Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 12. februar 1931 - Rørnetts beskyttelse mot rust, av N. Haavardsholm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved anlegg av et avsyringsanlegg skulde hovedlednin
genes og fordelingsnettets ledningsevne holdeg: effektiv,
resp. tør ventes at eldre ledningers vannføringsevne igjen
vokser. ; | |
De foran regnede utgifter for redusert ydelse skulde
således innvinnes helt. ( j
" Utgiftene til opstakning av stikkledninger vil likeledes
falle bort. Da en stor del av ledningene allerede er meget
medtatt, skal man av forsiktighetshensyn kun bringe halv
delen av det herfor beregnede beløp i regning.
Stikkledningene behøver man ikke skifte ut så ofte, da
de fremtidig bare blir utsatt for angrep utenfra. Anslåes
levetiden derved kun forlenget fra 20 til 25 år, spares
årlig istedenfor det foran beregnede beløp (avskrivnings
kvote 0,0195) kr. 20100 — 720000 x 0,0195 = ca. kr.
6100. | | É
Ved disse antagelser reduseres den årlige besparelse til:
I denne sum er intet hensyn tatt til rørledningene inne
i våningshusene og i industrielle bedrifter, for ikke å nevne
de ulemper og utgifter som rusten medfører ved vannets
benyttelse i industrielle bedrifter og i private hjem.
Mot de innvunne besparelser står utgiftene ved bygning
og drift av avsyringsanlegget. — ;
- Disse beløper sig her til:
Den årlige nettobesparelse skulde efter dette bli kr.
13 800, eller anlegget skulde allerede ha betalt sig efter ca.
3 års forløp. !
Beskrivelse av avsyringsanlegget.
Efter grundig overveielse valgte man her et avsyrings
anlegg av systemet ,, Riwag”, en type som Porsgrunn vann
verk også har anskaffet og montert. Ä
Skemalisk fremstilling av, R/WAS ” !
avsyringsan, /ør J/apø’ypr vannverk.
|
: S.
’ £lektro beis.
: F ——L,
. Halklager. | —
- d ,
: : - enrd
EEE EEEEEEEE
FEE PPSI ETAED pa prra
: — a r
r”’”" Kaltvana, ——’*’—__ |ea p| |
s l
Fn s ] |
Kæ ] ! tep | )
Merfe S
7r H K
:kdo h A |
ra å | » i /
V m g H
H ( | å |H
— | HH oM Ip å m
| Lf É
% //;/II KM
A MADA Wk”KUAAAK
SAAARA mr MØ ”,-,/////ØA Vta
e P c K Å -: % æ P EEa Wa
. i
| TT e
; H
1 ; Å + a
vI Å a
l 3
: W.u—.—...q SR TP RPPEEPPPF EPPTERPELÖTR PPPP PTTIPTTT P T %
å—Råvenn
—|S ö |TTÅ > Avsyret vann
i Dipfarens Yryk » :
; blanderör 4 -
Fig. 1;
FHovedledningenef.
MSeD 2 an kr 2000
Fordelingsnetths
e rrSar . L
Tm n » O 100
Opstakhing. . M LL D A enn I 100
Utskiftnilg sossctoseseeeserese
rrrrrrrrrrrtrtr 1 7100
Tilsammen D T A e KE P00
Tilbygning til pumpestasjonen -for avsyrings-
anlegget .ossscsssererrerer
errerrrrrr0nn KF. 10 000
Avsyringsanlegg .<osssesesrsrsersssr
esesnr0n 37 20 000
Anleggsutgifter s..sssscsseseerere r sssr0 00 KE. 35000
e — Driftsutgifter: ’
Forutsatt kalkforbruk 0,02-kg kalk pr. m? vann
ved et årlig forbruk av 4 mill. m,? trenges 80 t ”
kalk å kr. 80,00 pr. 1000 kg =............ kr. 6 400
Andel driftsutgifter ..ssssssssssser
sorrrrr » - JI00
Forrentning og amortisasjon ................. » 2600
’TilsamiNeN o..s.ssossososesssee
tsessse0r r KT. I 500
c
Leipzig har også anskaffet avsyringsanlegget av samme
system.
- Stavanger var den første by i Norge som gikk til anskaf
felse av et slikt anlegg, og i Sverige er det såvidt bekjent,
kun et avsyringsanlegg, et Biicher-anlegg, i drift.
Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av anlegget. Det
består av en stor lukket beholder, ,,metteren”, 3 m diam.
ca. 7 m høi konstruert for 9 atm. driftstrykk, nedentil
konisk utformet. I denne opløses kalken, så man får mettet
kalkvann. En mindre åpen beholder, ca. 1,4 m diam. og
3 m høi, tjener til leskning av kalken og til beredning av
kalkmelken. Disse beholdere sees på fig. 2, som viser et
billede fra transporten frem til pumpestasjonen.
Anlegget er konstruert for desaktivering av ca. 1800 m?
pr. time ved et innhold av 7 mer fri kullsyre pr. I og et
CaO-overskudd på 10 megr pr. I. — Stokkavannets innhold
av fri CO, er for tiden kun ca. 2 mgr pr.1, men vil til andre
årstider muligens være større. |
I ,,metteren” kan der fylles kalkmelk inneholdende ca.
2000 kg CaO ad gangen. Denne mengde rekker til for
avsyring av ca. 100 000 m? vann ved de ovenfor gjorte
antagelser.
Betjeningen av anlegget arter sig som felger: Anlegget
settes ut av drift ved å stenge ventilene i forbindelsesled
ningene med stigerøret (ventilene 1, 2 og 3 i fig. 1) og åpne
luftventilen 23, så beholderen blir uten overtrykk.
Tilberedning av kalkmelk
skjer ved at der porsjonsvis fylles 5 å 600 kg brentkalk i
den i siloen nedsenkede beholder, der er forsynt med hul
ler
i bunnen. Beholderen er først blitt fylt med vann’ til
A (fig. 1). Efter at kalken er fylt i, åpnes ventilene i det
nedre kretsløp og pumpen C settes i gang, hvorpå der lang
somt nedenfra fylles vann i siloen. Når siloen er fylt til
overløpg B, stenges ventilen i nedre krets og øvre krets
åpnes, $å kalkmengden stiges ut fra den øvre del av siloen
og pumpes inn i den nedre. Når man på denne måte har
fått lesket all kalken og fått en jevn kalkmelk, pumpes
denne inn i ,,metteren” gjennem det i denne anbragte
centralrør. Dette skjer efter at slammet først er avtappet
gjennem bunnløpet og ,,metteren”” som foran nevnt satt
ut av drift og avlastet. -
Det gjennemhullete kar i kalkleskningssiloen kan heises
op av denne ved hjelp av en ,,Demag” elektroheis, hvorefter
kalkavfallet fra leskningen- fjernes. Elektroheisen tjener
også til å heise kalken op til kalklageret på topp av desak
tiveringsanlegget. | |
*Mettet kalkvann
fåes ved å åpne ventilene på begge sider av venturirøret
i stigeledningen. Differenstrykket her driver råvannet op
gjennem kalkmelken. Før ventilen i ledningen som fører
mettet kalkvann til stigeledningen åpnes, tappes vannet
fra topp av beholderen av gjennem overløpet, ventil 19,
så lenge til den ønskede metningsgrad, 120%—130? er op
nådd, samtidig som der undersøkes om vannet er klart.
Ventil 19 lukkes, eventuell luft i beholderen slippes ut.
Anlegget settes i drift ved å åpne ventil 3 i røret til diffe
renstrykkblanderøret (venturirøret).
Å :
. i
LE n
: RRR ’ - - R 45 >
ln n p . a
LJT E EØ/ LA
ØTpAÅvså e Z ? l VR å
o edd Iå Ku > p RT eER ee ERR E nerngpn |m Å
: B e a +KE
—0 MMS
E= I V / t l 7
el. x ; / z R g - % f ?
S9T ln : 7% E epÅ9 R t e KR Zn»;
":*,*-*"3’&’-. |et
o T
> LLA ER S 1M
Rn 4 R s 538 — S e? — t RER ; t V
eR p Vm F A RRR Cra soar ” *o e ” ” ;
v ; ; 00n Å F 8 E ; Ø
” E | v
. % Å wd
; : . 544
u a sa A Å : L"”’Z’w L La /
M TR EI gd N / ; PSI
ERE 1 A É
Fig. 2
12. februar 1921 TEKNISK UKEBLAD 65
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
