Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 18. desember 1930 - Ventilasjon av ceniralopvarmede bygninger, av Hjalmar Sandholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 4 - 1930
SANITÆR- OG VARMETEKNIKK
27
Fig. 4. Ventilasjon med Auraventil for sykerum.
Jeg har foran søkt à redegjøre for at jeg anser det
nødvendig i sin almindelighet à ventilere de rum, som er bestemt
for varig ophold for mennesker. At en slik ventilasjon uten
generende trekk lar sig gjennomføre i centralopvarmet rum
med de tekniske hjelpemidler som for tiden står til vår
disposisjon, anser jeg efter det anførte som helt igjennem mulig.
Merkelig nok foreskriver den for tiden gjeldende
bygningslov ikke noget om ventilasjon av almindelige rum,
men kun av „birum”, d. v. s. rum som kun leilighetsvis
benyttes av mennesker, såsom vaskerum og strykerum i
forbindelse med husholdninger, entréer, anretningsrum,
badeværelser, priveter o. 1. (§ 106).
Ifølge bygningslovens § 107, ledd 1, skal disse birum
være „forsynt med særlige anordninger for luftveksel, når
de ikke har vindu mot det fri, som er innrettet til å åpne,
eller når helserådet av særlige grunner finner ventilasjon
påkrevd”. Videre skal ifølge samme ledd 4, „ethvert
kjøkken ha avtrekk for damp”.
Ifølge krav fra Oslo helseråd er der i den siste tid blitt
forlangt for leiegårder at avlukker for W. C. som ikke har
vindu mot det fri, skal ha tilførsel av friskluft fra felles
frisk-luftkanal, som da føres op gjennem toiletgruppene ved siden
av avtrekkskanalene. Avtrekkskanalene skal føres op hver
for sig. Videre har Oslo brandvesen forlangt at „kanaler
som gjennembryter gulvene, må utføres av minst 1/2 stens
mur eller 10 cm jernbetong og uten åpninger til andre
leiligheter enn den angjeldende”.
Disse bestemmelser fra helseråd og brandvesen tilsikter
naturligvis å forbedre ventilasjonen av privetene og forhøie
brandsikkerheten i bygninger med kanaler. Forsåvidt er
dette godt og vel. Men la oss se litt på hvilke konsekvenser
disse bestemmelser medfører f. eks. for en større leiegård
(boligbygning). Forutsettes det at avtrekkskanalene ikke
føres til en samlekanal med vifte, får avlukkene kun den
luftveksel som den naturlige opdrift i kanalene kan gi —■
og den kan i mildvær ikke bli rett stor. Der vil altså være
tilstede en viss risiko for at avtrekksluften istedet for å gå
ut gjennem kanalene, vil finne veien ut i gangen eller
forrummet — stikk imot hensikten. Under visse vindforhold
kan åpning av en dør eller et vindu i leiligheten være
tilstrekkelig til å skape denne situasjon.
Men verre er det at luften gjennem den felles
friskluft-kanal kan føres fra en leilighet til en annen. Brandvesenets
bestemmelser om at alle kanaler som gjennembryter gulvene
ikke skal kommuniseres med andre leiligheter, står her i
strid med helserådets.
Bestemmelsene om at alle kanaler som gjennembryter
gulvene skal utføres av minst 1/2-stens mur eller 10 cm
jernbetong, forekommer mig altfor stramme. I ethvert tilfelle
Fig. 5. Auraventil.
vil disse bestemmelser bety at den som ønsker å forsyne
sitt hus med ventilasjonsanordninger utover de som loven
krever, ikke kan få gjort dette uten betydelige
omkostninger såvel ved selve anlegget som derved at det nyttige
rum biir adskillig redusert.
Særlig forekommer det mig at det er blitt tatt vel sterkt
i når kanalene forlanges utført av 10 cm jernbetong, da ikke
engang gulvdekker forlanges så tykke.
Videre ansees det for tiden bygningsteknisk upraktisk
å opføre de ofte nokså små avtrekkskanaler i betong eller
mur. Betraktelig mer rasjonelt vilde det være å utføre
kanalene av galv. plate og efterpå innstøpe hele grupper,
men dette tillates altså ikke for tiden (fig. 6).
Uten at det jeg har uttalt på nogen måte er ment som
nogen forkleinelse for de offentlige institusjoner eller enkelte
personer som har opstilt de forskrifter vedrørende
ventila-sjonskanaler, jeg har nevnt, tør jeg allikevel fremholde at
jeg synes der er meget som taler for en snarlig revisjon av
bestemmelsene om ventilasjon i det hele tatt.
Jeg vil forsøke å skissere op hvilke retningslinjer man
efter min mening bør følge for å nå frem til forordninger
som bedre svarer til tidens krav, såvel med hensyn til krav
om ventilasjon som til utførelsesanordningene for
centralopvarmede bygninger for boliger og kontorer.
Fig. 6. Ventilasjonssystem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
