Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 4. 18. desember 1930 - Ventilasjon av ceniralopvarmede bygninger, av Hjalmar Sandholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
18. desember 1930
TEKNISK
1. Alle rum for varig ophold av mennesker skal ha
avtrekkskanaler og tilførsel av ventilasjonsluft direkte
utenfra.
2. Alle birum som W. C.-avlukker, baderum o. 1. skal
ha avtrekkskanaler og tilførsel av ventilasjonsluft fra
tilstøtende forrum og ganger.
3. Ventilasjonsluft direkte utenfra skal innføres
gjennem ventiler, som ikke fremkaller generende trekk.
4. Ventilasjonsluft til birum innføres nedentil i
inngangsdørene.
5. Ventilasjonskanalene skal føres hver for sig helt op
over bygningen eller til avtrekksvifter, fra hvilke luften i
felleskanal føres op over taket.
6. Ventilasjonskanaler overstøpes eller beklædes med
brandsikkert materiale i den tykkelse som det benyttede
materiale krever.
Det er selvsagt andre måter å ordne ventilasjonen på
enn de jeg har skissert.
Jeg vil f. eks. nevne at det vilde bety en vesentlig
besparelse i omkostninger om man kunde slippe fra enkeltkanaler,
men i stedet kunde gå til grupper av felles kanaler, som da
kunde støpes op samtidig med bygningen. Det lar sig
ganske sikkert gjøre å fremstille passende brandluker til hver
etasje, således anordnet at de ved- brand automatisk lukker
sig, og på den måte forhindrer at branden gjennem kanalene
kan spre sig fra etasje til etasje. Sammenlign brandvesenets
krok med smeltemetall for selvlukkende dører mot
trapperum.
Tilslutt tillater jeg mig å uttale at det vilde være til stor
nytte for en hensiktssvarende og tidsmessig løsning ikke
alene av problemet „ventilasjon av centralopvarmede
bygninger”, men også for byggeteknikken i det hele tatt om
denne sak i hele sin bredde blev optatt til drøftelse og
utredning mellem sakkyndige innen hygiene, teknikk og
lovgivning.
Diskusjonen.
Ing. Conradi var enig iallfall i ing. Sandholms
konklu-•sjon. De regler man har å gå efter, er ikke tilfredsstillende.
Der opstilles krav, men ingen kontrollerer at kravene
virkelig blir opfylt.
Selve kravene er heller ikke tilstrekkelig omfattende
>og tydelige.
Ingeniør Sandholm nevnte i sitt foredrag den mulighet
for friskluftinnførselen å anbringe spalter over vinduene.
Dette er ikke nogen ny idé. Grand hotel og Bøndernes hus
har hatt frisklufttilførselen ordnet på den måte helt siden
1912. Den er forøvrig visstnok satt ut av funksjon igjen
på begge steder.
Radiatorenes plasering har sikkert meget å si med
hensyn til luftens behagelighet i et værelse. Når man plaserer
radiatorene på yttervegger, vil man få en mere stillestående
luft i værelset, idet radiatorene isåfall motvirker den
naturlige omveltning av luften i rummet. Stiller man derimot
radiatorene på innervegg, blir denne luftbevegelse
understøttet — og luften vil derved føles behageligere.
Vil man ha en ventilasjon av rummene, er det
grunnbetingelse at der skaffes avtrekk. Nu har man som bekjent
både avtrekk som er basert på den naturlige opdrift og
sådanne som er basert på mekanisk drivkraft. Kun den
sistnevnte type vil gi en under alle omstendigheter virkelig
effektiv ventilasjon.
Men avtrekkene fører med sig mange bygningsmessige
ubehageligheter. En kanalgruppe må være brandsikker —
og det fordyrer anlegget. Dessuten er kanalene i høi grad
lydførende. Dreier det sig om en stor bygning med mange
små leiligheter, vil der nødvendigvis måtte bli mange
kanaler, og dette vil igjen motvirke den lydsvakhet, som tilstrebes
på annen måte.
Det er et stort spørsmål om man under hensyn til dette
i mange tilfelle vil opnå bedre resultater med en horisontal
enn med en vertikal ventilasjon. Den nedsetter brandfaren
og lydforplantningen kan i regelen innskrenkes til-å finne
sted mellem de enkelte rum i en og samme leilighet. En
horisontal kanal vil forøvrig næsten bestandig gi nogen
luftbevegelse.
Brandfaren ved de vanlige ventilasjonsanlegg kan
vanskelig overvurderes. De største brander vi har hatt i Oslo
kan føres tilbake til mangelfulle ventilasjonsanlegg.
Den måte ventilasjonsanlegg ofte har vært utført på,
nemlig ved siisser i kjernemur dekket med kokolittplater
og puss, gir anlegg som hverken er ildsikre eller lydsvake.
Meget av dette vil kunne rettes på når vi får klare og
utvetydige bestemmelser fra helseråd og bygningsvesen;
men vi kan ikke vente at myndighetene skal kunne følge
alle detaljer. Det er vi som daglig tumler med disse
problemer, der bør ta initiativet til å få en forandring i de
bestående forhold.
Til sist bare en replikk til ing. Sandholm angående den
skjerpelse av bestemmelsene fra helseråd og brandvesen,
som blev nevnt i slutten av foredraget. Med hensyn til
de 10 cm jernbetong, er det vel egentlig hensikten at en
gruppe av kanaler skal være brandsikre —‘ikke hver enkelt
kanal. Forøvrig vil man i stor utstrekning kunne regne med
dispensasjoner fra bestemmelsene i de enkelte konkrete
tilfelle.
Ing. Thb. Mathiesen hadde selv anbragt mange rene
plate-kanaler fra W. C.-rum, og fått dem godkjent av
myndighetene, så dette med de strengere bestemmelser måtte være
temmelig nytt. Det spørsmål som skulde behandles, var
vel forøvrig ventilasjon av centralopvarmede beboelseshus —
og i dette tilfelle måtte vel løsningen med den mekaniske
ventilasjon bortfalle. Spørsmålet blir da hvorledes man kan
skaffe en effektiv ventilasjon uten å gripe til utveien med
en ventilator.
Ing. Sandholm: Conradi nevnte at han aldri har
oplevd å få sine anmeldelser tilbake. Taleren kunde i den
forbindelse nevne at han selv nettop hadde fått meddelelse
om at bestemmelsene skal overholdes uavkortet. Dette
viser bedre enn noget annet hvor vilkårlig behandlingen er
— og hvor nødvendig det er å få klare, utvetydige regler
å holde sig til.
Med hensyn til ing. Conradis bemerkning om at
anbringelse av friskluftventiler over vinduene var praktisert siden
1912 — og med lite hell, vilde han kun si at han ikke gjorde
krav på å ha fremsatt nogen original idé. Hvad den
manglende effektivitet angikk, mente han at den sannsynligvis
måtte tilskrives selve ventilene. I 1912 kjente man ikke de
ventiltyper vi har idag. Vi er jo forøvrig kommet sammen
her for å drøfte de forskjellige metoder, som kan tenkes å
komme til anvendelse. At vi skulde kunne komme frem
til et endelig forslag på dette møte, er ikke å vente, dertil
er problemet for vidløftig. Taleren vilde foreslå at der blev
nedsatt en komité, som kunde ta sig av saken. (Formannen,
ing. Hartvig, ber ing. Sandholm om å forme forslaget
skriftlig.) Denne komité burde være sammensatt slik at alle de
hensyn som bør tas, blir representert ved en spesiell sak-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
