Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 12. februar 1931 - Fra Finnmarken - Omsetningen elektrisitet-vannstoff efter Lawaczeck, av Carl Fred. Holmboe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRA FINNMARKEN
Fra Porsanger skrives til «Teknisk ukeblad» bl. ’a.:
Karasiokveien er i hest ferdigplanert så langt som til
nordenden av Igii-javre (Natvannet). Man regner at den
vil være ferdig frem til Karasiok om 2 år, idet der gjen
står en strekning på en 4 mil. :
Når denne vei blir ferdig vil man kunne bile de 250 km
fra Hammerfest til Karasiok, kun avbrutt av en ferietur
over Kvalsunnet. Dessuten er der allerede en bilferje
over 2 elver like nord for Lakselv ved Porsangerfiordens
bunn. = - L
Man har kjørt veien med bil i hele vinter.
Interessen omkring gullgravningen var stor i hele
fjor, og blir neppe mindre i år. Foruten de selskaper
som drev gullgravning i storre stil var det en hel del
skjerpere og prøvetagere påferde, helt til sneen kom.
Mange av de tatte prøver har vist sig verdiløse, men
enkelte har /gitt gode resultater. Interessen koncentrerer
sig særlig om traktene omkring Karasjokkas og Anar
jokkas øvre løp, samt Beivasgedde. |
Der sporres efter norske firmaer som leverer spe
sielle’«gullgraverredskaper». Et sådant må kunne ’på
regne betydelige leveranser, skrivesder, til slutt.
OMSETNINGEN ELEKTRISITET
VANNSTOFF EFTER LAWACZECK
Av dr. ing. Carl Fred. Holmboe.
Man har anmodet mig om en uttalelse i anledning
Dr. Lawaczecks projekt for energioverforing, basert på
heikomprimert vannstoff, fremstillet ved den såkalte
trykk-elektrolyse-metode. | S
Spørsmålet er så omfattende at det er meget vanske
lig i en kort tidsskriftartikkel å behandle det ennogså
tilnærmelsesvis uttømmende. Det berører ved vårt nu
værende kjennskap til elektrolyse ikke alene rent viden
skapelige spørsmål, men også i særlig grad driftstekniske
og økonomiske spørsmål. )
For å begynne med trykk-elektrolysen, så er denne
ikke av nogen ny dato, idet forskjelige forskere har
arbeidet hermed i de siste 25. år. » Til daglig har man,
mig bekient, ikke fremstillet et eneste praktisk brukbart
trykk-elektrolyse-apparat. —
Det har veert påstått at den elektrokiemiske virk
ningsgrad ved disse apparater er så meget høiere enn
ved de såkalte atmosfeeriske apparater, der kun arbeider
med nogen få centimeter V.S. trykk. Denne påstand har
ikke vært bevist, og jeg henviser dessangående til pro
fessor Leblanc’s utmerkede arbeide: Lehrbuch der Elek
trochemie» 1922.. Tvertimot viser det sig at hvis man
utfører de sammenlignende eksperimenter ensartet, så er
den elektrokiemiske virkningsgrad ialfall for trykk mel
lem 0 og 100 atm. uforanderlig. Jeg henviser i denne
forbindelse til mitt arbeide: «Ueber den Einfluss des
Druckes auf das Spannungspotential der elektrolytischen
Wasserspaltung bei konstanter Temperatur». (Zeitschrift
fiir Elektrochemie, nr. 2, 1928). Sr
Når der har vært påvist en tilsynelatende forbedring
i den elektrokjemiske virkningsgrad, så har man alltid,
hvor kontroll har forekommet, kunnet tilbakeføre denne
på fenomener, der
’ ikke har noget med den elektro
kiemiske virkningsgrad å gjøre. Den såkalte tilsyne
låtende motstandsølining av elektrolyter (der opstår der
ved at de ved elektrodeflaten utviklede ikke elektrisk
ledende gassblærer dekker elektrodeflaten og hindrer
strømovergang) reduseres naturligvis proporsjonalt med
trykket, så ’her skulde man ha en teoretisk fordel for
trykk-elektrolysen.
