40 (Teknisk Ukeblad / 1931)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 22. januar 1931 - Faglige meddelelser - Dieselmotorer på Leipzigermessen, av T. G. - Teknisk presse - Foreningsefterretninger - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av s.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FAGLIGE MEDDELELSER
DIESELMOTORER PÅ LEIPZIGERMESSEN
Maschinenfabrik Augsburg-Niärnberg vil vise sine
nyeste typer i drift, nemlig en på 165 HK ved 375 omdr.
koblet til svinghjulsgenerator med ’utvendig poler, et
automatisk reserveaggregat på 68 HK ved 1000 omdr.
som går igang av sig selv når strømmen blir borte, samt
en motor på 200 HK ved 900 omdr. De to siste meget
hurtiggående motorer representerer det aller siste på
området.
: Dessuten stiller firmaet ut modeller av de
store dobbeltvirkende totaktmotorer, av hvilke der er
installert 6 stk. i norske fartøier. É T
. G.
TEKNISK PRESSE
Det vesentligste innhold:
Byggmåstaren 7. ianuar 1931: Fuktskador i bostads
hus orsakade av magnesitholdiga golvbeläggningar. Lett
vegger som spiser jern og kan forårsake kortslutning.
Låttbetongbjålklag system Galke. Vattenledningsrör i
husbyggnader. ; j
Z.d. V. D. 1., 10. ianuar 1931: Bau von Holzbearbei
tungsmaschinen. Flattern der Vorderråder und Eckig
laufen von Elastikreifen an Lastkraftwagen. Neuere
Steuerungen von Druckluft-Gesteinbohrhämmern.
Wasserkraft und Wasserwirtschafi, 15. januar 1931:
Das Tauernwerk. Die deutschen Wasserkråfte. Über
strömen, Überfall und Ausfluss.
Teknisk Tidskrift, 17. ianuar 1931: Sjätte internatio
nale Vägkongressen. Depressionen och den svenska
cellulosa- och trämasseindustrien. Några drag av de
senaste årens utveckling inom ångpanne- och förbrän
ningstekniken. Borås Wåfveris ångcentral.
Engineering News record, 1. ianuar 1931: Otte artikler
om sikkerheten på veier.
Zentralblatt der Banverwaltung, 7. januar 1931: Neuere
Messversuche im Bauwesen. III. Internationale Kongres
för neues Bauen. :
Z. d. V. D. 1., 17. januar 1931: Industrielles Rech
nungswesen. Forschungen iber Schwerölmotoren in den
Vereinigten Staaten. FEinfluss der Azetylendräcke auf
die Gite der Schweissnaht. Neuere Schwingiingspriif
maschinen. ;
Glickuuf, 17. ianuar 1931: Die Reibung von Draht
seilen in Klemmen.
FORENINGSEFTERRETNINGER
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FORENING holdt møte
den 14. januar i Harmoniens festsal. Til møtet var
innbudt ordfører og formannskap, borgermesterne, bolig
rådet, medlemmene av N. I. F., Trondhiems avdeling og
Arkitektforeningen, samt elevene ved Trondhjems hus
morskole. . å
Lærge, fru I/ngeborg Aas, holdt et interessant kåseri
om moderne småleiligheter, bygget på iakttagelser hun
hadde gjort under sin studieferd til Stockholm, Kiøben
havn og Oslo i egenskap av boligrådsmedlem. Særlig
viet hun Stockholms sociale boligbygning en inngående
omtale. Denne boligbygning er da også av meget im
ponerende omfang. På tomter til en verdi av 17 mil
lioner kroner er der opført 4300 småhus, hvorav de 4000
var eneboliger. Mange av disse småhus var opfort delvis
ved familiens egen arbeidskraft, idet alle byggematerialer
var standardisert og levert ferdigz tilskårne fra fabrikk.
Innredningen hadde også en rekke pointer som fruen
giennemgikk. Tilslutt redegiorde hun for hvad Kjøben
havn og Oslo har utrettet på dette område. :
Dirigenten, viceformann brandsiei Halvorsen, takket
for det underholdende og belærende foredrag, hvorefter
arkitekt froken Wleugel, som også hadde vært med på
studieferden, viste frem lysbilleder i tilslutning til fore
draget. . T. K.

AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSTL
O
N. I. F. OSLO AVDELING holdt sitt første møte iår
den 16. ds. i «Håndverkern». Til møtet var innbudt med
lemmer av Statsøkonomisk forening. Formannen, inge
niør Ove Owe, minnedes den siden siste møte avdøde
ingeniør W. TA. Svane, som hadde vært et overmåte
høit vurdert medlem av foreningen.
Formanne"ry stillet i utsikt flere foredrag i nærmeste
fremtid om hvalfangst, papirindustrien, jernindustrien,
trafikkproblemer (av veidirekter Baalsrud) og om våre
lokale trafikkproblemer (av dir. Samuelsen).
Aftenens foredragsholder var cand. oecon. Holger
Koefoed om: «De økonomiske krefter i samfundet og
arbeidsløsheten». ; ;
I et interessant foredrag redegjorde foredragshol
deren bl. a. for «overproduksjon» og «rasjonaliserin
gen», som han mente var de vesentligste årsaker til
arbeidsløsheten. Tross den veldige økede virksomhet er
arbeidsløsheten nu langt større enn før krigen. Heri må
sees et tegn på at rasijonaliseringen er gått sterkt frem.
Som en tilpasning eller avhijelp av arbeidsløsheten tenkte
han sig en høiere, levestandard og kortere arbeidstid:
Men tilpasningsprosessen møter mange vanskeligheter,
bl. a. i den politiske usikkerhet, socialismen, krigsgjelden,
valutaforholdene, konjunktursvingningene og prisnivået.
Arbeidslønnen må tilpasses efter de internasjonale mål.
fordi vi må delta i den økonomiske kamp om markedene.
Vår stilling skulde være sterk i så henseende, idet våre
eksportvarer er utmerkede byttemidler f. eks. mot det
billige verdenskorn. Kriser hadde vi hatt før også og
problemene var på mange måter de samme som nu.
Foredragsholderen så forøvrig ganske lyst på fremtiden.
Det interessante foredrag lønnedes med sterkt bifall
fra den godt besatte sal.
I den efterfølgende diskusion kom landbruksdirektør
Bjanes med endel interessante oplysninger om landbru
kets nuværende stilling og den der herskende arbeids
ledighet. En vesentlig årsak til arbeidsledigheten på
landsbygden var landbrukets mekanisering som i Norge
var nådd lengere enn i andre land, når hensyn taes til
det dyrkbare areal. Der finnes imidlertid nok jord å op
arbeide og dyrke her i landet, men arbeidet krever for
sagelser og ngisomhet i en grad som er helt ukjent for
andre håndens arbeidere.
Professor /æger hevdet at der var en påtagelig for
bindelse mellem arbeidsledigheten og den mere og:mere
tiltagende gullknapphet. Og så lenge seddelbankene
hadde plikt til å innlese sin stats pengesedler med til
svarende verdi eller vekt i gull (i Norge svarer 1 kr.
til 0,4 g gull) og av den grunn var nedt til stadig å ha
liggende dede gullverdier i sine bankkiellere, må der bli
stadig fallende priser og dermed sammenhengende ar
beidsløshet. Professoren så et middel til avhielp av ar
beidslosheten her i landet ved bl. a. å gi Norges Bank
bemyndigelse til å innkjøpe rentebærende utenlandske
aktiver hvorved også Staten vilde få direkte inntekt i
form av renter.
Arbeidsledighetsinspektør Hvidsten gav en hel del
interessante statistiske oplysninger om arbeidsløsheten
og nødsarbeider. I forhold til andre land er Norge slup
pet ganske godt gjennem disse 10 år. Han nevnte også
befolkningstilveksten som i forhold til kravet på arbeids
kraft er i stadig, avtagende, således at man regner at
omkring år 1840 vil man der være status quo og at man
derefter vil gå lysere tider imøte hvåd angår arbeids
ledigheten. å s
Direktør Alf Tjersland mente at en bedring i vår
industris nuværende ugunstige stilling og i forbindelse
hermed en nedgang i arbeidsledigheten vilde opnåes ved
at statsmyndighetene stillet sig mere forstående likeover
for næringslivets krav, bl. a. ved ophevelse av de restrik
sioner som for tiden hviler på industrien. |
Efter et par innlegg av ingeniør Kr. Engér og redak
tødr Diesen avsluttedes det interessante møte ved %12-
tiden. | : : S.
REDAKSJONEN avsluttet 20. ianuar
40 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3 - 1931

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/tekuke/1931/0054.html

		Teknisk Ukeblad / 1931 / 40 (1883-1931) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|