurver varighetskurvene
for årene fremover, idet man antar en viss stigning i kW
pr. år. Denne stigning får man da velge efter beste skjønn.
Man gjør altså den antagelse at belastningskurvens form
ikke nevneverdig forandrer sig i det betraktede tidsrum
og dette er tilstrekkelig for de overslag man har bruk for.
timer er igjen delt i vinterbrukstimer (G) og
sommerbruks-timer (H). Alle disse størrelser er tegnet op i avhengighet av
elektrisitetsveikets totalbelastning for vedkommende år.
Ved hjelp av disse kurver får man en oversikt over
belastningsforholdene årene fremover. Som sagt gjør ikke
metoden krav på å være helt nøiaktig, men det har dog vist
sig at den gir et brukbart billede av forholdene.
A.S.
Fig. 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
