Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 11. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11. desember 1930
TEKNISK UKEBLAD
583
STØRSTE PÅREGNELIGE
FLOMVANNFØRING FRA SMÅ
NEDBØRFELTER I NORGE
I «Teknisk ukeblad» 1928 nr. 18 er der på side 183
angitt en formel (3) for største påregnelige
flomvannføring fra små nedbørfelter. Denne formel er tungvint
å bruke, især hvis man ikke har regnestav for hånden.
Den er derfor her overført i en bekvemmere form:
Formel (3) lyder:
Denne lar sig omforme:
63 H 63 H
=––––––-;––-+ -F=––––- - +
i / + 1 V I / — 1 H––––
I / F 2 I h 2 a
/––––––––––-F 1,2 1/ _ ________i i
Y k v f a v ’
63 H 126 v H
~~b + 2 “ 2a + H 2,4 v + 2
a -]––––––––- ––––––––––––––––––––-
2
+ 1,2
v
Innsetter man i denne formel forskjellige verdier for
v (kfr. «Teknisk ukeblad» 1928, side 183, tegning blad III)
får man:
V 0,2 Q 25,2 2 a + b + 0,5 H + 2
0,18 22,7 2 a + b + 0,4 H + T
0,16 20,2 2 a + b + 0,4 H + 2
0,14 17,6 2 a + b + 0,3 H + 7
0,12 15,1 2 a + b + 0,3 H + 2
0,10 12,6 2 a + b + 0,2 H + 2
0,09 11,3 H
2 a + b + 0,2
0,08 10,1 2 a + b + 0,2 H + 7
Her er:
F = nedbørsfeltets areal i km2.
q = største påregnelige flomvannføring i sm3 pr. km2,
k = forholdet b/a når nedbørfeltet erstattes med det
rektangel som har samme størrelse og svarer best
til feltets form, b= bredden og a — lengden.
v = en midlere avrinningskoefficient for hele feltet
angitt i m pr. sek.
H — nedbørfeltets midlere, årlige nedbør angitt i m.
a og b angies i kn>. BMing
TRYKKHØIDETAP I LEDNINGER
MED KONTINUERLIG
FORANDERLIG TVERRSNITT
Professor E. B. Schieldrop anfører i nr. 46 av ,,Teknisk
ukeblad”, at hans første innlegg i denne sak fremkom pa
min opfordring. Denne påstand supplerer jeg herved med
følgende oplysning: Det faktiske forhold er, at det er
professoren som opfordret mig — hvis jeg anerkjente hans
betraktninger som riktige — til å ,,tilstille ,,T. U.“ en
korrigerende og reserverende meddelelse” m. h. t. verdien av
mine formler, hvortil jeg svarte at han burde gjøre det selv.
Om berettigelsen eller ikke-berettigelsen av hans
betraktninger hadde jeg dengang ikke opgjort mig nogen definitiv
mening og gav dem derfor ikke min tilslutning.
Professoren finner det utilstrekkelig at jeg i min artikkel
(i nr. 23 og 24) kun på to steder, nemlig under definisjonen
av begrepene og i resyméet, har anført, at det omhandlede
trykkhøidetap forårsakes av friksjon. Videre er det
formodentlig hans hensikt med gjengivelsen av mine
overskrifter å antyde, at han savner veiledningen også der. —
I min artikkel gjorde jeg imidlertid med all ønskelig
tydelighet også opmerksom på, at beregningen grunner sig på
formlen:
v = kla Rß,
hvorfor den formodning, at det er friksjonen som omhandles,
må ligge ganske nær. For lesere, som er fortrolig med emnet,
er mine to direkte anførsler utvilsomt tilstrekkelige. For
dem, som er flinke til å interpretere formler, skulde de
endog være — overflødige.
I anledning av professor Schieldrops forsøk på å orientere
leserne m. h. t. min artikkels originalitet og verd må det
være mig tillatt å anføre følgende. Professoren har
fullstendig misforstått situasjonen når han tror, at jeg eller
nogen annen anser de enkle matematiske avledninger som
det nye. Det som bærer artikkelen er selvsagt den idé,
at man ved å innføre eksponentialligninger .for h, F og R
(mine formler nr. 2, 4 og 5) kan forlate den lite tjenlige
formel
h = $ IdL
og nå frem til den langt anvendeligere form
h = c § xn d x.
For den meddelelse hvorav det fremgår, at minst 50 år
(med livlig utvikling på den teoretiske hydrauliks område)
er hengått, innen nogen hitted på det råd, er jeg professoren
naturligvis forbunden.
Ved bedømmelsen av denne sak må man formentlig
ta hensyn til, at man med min formel nr. 7 kan beregne
det av friksjonen forårsakede trykkhøidetap i et stort
antall høist forskjelligartede konusformer med en større
grad av nøiaktighet enn den, hvormed man tidligere
kunde beregne dette tap i den enkleste av alle konusser,
nemlig keglen. Denne er derhos den eneste konusform
for hvilken en formel dengang var opstillet. — Videre
må man merke sig, at den sistnevnte formel, nemlig den
som professoren betjente sig av i sitt første innlegg (i
nr. 30) og hvis mangel er åpenbar, er sløifet i siste
utgave av «Hiitte» (1925). Det kan vel derfor med rette
sies, at der ingen alment anerkjent formel eksisterer på
det her omhandlede område.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
