Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - „Norsk jernbanestell“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
— + HEN POLYTEKNISKE FORENING ——r
] |- 29. JANUAR 1931
78. ARGANG 1 . REDAKTOR: ØYVIN LANGE 1 ;
INNHOLD TT
o
»Norsk jernbanestell". Cement. De nordiske handelsflåter 1930. Hvordan kan man fjerne rystelser og støi frembragt av maskiner.
Elektrosveisningens anvendelse ved nybygning av skib. ~Støre Norske’’s kulldrift på Svalbard. ’ Brolegningmaterialer. ,Teknisk ukeblad"
får fagmedarbeider
i aeronautikk. Ordet fritt. Teknisk undervisningsvesen. Personalia. Teknisk ukerevy Foreningsefterretninger.
lIillllHlllIIlIlI|l||IIIIIIIlllllllllllllll!lllllllllllllllIlllIllIllllllllllllllllllllllIIllllllllllllllllI|IllllHllllllllI||IlllllllllllllIIlIIIIll_HHIIIlllIllllllllllIllllllllIllllllllIllNlIllIlllIIIIIHIIIIIIlllIlllll1111111111111111111111111111111111l
Vi knep fornylig en såkalt ,innsender”iet Osloblad,
som hadde en del elskverdigheter å si vårt jernbane
stell, og visse nærmere identifiserte representanter for
samme. ,, Herregud, hvilken ledelse”, stod det til slutt,
og pointet var at nogen reisende, som hadde trodd
at de skulde slippe å bytte tog på Mysen, allikevel
,,måtte torne ut med sine pakkenelliker”.
Det er en forferdelig og tragisk skjebne dette,
å måtte ,,stå og bli kold med sine pakkenelliker på
en plattform”. Ailikevel er det et spørsmål om det
er plattform stor nok til en landsomfattende und
sigelse av hele vårt jernbanevesen, en undsigelse som
i det for innsenderen gunstigste tilfelle, endog vilde
kunne få de lykkeligste virkninger for norsk jern
banevesens reputasjon også utad. ” ’
Nu, ,affæren” er mindre enn en bagatell, og det at
bagateller betroes til store og utbredte presseorganer,
er en gammel og velkjent foreteelse. Når vi nevner
saken, så er det fordi den er symptomatisk i to hen
seender. | |
Den er betegnende først for den mentalitet, som
når den gjerne vil ha flyttet benken i parken
20 meter, går til avisene med et spaltelangt angrep
på bygartneren, istedenfor i all gemyttlighet å ringe
ham op og be ham sørge for flytningen. Men særlig
er den betegnende for den parveny, som i over en
menneskealder herhjemme har demonstert sitt kultur
trin ved i tide og utide å bjeffe efter ,,norsk jern
banestell”, helst sett på bakgrunn av jernbanestellet
i det utland, som man i mange tilfelle aldri har
besokt. Og serlig i den anledning vil ,Teknisk
ukeblad” gjerne ha sagt et par ord.
Bladet som sådant besidder ikke mer enn almindelig
passasjerfagkunnskap på jernbaneområdet. Men vi
forstår at den ledelse — om hvilken man altså i store
aviser sier, ,,herregud” —at den haren overmaate van
skelig opgave å lose med å få bukten og begge endene
til så nogenlunde å møtes i vårt vidtstrakte og
«NORSK JERNBANESTELL»*>
fattige land. Dyrt er det å bygge, dyrere kanskje
enn i noget annet land. Og lite er det av de penger
som skal skaffe jernbanene de inntekter, som tren
ges. Til syvende og sist kommer der 10 bilruter
langs hver jernbanelinje og vil ta det som jernbanen
skulde leve av. |
Alle begår vi feil, også norsk jernbaneledelse.
Og intet er ophøiet over kritikk, heller ikke jernbanen.
Men sannheten tro skal det sies at det er beundrings
verdig at det går som det går, og at man kun sjelden
— mepget sjelden — har virkelig behov for å gå til de
store aviser med sine veklager. Og mange er de som
har vært uforbeholden i sin anerkjennelse av den helt
knirkefri måte hvorpå trafikken herhjemme avvikles
på de riktig store trafikkdager.
Men til syvende og sist er det de færreste av oss
som ber generaldirektøren om hjelp med kupévinduet,
eller som tyr til distriktchefen efter et nytt håndklæ
på toalettet. |
,Norsk jernbanestell”
er, i det almindelige trafik
erende publikums bevissthet, identisk med materiell
og togpersonell. Materiellet er solid, renslig holdt,
og — når undtas de 3. klasses sovekupéer — også
hyggelig og rummelig. Men fremfor alt skal den
underordnede jernbanefunksjonærs pris synges. Hjelp
som og elskverdig og med smil på leben utfører han
sin lange og anstrengende tjeneste — for en ikke
altfor fet lønn. Hans pliktopfyllenhet og dyktighet er
stor anerkjennelse verdt, og hans optreden er preget
av ’sikkerhet og kultur. Undtagelser finnes, men
sjeldne. Og vi tror gjerne det er noget i det, når folk
som har reist meget i den store verden, sier at der
finnes ikke bedre jernbanefolk enn de norske.
Et rasjonelt system, solid materiell og gode folk,
det skaper en berettiget følelse av trygghet og velvære
hos publikum. Og den opgave har ,,norsk jernbane
stell”, de vrede innsendere til tross, formådd å
løse.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
