Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 29. januar 1931 - Ordet fritt - Teknisk undervisningsvesen - Norges tekniske høiskoles budgett, av T. K. - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Som konstruktør var ieg alltid takknemmelig for
kritikk. Det kan hende enhver at han roter sig bort i
sidegater og at nøktern kritikk kan få ham til å se
feiltagelsen. De to kontorbygninger betyr efter mitt
skjønn en sådan sidegate, hvor arkitektene er blitt
gående og stampe, kanskje med en sterk følelse av at
de ikke er på rett vei.
Thorolf Gregersen.
KAPLANTURBINER
I ~Teknisk uwukeblad’" nr. 3 under ,Industrielt og
annet nytt,” leser jeg at de største Kaplanturbiner (hermed
menes vel de største som hittil er bygget), er turbinene til
Safe Water Power Co. !
Det er imidlertid ikke så. Kraftanlegget Ryburg
Schwörstadt (Tyskland — Schweiz), som jeg besøkte i som
mer, var utrustet med 4 Kaplanturbiner, hver ydende
39 500 HK ved 11,5 m fall. Omregnet til 16,7 m kommer
disse turbiner op i 69 000 HK. |
Ytterligere har Escher Wyss, Zärich, for tiden 3 Kaplan
turbiner for det tyske kraftanlegg Albbruck-Dogern i
arbeide. Disse turbiner har hver en ydelse av 33 700 HK
ved 11,5 m fall, hvilket omregnet til 16,7 m gir 59 000 HK.
Lopehjulsdiameteren for de 2 tyske anlegg er 7000 mm,
mens de i ~Teknisk ukeblad’* omtalte 42 500 HK turbiner
neppe overstiger 5700 mm. ;
H. Finnemann.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
NORGES TEKNISKE HØISKOLES BUDGETT
Redaktor Olav Heggstad uttaler sig til ~ Teknisk ukeblad.””
I sitt budgettforslag for 1931—32 opførte Norges tek
niske høiskole et samlet utgiftsbeløp på kr. 1 596 279,
som departementet i sitt forelegg har redusert med over
kr. 300 000 til kr. 1 272 062. Vi har bedt rektor, profes
sor Olav Heggstad uttale sig til ,,Teknisk ukeblad” om visse
spørsmål i forbindelse hermed.
På vårt spørsmål om departementets forslag betyr en
skuffelse for Høiskolen, svarte rektor at man jo måtte være
forberedt på det verste i tider som disse, og Høiskolen
kunde like så lite som andre statsinstitusjoner vente å få
sine forslag godtatt og sine onsker opfylt, selv om man
nok hadde innskrenket sig til å fore op det som man måtte
anse for å være minimalkrav. - -
— Det er vel anleggsbudgettet det er gått mest ut over?
— Ja, først og fremst må her nevnes nybygningen for
bergstudiet, som er et meget påkrevet arbeide. Her hadde
Høiskolen opført kr. 150 000 til påbegynnelse av arbeidet,
men dette beløp blev strøket. Kravet om en utvidelse av
det elektrotekniske institutts bygning er ganske visst nyere,
men også av stor betydning for Høiskolen. Høiskolen fremla
som bekjent et helt bearbeidet projekt, men departementet
fant heller ikke å kunne anbefale denne bevilgning.
De foreslåtte bevilgninger for å få anskaffet det utstyr
som ennu mangler for materialprøvningsanstalten og vann
kraftlaboratoriet er desværre heller ikke medtatt i proposi
sjonen. De nødvendige bevilgninger til de gjenstående an
skaffelser her har tidligere været gitt med tilsammen ca.
kr. 55000 men beløpet blev for nogen år siden inndratt i
statskassen igjen. Høiskolen hadde iår som ifjor opført halv
delen av dette beløp i sitt forslag. .
Driftsbudgettet er bibeholdt i nodvendig utstrekning?
Det egentlige driftsbudgett er som tidligere. Den
lille nedgang kommer av at fiere alderstillegg er falt bort
under titel ~lønninger.” For undervisningen i mekanisk tekno
logi har driftsbudgettet fått et tillegg på kr. 6000. Dessværre
er noen nye viktige stillinger som høiskolen hadde foreslått
oprettet ikke medtatt i proposisjonen. Jeg nevner således
en dosent i opberedning på bergavdelingen, en assistent for
metallurgisk laboratorium og forandring av en assistent
stilling ved fysisk institutt til en laboratorieingeniørstilling.
Bevilgningene til forelesninger i filosofiens historie
synes å være sløifet?
