Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 12. februar 1931 - Rørnetts beskyttelse mot rust, av N. Haavardsholm - Skibsbygningen i Norge 1930, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.Doseringen
reguleres efter råvannets kullsyreinnhold ved innstilling av
reguleringsventilen (25), så det ønskede kalkoverskudd nåes.
. Hvis den anvendte kalk vanskeliggjør opnåelse av klart
kalkvann, kan råvannet istedenfor å føres inn på toppen
av metteren, føres inn i centralrøret. Metningen bevirkes
da ved at ’der pumpes kalkmelk inn i dette rør ved hjelp
av pumpen D. . Pumpens ydelse innstilles efter behov ved
anbragte reguleringsventiler.
Ved hjelp av venturirøret i stigeledningen reguleres
mengden av kalkvann automatisk efter den til enhver tid
gjennemstrømmende vannmengde.
Kontroll av anlegget.
Det avsyrete vann prøves regelmessig, og om nødvendig
reguleres tilsetningen ved hjelp av reguleringsventiler.
Metningsgraden av kalkvannet vises automatisk ved den
i avløpsrøret for mettet kalkvann anbragte elektriske mot
standsmåler E ved hjelp av et av ,,Zeta”, Oslo, levert
viserinstrument, direkte inndelt i grader, visende hårdheten
av vannet.
Ved hjelp av et relæ, levert av samme firma, overføres
signaler til betjeningsstasjonen i byen, når en bestemt
metningsgrad under- resp. overskrides.
Metteren er forsynt med en rekke prevekraner i for
skjellig høide, så man kan undersøke vannets beskaffenhet
i forskjellig høide i samme. -
Vannundersøkelser.
For lettvint å kunne foreta de nødvendige analyser for
bestemmelse av innhold av fri kullsyre
i råvannet, dettes
hårdhet, kalkvannets metningsgrad og kalkoverskuddet i
det avsyrete vann, har Riwag levert de nødvendige appa
rater, indikatorer og titrervæsker. :
Undersøkelse på fri kullsyre
skjer ved titrervæske av 2,41 sodaopløsning med phenol
indikator (phenolphtalein 1:1005. ’
Den 200 cm3 rummende titrerkolbe fylles med det vann
som skal undersøkes, hvorpå tilsettes 2—3 dråper phenol
indikator 1:100. Derpå titreres med 2,41 sodaopløsning
inntil den dannede rosafarve holder sig i 5 minutter. Ar
vendte cm? gange 5 angir kullsyreinnholdet i mg pr. liter.
Kalkvannets metningsgrad.
I et prøveglass fylles 100 cm kalkvann, hvorpå tilsettes
nogen dråper phenolindikator 1 : 1, som farver vannet rødt.
Under stadig rystning tilsettes dråpevis en titrervæske
bestående av HCI 13, inntil den rede farve forsvinner og
væsken blir farveløs.
1 cm? anvendt titrerveske svarer til 10 tyske hårdhets
grader. Kalkvannet skal ha en hårdhet som svarer til et
forbruk av 12—13 cm3 HCI 13.
Det ubehandlede vanns karbonathårdhet
finnes ved til 100 cm3 vann ferst å tilsette nogen dråper
helianthin, som farver vannet gult, hvorpå der ved stadig
rystning titreres dråpevis med HCI 1,3 inntil den gule
farve slår om i orange. 1 cm anvendt titrervæske tilsvarer
1 tysk hårdhetsgrad. :
Det avsyrete vann.
1. Bestemmelse av kalkoverskudd.
100 cm? avsyret vann tilsettes nogen dråper phenol
indikator, hvorved vannet, hvis det er alkalisk, farves rodt.
Under stadig rystning titreres med HCI 1,3 til :den rede
farve forsvinner og v&sken blir farvelos. 1 cm? titrerveske
svarer til 10 mg CaO-overskudd pr. liter. Overskuddet i
det avsyrete vann må ikke overskride 15 mgr pr. I = 1,5
cm? tilsetning.
2. Bestemmelse av karbonathårdheten.
Det foran på kalkoverskudd undersøkte vann tilsettes
nogen dråper helianthin, som farver blandingen gul. Der
titreres med HCI 1,3 til farven slår om i orange. 1 cm?
anvendt titrerveske angir 19 karbonathårdhet. —
Avsyringsanlegget som er levert av A/S Riwag i Duis
burg a/Rh. gjennem representanten Jens Rolfsen & Søn
A/S, Oslo, blev satt i drift i november 1930, og har siden
fungert upåklagelig. Til å begynne med anvendtes et
kalkoverskudd på optil 10 mg pr. 1. Overskuddet er nu
redusert til 0,3—0,5 mgr pr. liter.
