Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 11. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
584
Teknisk U k é b l a D
Nr. 50 - 1930
Herav turde fremgå at min formel utvilsomt må være
istand til å fylle et behov, ialfall inntil en bedre
beregningsmåte foreligger. Allikevel er professoren
besynderlig nok i tvil om, hvorvidt «det i vår tid er umaken
verdt å øke ingeniørens rikholdige forråd av
spesial-formler» med den jeg har funnet. Jeg skal hertil
innskrenke mig til den bemerkning, at denne tvil
forekommer mig å være meget dårlig underbygget. Hvorvidt
den er berettiget eller ikke, kan jo leserne selv avgjøre.
Til slutt konstaterer jeg at professor Schieldrop nu, efter
å være blitt gjort opmerksom på sin store misforståelse,
ikke lenger bestrider min beregningsmåtes riktighet, men
innskrenker sig til vedholdende å pukke på sin periferielle
betraktning, som ingen frukt har avsatt.
N. Baashuus Jessen.
NORSK HYDROS 25-ÅRS JUBILEUM
P. F. HYLDER DR. ING. S. EYDÉ
Av direktør P. Meinichs åpningstale ved P. F.s møte
den 2. desember hvor formannen minnedes 25-års dagen
for Norsk Hydros stiftelse den 2. desember 1905 hitsettes
et utdrag.
Det var i et foreningsmøte i denne sal den 5.
desember for 25 år siden at dr. ing. Eyde som nu er et av
våre æresmedlemmer, holdt sitt store foredrag om norsk
salpeterindustri.
Litt eldre medlemmer vil huske Kr. Birkelands
elektriske kanon. De fleste av oss smilte kanskje av disse
forsøk, og nogen kanonfabrikasjon kom heller ikke istand,
men ingen ante at denne elektriske kanon skulde bli det
første lille frø til norsk salpeterindustri, nu Norges
betydeligste industri. Dr. ing. Eyde grep straks ideen og
efter 3 års slitsomme og dyre forsøk kunde han
fremlegge for P. F. planen til det foretagende som i de første
12 år under hans personlige ledelse og senere under
hans efterfølgere, særlig generaldirektør dr. Axel Auberts
fremragende dyktige ledelse har utviklet sig til hvad
Norsk Hydro er idag. I forbindelse hermed må også
nevnes Eydes banebrytende arbeide for utbygning av norsk
vannkraft.
På 25-års dagen idag har derfor P. F. sendt dr. ing.
Eyde følgende telegram:
«Den polytekniske forening sender foreningens
høit-fortjente æresmedlem sin varmeste hilsen i anledning
av 25 års dagen for Norsk Hydros stiftelse. På møtet
iaften vil vi minnes foreningsmøtet 5. desember 1905,
hvori De fremla den storslagne plan for den norske
salpeterindustri.»
Senere på aftenen innløp svartelegram fra Eyde som
blev mottatt med sterk applaus. C. V.
VERDENSKRAFTKONFERANSEN
OG NORSKE STUDIEREISENDE
TIL UTLANDET
En av Verdenskraftkonferansenes opgaver er å
fremme gjensidig forståelse og bekjentskap mellem
fagfolk fra forskjellige land. Norske ingeniører som
reiser til utlandet på studiereise eller kombinert
ferie-og studiereise, bør derfor søke om en
anbefalingsskrivelse fra Den norske komité for verdenskraftkonferanser.
Gjennem sine utstrakte internasjonale forbindelser vil
komiteen sikkert kunne være til hjelp for dem der
studerer et eller annet innenfor kraftproblemenes store
område.
Typisk for den velvilje hvormed V. K. K.s forskjellige
nasjonale komiteer stiller sig til besøkende, er et brev
som den norske komité nylig har mottatt fra den
amerikanske V. K. K. komité, hvorav hitsettes:
«Den amerikanske komité vilde sette meget pris på
om medlemmer av Deres komité eller andre enkeltmenn
eller reiseselskaper fra Norge som besøker U. S. A. vilde
avlegge vårt New-Yorker kontor en visitt. Kontoret vil
være til hjelp for de reisende, så godt det kan, gi råd
om steder det lønner sig å besøke, hjelpe til med
inn-hentelse av alle slags oplysninger, sette op reiseplaner,
utstede anbefalingsbrever, i det hele tatt gjøre alt for at
besøket skal bli så interessant og utbytterikt som mulig.
Selv om alt er ordnet på forhånd og ingen hjelp fra oss
er nødvendig, vilde vi ikke desto mindre sette pris på
å gjøre sådanne reisendes bekjentskap. Kunde vi få
beskjed på forhånd om disse besøk og om datoen for
ankomsten, så kunde vi om det måtte ønskes allerede i
forveien ha lagt alt til rette for de besøkende.»
Den norske V.K.K.s komités sekretariat i Løkkevn. 9,
Oslo, står til tjeneste med supplerende oplysninger for
dem som tenker sig på utenlandsreise. R. R
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Oslo elektrisitetsverk: Beretning om elektrifisering
av gatebelysningen i Oslo 1923-1929.
Den fullstendige omlegning av gatebelysningen i Oslo
fra gass til elektrisitet som pàbegyntes i 1923 er nu
avsluttet og Oslo elektrisitetsverk har i den anledning
utsendt en beretning herom utarbeidet av avdelingssjef
Sundbye og avdelingsingeniør Eriksen, som har planlagt
og ledet arbeidet. Heftet innledes med en historikk over
gatebelysningen i Oslo og gir derefter en beskrivelse av
det utførte arbeide. Der er ialt i tidsrummet 1923 til
15. februar 1929 opsatt 3705 lamper, hvorav 2611 som
erstatning for gasslykter. Anleggsutgiftene beløper sig
til ca. 2,1 mill. kr.
Beretningen er rikt illustrert og gir et godt inntrykk
av den høie standard som gatebelysningen i Oslo nu
har nådd. C. B. B.
E. Wiesmann: Die Ventilatoren.
1. del. Luftens fysikalske egenskaper. Luftens
be-vegelsesmåter. 2. del. Skruventilatorer. Forlag: Julius
Springer. Berlin 1930.
Boken gir en fullstendig behandling av emnet såvel
teoretisk som praktisk set og behandler også en del
utførte anlegg. Den er en god veileder for verksteder
som fremstiller ventilatorer og også for bedrifter, som
vil sette sig inn i denne saks driftstekniske sider. R. L.
MINDRE MEDDELELSER
VENTILASJONSVINDUET ,,SCHRIEVER“ Atlas-Werke
Aktiengesellschaft Bremen—Hamburg har bragt et nytt
ventilasjonsvindu for fartøier på markedet.
Ventilasjons-vinduet som har fått navn efter opfinneren «Schriever»,
offiser i Norddeutscher Lloyd, har allerede funnet
anvendelse i en rekke fartøier, bl. a. på kjempedamperen
«Bremen». Også i Norge synes det nye
ventilasjonsvindu nu å ha tiltrukket sig interesse. En
kort beskrivelse av dette vindu hvis anvendelse er
tillatt over skottdekket, vil derfor sikkert interessere.
Når vinduet er lukket, trenger frisk luft utenfra gjennem
en rekke huller inn i den hule glassring og strømmer ut
gjennem ventilen øverst til venstre, slik som det fremgår
av figuren. For å hindre sjøslag fra å trenge inn i lugar
eller salonger er kanalen i glassringen forsynt med
kule-ventiler hvis kuler automatisk holder vannet ute fra
luft-kanalen. Da den indre ventil er skrubar for hånd, kan
om ønskes, ventilasjonstrekken varieres og helt stenges.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