Denne opveies midlertid derved at man ved trykk
elektrolyse må arbeide med betydelig høiere spesifike
stromkoncentrasioner enn ved atm. apparater, av hensyn
til de små dimensjoner der er betinget av det høiere
trykk. Ved de av mig konstruerte apparater ledes gass
strommen bort fra det effektive elektrokyt-tverrsnitt,
hvorved virkningen av den såkalte tilsynelatende mot
standsøkning praktisk talt helt elimineres. a
En annen side ved de såkalte trykk-elektrolysører er
at deres strømutbytte er påtagelig lavere enn ved atm.
apparater av unipolar type.*) Ved de sistnevnte er
strømutbyttet praktisk talt 100 %. Ved trykk-elektroly
sører derimot, synes strømtapet å være ganske betydelig.
Det karakteristiske ved et stort stromtap (vagabon
derende: strommer der ikke deltar i gassproduksionen)
er at apparatets klemmespenning derved synker og dette
misopfattes derhen at økonomien forbedres. Baserer man
derfor sin økonomiberegning på den målte spenning
alene, vil man komme til meget gunstige resultater, der
intet har med det virkelige forhold å gjøre. Forklaringen
herpå er helt enkelt den, at hvis man kortsluttet appara
tet helt, vilde klemmespenningen synke ner til 0. ’ Kort
sluttes apparatet delvis ved vagabonderende strømmer,
vil spenningen ha en høiere verdi enn 0, og hvis der
ingen vagabonderende (kortslutnings) strømmer finnes,
vil spenningen motsvare det virkelige spenningsforhold
i elektrolyten. . MS
Resultatet
er således det, at man idag -bør være klar
over at den elektrokiemiske virkningsgrad er den samme
under ellers samme forhold for trykk-elektrolyse som
for atm. elektrolyse. Det sporsmål som stiller sig er da:
Er det andre forhold der taler for anvendelse av trykk
elektrolyse? | | ;
Hertil kan der naturligvis svares at et kompressor
anlegg for komprimering av den under atm. trykk frem
stillede gass bortfaller ved trykk-elektrolyse. Dette be
tyr for et trykk av f. eks. 200 atm. en kraftbesparelse
av 250 Watt/h pr: m” vannstoff. For å kunne beregne
dette talls betydning for totaløkonomien
må man bl. a.
kjenne nøiaktig kraftforbruket ved trykk-elektrolyse og
ved atm. elektrolyse, basert på samme driftsforhold.
Dr. Lawaczeck opgir forbrukstallet for sin trykk-elektro
lysor til 4,2 kW/time pr. m? vannstoff. .Dette tall, som
mig bekjent ikke er bekreftet av utenforstående kyndige
iolk, er formentlig enten basert på en for lav apparat
belastning eller på feilaktig .måling av spenningen. Jeg
tillater mig derfor inntil videre å betvile tallets riktighet.
Ved’ siden av Dr. Lawaczeck har en annen tysker,
Dr. Noggerath, arbeidet med trykk-elektrolyse. 1I 1928
offentliggiorde Noggerath endel tall i «Zeitschrift des
Vereins deutschér Ingenieure», hvorav .Xfremgår at kraft
forbruket ved hans trykk-elektolysorer var 6,8 kW/time
pr. m? vannstoff ved 2000 Amp. Som sammenligning skal
ieg meddele at en av mine celle-konstruksioner fra 1922,
der likeledes arbeider med 2000 Amp. strømstyrke, har
et kraftforbruk av 44 kW/time pr. m? vannstoff. Man
får da følgende tall:
Atm. spaltnings- Trykk
apparater spaltning
Energiforbruk pr. m5 Ha i kW/h — |
(204 6760 mmm trykk) ..........” 44 6,8
Kompresionsarbeide under forutset- = - !
ning av vannstoffkompresion (til
200 atlll. ocsossross
sreserse es 0,25 0,0
V 4,65 6,8
Herav fremgår at med hensyn til de tall man kjenner
står trykk—ä?ktrolysen vesentlig tilbake for den atm.
elektrolyse, selv når man legger til kompresjonsarbeidet.
Resultatet herav skulde da være, at hvis man vil over
føre større energimengder i form ”av vannstoff, så er
det med hensyn til kraftforbruket gunstigere å benytte
sig av atm. spaltningsapparater og kompressorer enn av
trykk-elektrolyseanlegg uten kompressorer. |
Det annet spørsmål der melder sig er lønnsomheten
ved transport av gassmengder å anvende høit trykk eller
) Ved de bipolare typer kan strømtapet være over
10 .
68 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