En nylig foretatt undersøkelse av Stokkavannet viste
en vannstoffeksponent pH på 6,8 og samtidige undersø
kelser i. rørnettet en sådan på over 9,6. Kalkoverskuddet
var da ennu over 10 mg pr. liter.. .
Der anvendes for tiden almindelig brent kalk fra et
herværende ’kalkbrenneri.
SKIBSBYGNINGEN I NORGE 1930
Norges skibsbygning gjennem de senere år må foruten
på bakgrunn av de sosiale forhold også sees i skyggen av
den norske handelsflåtes veldige utvikling og i lys av hval
fangstens eventyrlige opsving.
De lange lennskamper som inntil 1929 holdt rederne
borte fra de norske verfter, blev avløst av 2 års arbeidsfred
med stigende beskjeftigelse, men de usedvanlig slette tider
på verdensmarkedet har virket tilbake på verftene, som ni
atter står overfor innskrenkning og opsigelse av arbeidere
og funksjonærer. Også reparasjonsverftene får føle at
rederne utsetter istandsettelsen av sine fartøier i påvente
av situasjonens utvikling. Det kan i denne forbindelse
nevnes at ca. 8%/, av verdens handelsskibstonnasje for
tiden er oplagt. | !
Handelsflåtens enorme vekst, bare i løpet av forrige år
med ca. 500 000 bruttotonn fra 3,3 til 3,8 millioner, altså
en økning av vel 15 %,, har skaffet arbeide til tusener uten
landske arbeidere og beskjeftigelse for en rekke utenlandske
bedrifter; men selv om en del utrustningsgjenstander er av
norsk fabrikat, så er selve skibsarbeidet praktisk talt gått
våre verfter forbi. Der er nemlig ved norske verfter, når
man medregner alle fartøier ned til 25 bruttoregistertonn,
i 1930 bygd 53 843 bruttoregistertonn. Antallet nybygde
fartøier i hjemlandet er 53 og antallet i utlandet bygde 80.
Middelstørrelsen for hjemmebygde fartøier i 1930 er derfor
1015 tonn, og for de i utlandet bygde norske fartøier i 1930
ca. 5300 tonn. e
På 3 undtagelser nær er de norske verksteder ikke i
stand til å bygge de fartøityper som våre redere har spurt
efter, og de fleste er først og fremst efter datidens engelske
opfatning, anlagt som reparasjonsverksteder. I en artikkel
iN. H. & S. T. (22. desember 1930) fremholder direktør
Moe, Moss, at våre skibsverfter ved hielp av lån på rimelige
vilkår burde benytte nedgangstiden til å ruste’ for konkur
ransen om nybygninger ved å anlegge de levedyktige bedrif
ter for bygning av større tonnasje. — j A
Det vilde i så fall kun bli spørsmål om et par verfter
på østlandet og Bergens forenede verfter. De øvrige verfter
vil nu som før være henvist til å livnære sig ved reparasjons
arbeider. Det er også et spørsmål om ikke også verftene
likesom rederne foreløbig bør se tidene an.
Det som ikke minst har vært bestemmende for de siste
års fremgang, er hvalfangsten, såvel gjennem ominnred
ningsarbeidene på kokeriene som ved nybygning av hval
fangere. Også for det kommende år vil jo hvalfangsten gi
verftene en del beskjeftigelse; men man ber vel ikke se
bort fra at disse arbeider har kulminert. Man må anta at
fremtidens hvalfangst vil legges an efter andre linjer, med
mindre anskaffelse av nytt materiell og mere rasjonell
utnyttelse av det forhåndenværende materiell og nye meto
der for utnyttelse av hvalen, i alle fall efter linjer som gir
mindre beskjeftigelse for verftene enn hvad der i de senere
år har vært tilfelle. |
Av hvalfangere er der i 1930 bygd tilsammen 24 med en
samlet tonnasje av 6279 bruttoregistertonn, fordelt på
folgende verfter: i |
A/S Nylands verksted: Brutto tonnasje
;, Kometje”, Irvin & Johnsen Itd., Cape Town 252 tonn
,,Koeberg”, Er K) S 252 ”
,,Foca”, Comp. Arg. d. Pecha, Buenos Aires... 282 ,,
,,Busen 10”, A/S Teonsberg hvif., Tensberg.... 374 ,,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
