Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 18. desember 1930 - Ventilasjon av ceniralopvarmede bygninger, av Hjalmar Sandholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
TEKNISK UKEBLAD
18. desember 1930
iFig. 2 Ladugårdslanda Flickskola, Stockholm.
gene med vifter, som også undertiden blev drevet med
dampmaskiner.
I og med utførelsen av radiatorer kom ventilasjonen inn
i et nytt spor. Friskluftåpninger i ytterveggene blev nu
anordnet bak radiatorene, glik at luften blev opvarmet idet
den strømmet inn i rummet, og i almindelighet anla man
avtrekkskanaler som før fra hvert rum. Alle mulige
anordninger for å forebygge trekk fra disse såkalte „direkte
friskluft-ventiler” er i tidens løp kommet til anvendelse,
men de er rimelig nok aldri blitt likt, da trekk allikevel
ikke kunde undgåes.
Man fant derfor på den utvei å bygge radiatorene inn
i skap. Dette hjalp selvfølgelig, men anordningene tok for
stor plass og skapene forsvant av den grunn snart igjen.
(Ingeniør Dahlgrens bekjente skaper for ventilasjon av
skoler.)
Da varmtvannsanleggene i de senere tider kom i
almindelig bruk, førte frysningsrisikoen til at anordningen av
friskluftventiler bak radiatorene igjen blev forlatt. Istedet
anbragte man dem ved taket. Men denne anordning som
var kjent også langt tidligere, fremkalte ennu mere trekk
enn de forrige, idet luften ikke fikk nogen opvarmning før
den strømmet inn i rummet. På grunn av den kolde lufts
større tyngde sank den snart ned til gulvet og i temmelig
vilkårlige strømningsretninger.
En mengde berettigede krav hadde til følge at denne form
for ventilasjon kom i miskreditt.
Hvilke muligheter for trekkfri ventilasjon har vi da nu
for tiden, når der er tale om almindelige beboelsesrum,
kontorer og rum av lignende karakter? Hertil kan svares at
det system man anvender, egentlig er det samme som også
blev anvendt før. Friskluften føres inn ved radiatorene
og den bedervede luft fjernes gjennem avtrekkskanaler.
Men der eksisterer nu ventiler som, når de er riktig plasert,
tillater innføring av frisk luft, uten å fremkalle generende
trekk.
Disse ventiler er konstruert slik at luften bringes til å
strømme inn i opadgående retning gjennem en bred men
lav spalteåpning like over radiatoren, og her biir den blandet
med den opadstigende varme luft fra denne.
Skal luft strømme inn i værelset, må dette selvsagt
gjennem avtrekk settes under et litet undertrykk (fig. 4 og 5).
Den på figuren viste ventil vil, når den anbringes riktig,
sammen med et effektivt avtrekk tillate tilstrekkelig
luftskifte i almindelige beboelsesrum og også i de fleste
kontorlokaler. De kan også benyttes i skolesaler og sykerum i
forbindelse med vindusluftning.
Jeg vil benytte anledningen til å fremholde at det
teoretisk ikke er noget i veien for å anbringe en spalteventil
under taket for eks. i eller over vinduskarmen under
forutsetning av at radiatorene er plasert under vinduet. Den
opadgående varme luft vil nemlig blande sig med den kolde
slik at denne ikke straks synker nedover, men fordeler sig
jevnt over hele værelset. Hvorvidt det lar sig gjøre å finne
en praktisk brukbar utførelsesform og
reguleringsanordning, er jo ikke godt å si ennu, men der vil forhåpentlig
bli gjort forsøk på det. Anordningen vil få den fordel at
ventilen kan plaseres skjult og at frysningsrisikoen
forsvinner helt. Denne er forøvrig ikke særlig stor, når ventilen
plaseres like over radiatoren.
Med hensyn til fjernelse av „ventilasjonsluften” — jeg
benytter med hensikt dette uttrykk, fordi der ifølge den
officielle opfatning ikke lenger kan være tale om egentlig
„bedervet” luft — vil jeg gjerne fremholde at form og
anbringelse av avtrekksåpningene ikke spiller nogen
nevneverdig rolle. De kan godt anbringes oppe under taket,
hvilket biir det billigste, ennskjønt de iallfall efter min
opfatning av estetiske grunner heller burde anbringes ved
gulvet.
Fig. 3. Prof. Cederbloms villa i Stockholm.
Fig. 1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
