Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 2. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 2-1930
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK
15
OM SAMARBEIDET MELLEM RØRLEGGERE OG
BYGNINGSHÅND VERKERE
Av Hans Lysgaard (i ingeniørfirmaet Borgen & Conradi).
Foredrag i Norsk sanitær- og varmeteknisk
forening, Gruppe av P. F., 20. mårs 1930.
Mange vil kanskje synes det er umotivert å snakke
om rørleggernes samarbeide med bygningshàndverkerne.
Samarbeidet går da til alle parters tilfredshet vil man si.
Jeg er ikke helt enig i, at man har samarbeidet sig
så langt som det er mulig. At man ikke hører noget
knurr beror såvidt jeg kan forstå på resignasjon fra
murmestres, arkitekters og konsulenters side.
For betongkonstruksjonenes vedkommende vil jeg så
overlegent det enn klinger og så dårlig det tar sig ut,
si at det skyldes manglende oversikt. Faget er relativt
nytt, og man bygger på de tilvante forhold. Jeg er
imidlertid forberedt på at betongkonstruktørene må ta
forholdet op til revisjon og det er grunnen til at jeg
mener vi på forhånd kan se litt på tingene.
Som jeg før sa bygger vi på de tilvante forhold, og
jeg går derfor like godt 15—20’ år tilbake i tiden, da
gulver og skillevegger alltid blev utført som
trekonstruksjon. Det var dengang gitt at alt gikk på slump,
bjelkelagene blev lagt som det passet best, utvekslingen av
bjelker var ikke mulig å beregne og skillevæggen blev
satt slik som det passet med underliggende bjelker.
Det var i det hele tatt ikke mulig på forhånd å angi
heller, selv å legge siisser i murvegg var en betenkelig
affære, man måtte ikke bli forundret om der blev plantet
en bærebjelke midt over siissen. For badesluk og
klosett-avløp måtte der utskalkes i bjelker mens murmesteren
bandte og svor over rørleggeren. Undersøkelseshoret
måtte brukes flittig og gav arbeidet adskillig spenning;
man visste jo aldri på hvilken side av en vegg man kom
eller om man kom midt i veggen nedenfor. Ja slik er
da omtrent forholdet i trehuser den dag i dag og det
er nu ikke noget å gjøre ved den ting, man kommer
vel aldri heller fra det forhold at når det gjelder
bygningskonstruksjoner i tre må man regne med .toleranse
på 18 tommer + og -H Hvad jeg mener er feil, er at
man uten større forandringer benytter sig av noget
nær samme fremgangsmåter i betongkonstruksjoner.
Vertikale siisser kan man vel i det tilfelle være trygg
for, de vil vel stort sett komme på den plass man har
beregnet uten at dragerne kommer midt over. Helt
sikker kan man selvfølgelig ikke være, når det er et
murhus med betonggulver. Gjelder det en villa lar
murmesteren som regel en betongmann beregne gulvene og
legger dragerne inn efter hans anvisning uten hensyn til
bagateller som siisser eller rørledninger.
Men jeg skal gå bort fra dette og behandle de
velordnede bygg, hvor der for rørlegger eller konsulent er
adgang til å få helt nøiaktige konstruksjonstegninger.
Man får avsatt siissene, merket av huller i gulvene
og jeg har inntrykk av at man derved anser den hellige
grav vel forvaret. Jeg tror heller ikke
kontraktstilføiel-ser som pålegger rørleggerentreprenøren utgiftene ved
ekstrahugning, er ukjente. Undgår man nu den
ekstra hugning? I de aller fleste tilfelle kan man
vel med god samvittighet svare nei. Det gjelder vel
spesielt hugning i skillevegger, det betraktes jo
frem
deles som helt ordinært og jeg er enig i at det er vel
så billig å slå hullene som å sette av kasser. Men det
er da vitterlig et helt unyttig merarbeide, jeg kan ikke
innse at det er til giede for nogen. For skjulte badavløp,
klosettavløp og ofte også for servanter, må gulvene
slåes istykker mer enn beregnet, hvis man da ikke må
gå til å støpe på gulvene av hensyn til rørledningene.
Viljen til å søke hugningen innskrenket er nok
tilstede både hos konsulenter og arkitekter, ja jeg tror
såmen så godt om entreprenørene at de også mener det
samme. Vi har i moderne bygg brutt med det prinsipp
som gjelder i trebygningen, at rørleggerarbeidet skal
der ikke taes hensyn til før rørene skal legges op. Men
vi kommer heller ikke lenger før selve gangen i
utførelsen blir en annen.
Hvis vi virkelig helt og fullt vil et samarbeide for
ved minst mulige omkostninger å bygge et hus, må
rørleggerarbeidet bokstavelig talt gå hånd i hånd med
bygningsarbeidet. Jeg har aldri helt kunnet forstå
hvorfor ikke alle bygmestre’ insisterer på å bli ferdig med
bunnledningen, før man går løs på 1. etasje, jeg står
følgelig like uforstående overfor den passus i
rørlegger-bedriftenes leveringsbetingelser, som uttrykkelig sier at
det ikke må skje.
Det skyldes formodentlig den gamle mistillit til
bygningsfolkenes evne til nøiaktighet. Der gies de tilfelle
hvor man er nødt til å bryte leveransebetingelsene,
f. eks. hvor der er dårlig byggegrunn og alle
bæreveg-ger må legges på bankett. Hvorfor da ikke bestandig
legge bunnledni ngene først, så man får et fast
utgangspunkt for det videre arbeide. Min mening er nemlig at
før 1. etasjes gulv støpes skal alle oplegg og avstikkere
være ført op gjennem gulvet og alle ledninger som skal
ligge innstøpt i gulvet skal være ferdige. Hermed vilde
man opnå, at hulltagning i gulv ikke forekom i et
skikkelig planlagt bygg; skulde badegulv eller lignende heves
for å skjule rørledninger vilde kostendet hermed ikke
være vært å nevne og sist men ikke minst: Man vilde få
en skikkelig teltning i gulvgjennemgangene, ikke bare
en fylling med skrot som det nu forekommer.
Denne fremgangsmåte vil fordre nøiaktighet fra
bygningsentreprenørenes side, men med utgangspunkt i
yttervegger, dragere og søilcr synes jeg ikke at der
stilles uløselige krav.
De horisontale fordelingsledninger i kjelleren vil det
selvfølgelig være umulig å få med sig, når et bygg
drives i raskt tempo. Der må altså avsettes huller i de
støpte kjellervegger, men jeg mener, man har rett til å
fordre at hengere er innstøpt.
Kjellerledningene kan være bra å ha til å fylle ut
tiden med, for jeg mener at rørleggeren skal følge
bygget slik, at han før hver etasjeadskiller støpes, skal være
oppe med rørene på samme måte som jeg nevnte for
l. etasje.
Vertikale siisser vil jeg ikke foreslå sløifet, de må
beholdes og må selvfølgelig utføres på litt spesiell måte,
jeg tror dog ikke den vanskelighet vil være særlig stor.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
