Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 2. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UKEBLAD
3. juli 1930
16 TEKNISK
Horisontalslisser derimot må kunne undgåes ved å legge
inn foringsrør.
For å undgå hulltagning i skillevegger, kan jeg tenke
mig at der anvendes bukker av tre med avsatte huller
gulv og burde kanskje impregneres eller isoleres på et
vis, som det forøvrig ikke tilkommer oss å uttale oss om.
Jeg kunde tenke mig noget lignende gjennemført for
radiatorfester, men her vil nu jernbukker innstøpt i
gulvet være å foretrekke. Jeg forutsetter fremdeles at
rørleggeren er pà bygget og at radiatortype er bestemt.
Det er da spørsmål om prøvning av de helt innstøpte
rør i gulv eller vegger. Når nedlegningen skjer på et
så tidlig stadium finner jeg det naturlig at ihvertfall
alle ledninger av smijern eller kobber legges i
foringsrør, legges skjøtløse og dessuten blir lagt slik at de
om nødvendig kan trekkes ut og skiftes.
Man kan vel forøvrig være enige om at et anlegg
utført med isolerte og innstøpte ledninger med flere
T-rør og kuplinger under f. eks. et badegulv er en
teknisk uhyrlighet.
De utgifter som påføres et byggearbeide ved
arbeider nødvendige for rørledningene varierer selvfølgelig
meget; man kommer vel aldri under 10 % av
røranleg-genes kostende, men det hender vel også at man nærmer
sig 20 %. Dette er utgifter som ingen har giede av
snarere tvertimot, hullene støpes aldri igjen så godt at
det blir jevngodt med stopningen forøvrig.
Jeg påstår ikke at man ved å gå frem slik som
antydet kan eliminere det hele ekstrabeløp
rørleggerarbeidene er årsak til, men en stor del vil falle bort,
samtidig som arbeidet lettere kan utføres rasjonelt.
Rørleggerne er ikke filantroper, så det kan synes
hensiksløst å snakke om reformer som de selv ikke har
nogen økonomisk vinning av. Man bør imidlertid være
opmerksom på, at nettop for å opmuntre til intimere
samarbeide, innføres nu mer og mer det jeg vil kalle
enhetskontrakter, hvorved hovedentreprenøren overfor
byggherren står som ene ansvarlig og entreprenørene
innbyrdes får å krangle om arbeider som ikke er med
i beregningen.
Det er altså allikevel et spørsmål om der ikke
mellem entreprenørene kan treffes avtale om et intimt
samarbeide mot at rørleggeren f. eks. overlates det beløp
som er beregnet å medgå til slike ekstra
bygningsarbeider.
Rørleggerne vil vel også selv ha endel fordel av det,
det er ialfall sikkert at hvis man virkelig påtar sig å
følge flere bygg på denne, måte, så hindrer det at
enkelte firmaer periodevis sluker alt som byr sig og så
i næste måned døives av et eller annet som tøier
pristilbudene enda lenger ned. Jeg går vel ingens ære for
nær ved å si, at man nu ofte stoler pà å kunne opholde
byggherrer med godt snakk og pàtar sig mer enn man
forsvarlig greier Man vilde sannsynligvis også på denne
måte få avlastet høstsesongen for endel arbeidspress og
få det litt mer fordelt over året.
Det har hittil vært skikk fra byggherrens side å
bruke alt for liten tid til planleggelse, det er visst ikke
stor overdrivelse à si at man mangengang ikke vet hvad
bygningen skal brukes til før den står der fullt ferdig.
Nu vil jeg ikke påstå at rørleggerne taper noget
større på slike forandringer, jeg mener på den annen
side at det avstedkommer nokså bitre tvister og at
entreprenørene vilde stå sterkere overfor en byggherre,
når der med tommestokk kan påvises hvad
forandringene består i.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