— Nei, men man har gått over til en noget annen ord
ning således at det kun blir forelesninger hvert annet år.
Vi har 2 andre bifag hvori det også kun er forelesninger hvert
annet år, nemlig elektriske installasjoner for arkitektavde
lingen, navigasjonsutstyr for skibslinjen. Bevilgning til disse
fag vil herefter kun bli opført i de år det er forelesninger
i
dem. På denne måte har man iår fått ledig kr. 2000, som er
overført til avdelingenes driftskonti. ;
Rektor understreket tilslutt at selv om Høiskolen hadde
grunn til å føle sig skuffet over at den på så mange og vesent
lige punkter hadde måttet slå av på berettigede krav, var
den på den annen side helt klar over at stillingen var van
skelig og at statsinstitusjoner også må ta sin det av det
finansielle press vi alle sukker under. - T. K.
PERSONALIA
Ingeniør O. A. Waldal-er død den 23. januar i Oslo.
Ingeniør Waldal var sønn av. tidligere telegrafbestyrer
i Ålesund, P
. Waldal. Han blev uteksaminert fra Trond
hiems tekniske skole og fikk så ansettelse ved Marinens
verft i Horten, hvor han arbeidet i mange år. Herfra
drog ingenier Waldal til Philadelphia hvor han i flere
år arbeidet på den amerikanske stats panserskibsverfter.
Efter å være kommet tilbake til Norge blev han ansatt
som maskinmester ved Norges statsbaner, Bergens
avdeling. Fra 1916 var han innehaver av ingeniør
firmaet O. J. Dahi som har leveranse ’til iernbaner og
elektriske sporvogner. Ingeniør Waldal var kjent som
en dyktig ingeniør og grei arbeidsleder.
I statsråd 23. ds. er ingeniør L. Wiik beskikket til
teknisk medlem av 2. avdeling av Styret for det indu
strielle rettsvern. Beskikkelsen gielder -inntil videre,
dog ikke lenger enn til utgangen av året 1931.
Porsgrunns ny ordfører er dr. ing. Arvid Frisak. Han
har tatt diplomeksamen i Hannover og studerte senere
i Berlin og Breslau, hvor han tok doktorgraden. Siden
var ing. Frisak ansatt i 2 år i Tyskland og i 5 år i
Amerika. Efter å være kommet til Norge var han
ansatt i «Elektrokiemisk Industri» og i «Porsgrunds
Elektrometallurgiske A/S.
Ing. Alf B. Bryns avhandling «Om vurderingen av
opfinnelsens kvalitet» er godkjent av den nedsatte be
dømmelseskomité, professor Meidell, byråsiet Påhlson
og heiesterettsdommer Hanssen, til å forsvares for den
filosofiske doktorgrad.
Ingeniør G. Sætersmoenfyller den 28. januar 60 år.
Gotfred Sætersmoen er født i Elverum i 1871 og fikk
sin ingeniørutdannelse ved Kristiania tekniske skole hvor
han tok eksamen på bygningslinjen 1891. Senere studerte
han ved den tekniske høiskole i-Zirich som han forlot
1895. Sin ingeniørpraksis fikk han i Statens kanalvesen
hvor han arbeidet til 1907. Her har han innlagt sig
megen fortieneste ved istandbringelse av de såkalte
summasionskurver, et meget verdifullt hjelpemiddel ved
hydrotekniske undersekelser. I 1907 startet han sammen
med kanaldirektør Sætren et privat hydroteknisk kon
sulentkontor, hvor blandt annet utarbeidedes de fore
løbige planer for Nore kraftanlegg. "Senere trådte
Sætersmoen i samarbeide med- ingeniør Max Graff. Han
har hatt i opdrag planleggelse av flere store vannbyg
ningsarbeider, blandt annet kraftanlegg på Island og
elektrisitetsforsyning for Færøiene. I den senere tid har
ingeniør Sætersmoen planlagt og ledet utførelsen av et
mindre kraftanlegg for et hvalfangstselskap på Syd-
Georgia. Dette er verdens sydligste kraftanlegg. ;
Ingeniør Sætersmoen har ved sitt virke som vann
bygningsingenior opnådd høi anseelse i vide kretser og
blandt ingeniører er han en avholdt kollega. ;
Ingenior Ingemann Torp, tidligere avdelingsingeniør
ved B. E. V., er aånsatt/ som sjefingeniør for Skandi
naviske kabel- & gummifabriker A/S.
29. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD 47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
